W.C. Fields

US-amerikansk komiker

William Claude Dukenfield (født 29. januar 1880, død 25. desember 1946), kjent som W.C. Fields, var en amerikansk komiker, skuespiller og sjonglør.

W.C. Fields
Født29. jan. 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Darby (Pennsylvania, USA)
Død25. des. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Pasadena (California, USA)
BeskjeftigelseFilmskuespiller, teaterskuespiller, skuespiller, komiker, kabaretartist, manusforfatter, sirkusartist, filmregissør Rediger på Wikidata
Partner(e)Carlotta Monti
FarJames Lydon Duckenfield[5]
MorKate Spangler Fenton[5]
NasjonalitetUSA
GravlagtForest Lawn Memorial Park
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år18981946
Nettstedhttps://www.wcfields.com/
IMDbIMDb

Oppvekst rediger

I senere intervjuer hevdet Fields selv at han rømte permanent hjemmefra som elleveåring, etter et voldsomt slagsmål med sin far, og videre at han i mange år levde som sulten vagabonde. Intervjuer med komikerens søster tyder imidlertid på at han hadde en mer stabil oppvekst enn hva han selv hevdet, og at han flyttet hjemmefra først i slutten av tenårene.[6] Ifølge Fields' barnebarn, Roland J. Fields, er det imidlertid riktig at Fields ofte kranglet med sin far i oppveksten.[7] Hva som også er hevet over enhver tvil, er at Fields' familie ofte gjennomgikk skrale tilstander økonomisk; faren jobbet hovedsakelig som frukthandler, noe som ikke alltid var økonomisk fruktbart.

Tidlig karriere rediger

Fields' store barndomsdrøm var å bli verdensberømt sjonglør, noe han lyktes med. Allerede som 21-åring i 1901 dro han på turné som sjonglør i Europa, hvor han opptrådte på Buckingham Palace.[8] En av faktorene som angivelig bidro til Fields' popularitet som sjonglør var at han stadig tilføyde morsomme kommentarer og replikker mens han opptrådte, noe som dannet grunnlaget for hans senere karriere som komiker. I 1915 opptrådte Fields for første gang som del av den berømte teatertroppen Ziegfields Follies, som han fortsatte med i de neste seks årene. Sin største triumf på scenen opplevde Fields imidlertid da han medvirket i stykket PoppyBroadway 1923-24.[9]

På film rediger

Fields ankom filmen allerede i 1915, da han spilte hovedrolle i et par korte stumfilmer. Det tok imidlertid nesten ti år før han medvirket på film igjen; i 1924 fikk han kontrakt hos Paramount, og hos dem spilte han større roller i flere lengre filmer i de neste fire årene, blant dem en film regissert av D.W. Griffith.[10] Sitt store gjennombrudd på film fikk Fields imidlertid først etter talefilmens inntog i Hollywood; i 1932-1933 skrev og spilte han hovedrolle i fire kortfilmer hos Mack Sennett. Blant disse er kanskje den surrealistiske The Fatal Glass of Beer mest kjent i dag. Fields fikk deretter ny kontrakt hos Paramount, hvor han laget en rekke helaftens filmer som for alvor etablerte ham for kinopublikum: You're Telling Me! (1934), It's a Gift (1934), The Man on the Flying Trapeze (1935) samt Poppy (1936) ble alle store favoritter hos publikum. Fields skrev som regel sine synopsis og egne dialoger for filmene selv. I denne perioden medvirket han også i en filmatisering av Charles Dickens' roman om David Copperfield, med Fields som Micawber. På grunn av stadig sviktende helse forårsaket alkoholisme forsvant så Fields fra rampelyset i 1937. Han returnerte året etter, denne gangen som komiker i radio, hvor han angivelig skal ha oppnådd sin største popularitet. Suksessen i radio førte til en kontrakt hos filmselskapet Universal, igjen med Fields som hovedrolleinnehaver; You Can't Cheat an Honest Man (1939), En jomfru på galeien (1940) med Mae West, The Bank Dick (1940) og Never Give a Sucker an Even Break (1941) utgjorde atter en serie klassiske komedier. Samtidig ble imidlertid Fields' helse gradvis forverret, noe som førte til at han i sine siste år kun medvirket i småroller på film, samt i radio.

Privatliv rediger

Som komiker framsto Fields oftest som en misantrop og kyniker, og han pleide å leve opp til dette ryktet også under intervjuer og personlige framtredener. Et sitat som er blitt tilegnet Fields lyder: «A man who hates dogs and children can't be all that bad.» Nære bekjente av Fields har dog i ettertid hevdet at Fields var en langt mer mangsidig person enn hans rykte tillot ham å innrømme, som kunne være både generøs og sårbar. Fields giftet seg som 20-åring i august 1900, med Harriet Hughes; paret ble separert i 1907 og møttes sjeldent etter dette,[7] men ble aldri formelt skilt og opprettholdt korrespondanse gjennom brevveksling. Fields fikk to sønner: en av dem med Harriet, William C. «Claude» Dukenfield, født 1904, og William Rexford Fields Morris, født 1917, med sin daværende kjæreste Bessie Poole.[7] Fields var kraftig alkoholisert store deler av livet. Han var en overbevist ateist, og ønsket å testamentere deler av sin formue for å opprette et college uten religionsundervisning, uten at prosjektet ble realisert.[11][12]

Filmografi (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som W.C. Fields, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/WC-Fields, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121867506[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som W. C. Fields, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fields-w-c[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som W.C. Fields, Find a Grave-ID 1148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://www.thecanteen.com/fields.html
  7. ^ a b c Imdb.com: W.C. Fields - Biografi
  8. ^ https://www.hsp.org/blogs/question-of-the-week/what-was-wc-fieldss-real-name
  9. ^ Internet Broadway Database: Poppy
  10. ^ http://www.imdb.com/title/tt0016308/?ref_=fn_al_tt_1 Imdb.com: Sally of the Sawdust (1925)
  11. ^ James Curtis (2003). W.C. Fields: A Biography (engelsk). Alfred A. Knopf. s. 472-75. ISBN 0-375-40217-9. 
  12. ^ Simon Louvish (1999). Man on the Flying Trapeze: The Life and Times of W.C. Fields (engelsk). Faber & Faber. s. 474. ISBN 978-0393318401. 

Eksterne lenker rediger