Wikipedia

Margrethe Parm

lærer og speiderleder

Juline Margrethe Parm (født 18. oktober 1882 i Kristiania, død 29. oktober 1966 i Oslo), var en norsk lærer, speiderleder og fengselsdirektør.

Margrethe Parm
Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum
Født18. okt. 1882[1]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død29. okt. 1966[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseLærer, politiker, speiderleder, fengselsdirektør Rediger på Wikidata
Embete
PartiKristelig Folkeparti
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[2]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull[3]

Familie rediger

Hun var datter av kontorfullmektig Carl Olaf Parm (1856–1912) og Helga Margrethe Johannesen (1857–1926).[4]

Barndomshjemmet var i Sofies gate 11 i daværende Kristiania, og Margrethe og den to år yngre søsteren Sophie vokste opp i et borgerlig hjem. En tredje søster døde bare et par år gammel.[5]

Utdannelse rediger

Margrethe Parm begynte i 1889 på Frøken Falsens pikeskole, som skiftet navn til Olaf Bergs pikeskole et år senere, da Olaf Berg overtok bestyrelsen etter frøken Maurer.[6] Skolen lå i St. Olavs gate, i en bygning som senere ble overtatt av Menighetsfakultetet.[7] På Olaf Bergs pikeskole fikk hun blant andre O. A. Grøndahl som sanglærer.[8] Etter middelskolen, som hun også gikk ved Olaf Bergs skole, ble hun gymnasiast ved reallinjen på Aars og Voss' skole,[9] og tok artium i 1902. Deretter studerte hun et år ved Universitetet i Oslo, før hun dro til Danmark i 1903. Der var hun guvernante hos en dansk familie frem til 1905.

Liv og virke rediger

Margrethe Parm var ungdomsleder og sosialarbeider, sekretær i KFUKs verdensforbund og direktør for Bredveit fengsel 1946–49.[10]

Lærer rediger

Margrethe Parm tok seminareksamen ved Nissen skole i 1910. Hun arbeidet deretter som lærer ved Nordstrand Middelskole frem til 1915. Da dro hun til USA på stipend fra KFUKs verdensforbund. Hun studerte et år ved KFUKs sekretærskole i New York, og tok eksamen der i 1916.[11]

Speiderleder rediger

Da hun kom hjem til Norge sommeren 1916 ble Margrethe Parm ansatt som landssekretær i Norges Kristelige Ungdomsforbund, med KFUK som sitt særlige ansvarsområde. I 1919 utformet hun sammen med Anne Katrine Bredvei den første norske speiderloven for kvinner, og i 1920 fant Parm at tiden var inne for en pikespeiderbevegelse. Sommeren 1920 arrangerte hun speiderleir for piker på Røldal, og 3. november 1920 ble Norges KFUK-speidere stiftet. Hun ble selv «speiderchef» for KFUK-speiderne. Stillingsbenevnelsen ble senere endret til «landssjef». Parm virket som speiderchef frem til 1927. Fra 1922 til 1923 var hun også redaktør for KFUK-speidernes blad. Hun engasjerte seg også i internasjonalt speiderarbeid, og ble «verdenssekretær» i januar 1927. Etter fem år utenlands vendte hun tilbake til Norge, og fortsatte sitt virke innen KFUK-speiderne. I 1936 ble hun ansatt som speiderkonsulent. Margrethe Parm forble engasjert i speiderbevegelsen livet ut.[12]

Fengselsdirektør rediger

I 1946 ble Margrethe Parm konstituert som direktør ved Bredtveit kvinnefengsel. Stillingen var blitt utlyst da Aaslaug Aasland ble utnevnt til statsråd. Det var i alt ti søkere til stillingen.[13] Parm satt i direktørstillingen til 1949.[14][15]

Politiker rediger

Parm gikk inn i politikken etter at krigen var slutt i 1945. Hun ble valgt inn i Oslo bystyre som representant for Kristelig Folkeparti, og satt i bystyret og formannskapet fra 1945 til 1947.[16][17]

Andre verv rediger

Fra 1945 til 1954 var hun medlem av Frogner menighetsråd; en del av denne perioden var hun også menighetsrådets formann. Parallelt var hun medlem av Oslo bispedømmeråd, og ble også formann for bispedømmerådet en periode. Fra 1949 til 1957 satt hun som medlem i Det Frivillige Kirkeråd. I 1948 ble hun medlem av Oslo bispedømmeråds komité for kvinnelig arbeid i kirken.[18]

Bibliografi (utvalg) rediger

Margrethe Parm utga en rekke skrifter og bøker, blant dem en biografi om Louise Isachsen, som var Norges første kvinnelige kirurg og som døde i 1932. På begynnelsen av 1950-tallet kom de fire erindringsbøkene Vår i sol og regn, Veien går videre, Målet i sikte og Smått som blir stort.

Æresbevisninger og minnesmerker rediger

Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1945.[19]

Veien Margrethe Parms vei i Oslo er oppkalt etter henne.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 1. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ nbl.snl.no, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Margrethe Parm – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  5. ^ Parm, Margrethe (1950). Vår i sol og regn. Oslo: Lutherstiftelsen. 
  6. ^ Parm, Margrethe (1950). Vår i sol og regn. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 132. 
  7. ^ Parm, Margrethe (1950). Vår i sol og regn. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 123. 
  8. ^ Parm, Margrethe (1950). Vår i sol og regn. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 142. 
  9. ^ Parm, Margrethe (1950). Vår i sol og regn. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 18. 
  10. ^ Knut Are Tvedt, red. (2000). «Margrethe Parms vei». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 274. ISBN 82-573-0815-3. 
  11. ^ Brodal, Anne Margarethe (red.) (1962). For Herren vil vi bygge: festskrift til Margrethe Parm på 80-årsdagen. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 97. 
  12. ^ «Margrethe Parm - Speiderhistorisk leksikon». leksikon.speidermuseet.no. Besøkt 30. april 2017. 
  13. ^ Margrethe Parm direktør for Bredtveit. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 11. februar 1946. 
  14. ^ «Margrethe Parm – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  15. ^ Brodal, Anne Margarethe (red.) (1962). For Herren vil vi bygge: festskrift til Margrethe Parm på 80-årsdagen. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 98. 
  16. ^ «Margrethe Parm – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  17. ^ Brodal, Anne Margarethe (red.) (1962). For Herren vil vi bygge: festskrift til Margrethe Parm på 80-årsdagen. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 98. 
  18. ^ Brodal, Anne Margarethe (red.) (1962). For Herren vil vi bygge: festskrift til Margrethe Parm på 80-årsdagen. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 98. 
  19. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 30. april 2017. «01.07.1945 Parm, Margrethe: Sekretær Margrethe Parm, er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull» 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Margrethe_Parm&oldid=23520986»