Åpne hovedmenyen
Frogner kirke (Oslo)
Frogner kirke 1.JPG
Område Bydel Frogner, Oslo
Bispedømme Oslo bispedømme
Byggeår 1907
EndringerRestaurert i 1939
Arkitektur
Periode Jugendstil
Arkitekt Ivar Næss
TeknikkMur
ByggematerialeStein og teglstein
Kirkerommet
Plasser830
Beliggenhet

Frogner kirke
59°55′3″N 10°42′24″E
Frogner kirke (Oslo) på Commons

Koordinater: 59°55′3″N 10°42′24″Ø Frogner kirke ligger sentralt i Oslo ved Bygdøy allé. Den er en av de få kirkene i Oslo som ikke er frittliggende, men bygd inn blant byens leiegårder.

Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg menighet i 1897, og ble formelt opprettet 1. januar 1898. Tomt til et nytt kirkebygg ble allerede innkjøpt av Kristiania kommune i 1894. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen etter det store krakket etter høykonjunkturen i 1899, ble det bestemt at kirken ikke skulle ligge fritt på Gimlehøyden, men gis en meget mindre tomt, og innbygges i husrekken.

Innhold

BygningenRediger

 
Frogner kirke ved Bygdøy allé i Oslo ble opprinnelig reist som en frittliggende kirke i 1907. Foto fra ca. 1908.

Kirken ble tegnet av arkitekt Ivar Næss og innviet i 1907. Kirkens hovedfasade er utført i grov- og finhuggen granitt, mens de sekundære fasadene mot gårdsrommene er utført i pusset tegl. Kirken er i historisme.

Et kapell tilknyttet kirken ble i 1937-39 oppført etter tegninger av arkitekt Johan Meyer d.y.[1] Kvartalet omkring kirken – det såkalte Gimlekomplekset – ble oppført i årene 1916-25, ved arkitektene Harald Hals, Harald Aars og Lorentz Harboe Ree.

Frogner kirke er dekorert med flere skulpturer av Valentin Kielland. Klebersteinsrelieffet «Jeg vil gi eder hvile» var ferdig sammen med kirken i 1907, sammen med trefigurer av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge.[2] Bronseskulpturen av Kristus, plassert på utsiden i nisjen over frontvinduene, kom på plass i 1911.[3] Den kunstneren som har satt sterkest preg på utsmykningen, er Per Vigeland, sønn av Emanuel Vigeland og nevø av Gustav Vigeland. I 1945 malte han en ornamentfrise med symboler og engler på orgelgalleriets brystning, og fra 1947 ble kirken beriket med en serie store glassmalerier. Vigeland døde i 1968, og det siste glassmaleriet ble fullført av søsteren Maria Vigeland. I 1962 fikk kirken ny belysning, samtidig som det opprinnelige brystpanelet ble tatt bort. Frogner kirke har god akustikk og er mye brukt til konserter.

Organister[4]Rediger

KulturminneRediger

Frogner kirke er et kulturminne og har nummer 84203 i Riksantikvarens kulturminnebase.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon
  2. ^ Norske-kirkebygg.no
  3. ^ frognerkirke.no
  4. ^ Seim, Jardar (2018). Orgelfestuker Frogner kirke 4.-18 februar 2018. Oslo: Kulturrådet. 

Eksterne lenkerRediger