Noregs Mållag

interesseorganisasjon som fremmer bruk av nynorsk
(Omdirigert fra «Mållaget»)

Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4.–5. februar 1906 i Kristiania (som Norigs Maallag) for å fremme landsmål (senere nynorsk). Mållaget ble vedtatt dannet på målstevnet etter benkeforslag fra Johannes Lavik. Dagens navn er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig. Dagen etter åpnet landsmøtet til partiet Venstre der forslaget fikk flertall.

Noregs Mållag
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer970205942
Stiftet1906
LandNorge
HovedkontorOslo
Knut Markhus (1936; 1946), Peder Lofnes Hauge (2020)[1]
TjenesterNorsk Tidend, Nynorsk litteraturpris, Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris, Målprisen
AvisNorsk Tidend
Ungdomsorg.Norsk Målungdom
Antall medlemmer 15 682[2] (2023)
Nettstednm.no (nn)
Kart
Noregs Mållag
59°54′39″N 10°45′42″Ø
Antall medlemmer
År Bef. ±%
1918 8 730
1925 11 055 +26,6%
1931 9 280 −16,1%
1954 12 981 +39,9%
1959 15 921 +22,6%
1964 15 802 −0,7%
1969 13 320 −15,7%
1974 15 415 +15,7%
1979 19 164 +24,3%
1980 18 625 −2,8%
2013 12 164 −34,7%
2014 11 726 −3,6%
2015 12 022 +2,5%
2016 12 411 +3,2%
2017 13 240 +6,7%
2018 13 050 −1,4%
2019 13 581 +4,1%
2020 14 104 +3,9%
2021 15 483 +9,8%
2022 15 046 −2,8%
2023 15 682 +4,2%
Kilde: [3][4]

Ett år senere fikk organisasjonen gjennomslag, og Stortinget vedtok ordningen med obligatorisk sidemålsstil til artium med over to tredels flertall. Selv om målsak tradisjonelt var en venstresak, stemte 13 av 31 Høyre-representanter i Odelstinget for forslaget.

I arbeidsprogrammet fra 1921 ble det slått fast at «Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet», noe som var offisielt standpunkt for målbevegelsen til innpå 1970-tallet.[trenger referanse] I etterkrigstiden har organisasjonen i realiteten tonet ned tanken om at nynorsk skulle være det eneste skriftspråket i landet, og har markert seg mer i kampen for dialektbruk.[trenger referanse] Fra denne tiden kommer slagordet «Snakk dialekt, skriv nynorsk».

Organisasjonen utgir medlemsbladet Norsk Tidend og deler ut Nynorsk litteraturpris, Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris, Målprisen og målblomen. Noregs Mållag har ca. 15 000 medlemmer[når?].

Organisasjonen

rediger

Fylkeslag

rediger
  1. Aust-Agder Mållag
  2. Austmannalaget (Hedmark og Oppland bortsett fra Valdres)
  3. Buskerud Mållag
  4. Fylkesmållaget Vikværingen (Oslo, Akershus og Vestfold)
  5. Hordaland Mållag
  6. Karmsund Mållag (deler av Rogaland og Hordaland)
  7. Naumdøla Mållag
  8. Nordland Mållag
  9. Nordmøre Mållag
  10. Rogaland Mållag
  11. Romsdal Mållag
  12. Sogn og Fjordane Mållag
  13. Sunnmøre Mållag
  14. Telemark Mållag
  15. Troms og Finnmark Mållag
  16. Trønderlaget (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, bortsett fra Namdalen)
  17. Valdres Mållag
  18. Vest-Agder Mållag
  19. Yrkesmållaga
  20. Østfold Mållag
  21. Direkte innmelde lag

Direkte innmeldte lag, eller rett og slett innmeldte lag, er lag som er med i Noregs Mållag uten å være med i et fylkesmållag. I 2004 hadde disse lagene 103 medlemmer. Norsk Målungdom har rettigheter som et fylkeslag.

Yrkesmållag

rediger

Ledere

rediger

I 1982 ble «formann» endret til «leiar». Ettersom leder velges på alle ordinære landsmøter, har perioden fram til 2014 vært på ett år. Da ble styret og leder for første gang valgt for to år.

Hedersmedlemmer

rediger

Referanser

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger