Asbjørn Øverås

Asbjørn Øverås (født 4. april 1896 i Nesset, Møre og Romsdal, død 13. oktober 1966 i Trondheim) norsk skolemann, historiker og nynorskforkjemper. Han var rektor ved Orkdal landsgymnas 1923–38 og ved Trondheim katedralskole 1938–66.

Asbjørn Øverås
Født4. apr. 1896[1][1]Rediger på Wikidata
NessetRediger på Wikidata
Død13. okt. 1966Rediger på Wikidata (70 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Beskjeftigelse HistorikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

LivRediger

Begge foreldrene til Øverås jobba som lærere. Han fikk sin første lærerjobb i heimbygda Eresfjord bare 18 år gammel. Han tok så artium, jobba ei tid som journalist og noe som lærer. Han begynte på jusstudiet 1920, men avslutta på grunn av sjukdom og vendte tilbake til skolen.

I 1923 blei han styrer ved et nyoppretta privat landsgymnas i Follo i Orkdal, Orkdal landsgymnas. Han blei mag.art. i 1929, og dr.philos. i 1937 med ei avhandling om Bjørnstjerne Bjørnson og Romsdalen. I løpet av tida Øverås styrte Orkdal landsgymnas blei skolen kjent for gode resultater, og flere pedagoger besøkte skolen for å se på metodene som blei brukt. I 1938 tok han over embetet som rektor ved Trondheim katedralskole.

Under andre verdenskrig ble han av myndighetene forvist til Stavanger i åra 1942–1945, der han fikk ei rektorstilling. Etter krigen blei det av noen stilt spørsmål om han samarbeid med NS, noe han fant fornærmende da de hadde tvangssendt han vekk fra Trondheim av frykt for hans innflytelse og kontaktnett.[trenger referanse]

I 1946 søkte han et professorat ved Norges lærerhøgskole, men han blei ikke vurdert som kvalifisert til dette. Han fortsatte som rektor til 1966 samtidig som han hadde andre verv og skrev bøker. I 1952 feiret skolen 800-årsjubileum, til tross for at de hadde feiret 700-årsjubileum bare 35 år tidligere. Det var etter at Øverås under sine arbeider fant ut at skolen måtte være eldre en tidligere antatt.[trenger referanse] 38 år senere feiret skolen forøvrig 900-årsjubileum.

Øverås var i hele sitt liv aktiv i nynorskbevegelsen og var en de fremste talsmennene for nynorsk i Trøndelag.[trenger referanse] I perioden 1949–1952 var han formann i Noregs Mållag. I 1942 utga han en historiebok om nynorskbevegelsen, Norsk reising : til dei som er med og mot. Han var seinere skolerådgiver for Unesco i Indonesia.

Øverås er i dag mest kjent for sine skolebøker, forfatterskapet hans var stort og mangfoldig. Mest kjent er nok boka om norgeshistoria (Noregs historie) han skreiv for gymnaset sammen med John Midgaard . Første utgave kom i 1948, totalt kom den i sju utgaver. Han var også medforfatter i et historieverk for ungdomsskolen. Han var en periode leder for nordiske rektormøter og redaktør for Norsk pedagogisk tidsskrift. I 1953–1954 hadde han et studieopphold i USA. Dette resulterte i boka Indianarar og indianarproblem i Sambandsstatane (1955). Han var også hovedredaktør for boka om Trondheim katedralskoles historie.

I 1953 blei han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

Asbjørn Øverås' veg i Trondheim er oppkalt etter han.

BibliografiRediger

  • 1928 Romsdals soga. 1 : Fornalderen og sogetida, Brun
  • 1928 Den eldste busetnaden i Eirisfjord - Vistdal og Nesset, Kaare Gryttings boktrykkeri
  • 1928 Orkdal landsgymnas 1923-28 : femårsmelding
  • 1934 Offentleg verksemd, Johansen & Nielsens boktrykkeri
  • 1936 I Bjørnsons fote-far : "Faderen" og "En glad gut", Gyldendal
  • 1941 Romsdals soga. 2 : Dansketida, Brun
  • 1942 Olav Gullvåg, Norli
  • 1942 Noregs historie for realskolen, Aschehoug
  • 1942 Norsk reising : til dei som er med og mot, Noregs boklag
  • 1946 Noregs historie for gymnas og lærarskoler (sammen Jon Midgaard), Aschehoug
  • 1949 Frederik Moltke Bugge: Kulturarbeid og kulturstrid i 1830-40 åra, Aschehoug
  • 1950 Historie for ungdomsskolen (sammen Jon Hilmo), Aschehoug
  • 1950 Ivar Aasen og Frederik Moltke Bugge - ei minneskrift, Det kgl. Norske videnskabers selskab
  • 1951 Ein liten etterrøknad om den eldste skoleskipinga i Noreg, Norges pedagogiske landslag
  • 1952 Schola Cathedralis Nidrosiensis 1152-1952, Holbæk Trondheim
  • 1955 Indianarar og indianarproblem i Sambandsstatane, Aschehoug
  • 1959 Indonesia : øyriket under ekvator, det norske samlaget

BiografiRediger

  • 1956 Ove Bakken: Frå virke og vitskap : utvalde artiklar og talar utgjevne til 60-årsdagen den 4. april 1956
  • 1976 Trygve Ræder: Asbjørn Øverås i profil. Det Norske Samlaget

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Asbjørn_Øverås[Hentet fra Wikidata]

KilderRediger

  • Noregs Historie: Lærebok utgitt av Aschehoug i 1948.
  • Asbjørn Øverås' privatarkiv med korrespondanse, egne arbeider, slektspapirer, gårdsdokumenter, mm. finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket