Luftevakueringskompaniet

Avdeling i Forsvarets Sanitet

Luftevakueringskompaniet er en avdeling i Forsvarets sanitet som utfører medisinsk luftevakuering som primært benyttes i militære operasjoner, men som ved behov støtter det sivile samfunnet.[1]

Luftevakueringskompaniet
Basisdata
LandNorge
Overordnet enhetForsvarets sanitet
HovedkvarterSessvollmoen leir
Operativt oppdrag
RolleMedisinsk evakuering

Forsvarets sanitet overtok den medisinske luftevakueringen fra Luftforsvaret i 2006.[2]

Organisering rediger

Personellet er primært rekruttert fra helsevesenet som står på beredskapskontrakt med Forsvaret, og deltar på jevnlige øvelser og trening på luftevakuering.[3]

Luftevakueringsteamene er satt sammen av forskjellig typer helsepersonell: Sykepleier, paramedic, spesialsykepleiere (anestesi/intensiv) og anestesileger. Et team ledes av en Medical Crew Director som er operativt befal med helsefaglig bakgrunn.[4]

Avdelingen benytter Luftforsvarets C-130J transportfly og Bell 412 helikoptre, samt har Forsvaret også en beredskapsavtale med SAS for å sikre tilgang på sivilt fly dersom avtalen utløses.[5] Både de sivile flyene og C-130J kan konfigureres til intensiv og ambulansetransport, som respiratorpasienter, sittende og liggende pasienter.[6]

Oppdrag rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Forsvarets sanitet». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  2. ^ Melien, Tor Jørgen (2016). Forsvarets sanitet, helse for stridsevne 1941-2016. Dreyers forlag. s. 329. ISBN 9788282651752. 
  3. ^ «Smitte - Det sivilt-militære samarbeidet». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  4. ^ «Et stort løft for Forsvarets smittevernkapasitet». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  5. ^ «SAS AND THE NORWEGIAN ARMED FORCES SIGNS NEW AGREEMENT FOR STRATEGIC EVACUATION - SAS». www.sasgroup.net (engelsk). Besøkt 8. mars 2024. 
  6. ^ «Sivile fly og norsk helsepersonell har bistått i evakueringen». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  7. ^ NTB (28. desember 2004). «800 nordmenn savnet». adressa.no (norsk). Besøkt 17. oktober 2023. 
  8. ^ Utenriksdepartementet (16. januar 2013). «Terrorangrepet på gassproduksjonsanlegget i In Amenas. Evaluering av norske myndigheters krisehåndtering» (PDF). Besøkt 17. oktober 2023. 
  9. ^ Arstad, Svein; Berge, Ylva Seiff (30. oktober 2018). «Disse rykker ut først». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 17. oktober 2023. 
  10. ^ «Norsk major om Kabul-evakueringen: – Dommedagsstemning». www.vg.no. 20. september 2021. Besøkt 17. oktober 2023. 
  11. ^ «Sivile fly og norsk helsepersonell har bistått i evakueringen». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  12. ^ NRK (10. september 2022). «Luftevakueringen». NRK. Besøkt 17. oktober 2023. 
  13. ^ Utenriksdepartementet (12. juli 2023). «Forlenger avtalen om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. oktober 2023. 
  14. ^ «Norge har nå evakuert over 2000 pasienter og pårørende fra Ukraina». Forsvaret. Besøkt 10. februar 2024. 
  15. ^ «Sender transportfly til Tyrkia for å hjelpe til med evakuering og transport». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  16. ^ «Fraktet 27 liggende pasienter og 11 lettere skadde personer». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  17. ^ Straumsnes, Malin (18. mars 2023). «Militære ambulanseoppdrag for sivile». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 17. oktober 2023. 
  18. ^ Rabås, Kjerstin (1. mars 2024). «Se bildene fra innsiden av flyet som skal hente hjem kong Harald». adressa.no (norsk). Besøkt 4. mars 2024. 
  19. ^ Olsson, Svein Vestrum (8. mars 2024). «Viste fram flyet der kongen lå». NRK. Besøkt 8. mars 2024.