Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) er den overordnede sanitetsorganisasjonen i Forsvaret i Norge. FSAN ledes av sanitetssjefen. Sanitetssjefen leder organisasjonen FSAN, er Forsvarssjefens rådgiver i sanitet og fagmyndighet for sanitet i Forsvaret. FSAN er dels øverste sanitetsfaglige myndighet i Forsvaret og dels styrkeprodusent av sanitetstjenester. FSAN har hovedkvarter på Sessvollmoen leir i Ullensaker kommune.[1][2] FSAN ivaretar fagfeltene sanitet og veterinærvirksomhet. FSAN har virksomhet i Oslo, Bergen og en rekke større militærleirer, baser og stasjoner.

Forsvarets sanitet
Basisdata
Aktiv7. juli 1941 - dags dato
LandNorge
Overordnet enhetForsvaret
TypeFellesavdeling
Størrelse574 personer
HovedkvarterSessvollmoen leir
NettsideForsvarets sanitet
Operativt oppdrag
OppdragSikre en fullverdig sanitetstjeneste i fred, krise og krig - nasjonalt og internasjonalt.
RolleLede egen virksomhet, fagmyndighet for sanitet i Forsvaret, rådgiver for Forsvarssjefen innen sanitets- og veterinærvirksomhet.

HistorieRediger

Saniteten i Forsvaret har en lang historie som i Marinen strekker seg tilbake til 1400-tallet[3] og i Hæren til 1600-tallet. FSAN ble etablert som en egen enhet på utefronten under den andre verdenskrig. FSAN ble opprettet av Forsvarsdepartementet i London med instruks fra 20. august 1941. Den nye organisasjon som ble ledet av en felles sanitetssjef, oberstløytnant Gunnar Johnson, og under denne sjefslægene for Marinen, Flyvåpenet og Hæren, ble effektiv fra årsskiftet 1941/1942. Gunnar Johnson var sjef inntil professor Johan Holst kom fra Sverige til Storbritannia. Holst tiltrådte som Sjef for FSAN 1. november 1941.[4]

I etterkrigstiden var Forsvarets sanitet sentral i utviklingen av militærpsykiatrien og etterhvert også katastrofepsykiatrien som fagområder internasjonalt. Forsvarets sjefpsykiater Arne Sund bygget opp norsk militærpsykiatri til å bli ledende innen NATO og bidro også til etableringen av fagområdet katastrofepsykiatri internasjonalt. Forskningsmiljøet innen militær- og katastrofepsykiatri ble i 1978 organisert som en felles enhet som tilhørte både Forsvarets sanitet og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsvirksomheten ble i 2004 innlemmet i NKVTS, mens den kliniske virksomheten ble videreført gjennom Forsvarets sanitet, fra 2015 organisert i Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS).[5]

Sanitetssjefer (Sjef FSAN)Rediger

FSAN har hatt følgende sjefer:

OrganisasjonRediger

SentralledelsenRediger

FSAN består av Sanitetssjefen, ledelsen, en sanitetsstab og en rekke underliggende avdelinger. Stedfordredende sanitetssjef er fagdirektøren. Staben ledes av stabssjefen og består av en virksomhetsavdeling, en personalavdeling, en operasjonsavdeling og en planavdeling. Den sentrale administrasjonen består også av en lederstøtteavdeling samt en gruppe rådgivere (jurist, prest, sikkerhetsinspektør, presse- og informasjonsmedarbeider). Fagmyndighetsrollen ivaretas av et fagmyndighetssekretariat på vegne av sjefen.

AvdelingerRediger

Direkte under sanitetssjefen ligger følgende avdelinger:

  • Forsvarets sanitets våpenskole (FSVSK)
  • Fagavdelingen (FAGAVD)
  • FSAN regiment (FSANREG)
  • Plan, sikkerhet og operasjoner (PSO)
  • Avdeling for operativ støtte (AOS)

ReferanserRediger

  1. ^ «Forsvarets sanitet». Forsvaret. Besøkt 25. februar 2021. «Hovedkontoret til Forsvarets sanitet - Sessvollmoen leir» 
  2. ^ «Sessvollmoen». Forsvaret (norsk nynorsk). Besøkt 25. februar 2021. 
  3. ^ Hermansen, Max (2012). Da Marinen fikk Sanitet: Sanitetsinspektøren i Sjøforsvaret 1994-2003. Oslo: Sjømilitære Samfunds Forlag. ISBN 978-82997703-3-0. 
  4. ^ Melien, Tor Jørgen (2016). Forsvarets sanitet Helse for stridsevne 1941-2016. Oslo: Dreyer. s. 27 ff og 55 ff. ISBN 978-82-8265-175-2. 
  5. ^ Arne Sund (2008). Historien om katastrofepsykiatrien som nytt fagområde i Norge. Sessvollmoen: Forsvarets sanitet. ISBN 9788299240963. 
  6. ^ «Nekrolog: Carl Fredrik Michelet Tidemann». Aftenposten. Besøkt 3. februar 2017. 
  7. ^ «Offisielt fra statsråd 13. desember 2013». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 13. desember 2013. Besøkt 25. februar 2021. 
  8. ^ «Offisielt frå statsrådet 27. april 2018». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Statsministerens kontor. 27. april 2018. Besøkt 25. februar 2021. 

Eksterne lenkerRediger