Åpne hovedmenyen

Norges helsevesen deles inn i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Det er Norges kommuner som har ansvaret for primærhelsetjenesten i sitt geografiske område.

Ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge er inndelt i fire regioner, som hver har et regionalt helseforetak:

Utgiftene til helsevesenet utgjorde i 2018 360 milliarder kroner, noe som tilsvarer 68 000 kroner per innbygger, eller 10,2 % av bruttonasjonalprodukt.[1] Størsteparten av utgiftene gikk til medisinsk behandling og rehabilitering, men pleie og omsorgstjenesten tok også en stor del av utgiftene.[1] I 2016 var 380 000 mennesker sysselsatt i virksomheter som leverte helsetjenester.[1]

Kvaliteten på det norske helsevesenet regnes som god,[trenger referanse] men det er vanskelig å finne målemetoder som viser den totale kvaliteten på et lands helsevesen. En indikator er spedbarnsdødelighet; her skårer Norge godt.

HenvisningspliktRediger

Etter innføring av fastlegeordningen i 2001 ble det innført henvisningsplikt, det vil si at pasienter som skulle til spesialist må ha henvisning fra en allmennpraktiserende lege. Dette er hensiktsmessig for å ha kort ventetid hos spesialister, og at primærlegene selv løser de problemene som kan løses lokalt.

Stortinget vedtok høsten 2005 å gi manuellterapeuter og kiropraktorer fullmakt til å henvise til pasienter til spesialist.[2]

ReferanserRediger

LitteraturRediger