Jordskjelvet i Tyrkia og Syria 2023
Jordskjelvet i Tyrkia og Syria 2023 var et kraftig jordskjelv som rammet Tyrkia og Syria den 6. februar 2023. Det ble etterfulgt av flere betydelige etterskjelv.
Jordskjelvet i Tyrkia og Syria 2023 | |||
---|---|---|---|
Basisinformasjon | |||
Dato | 6. februar 2023[1] | ||
Magnitude | 7,8 | ||
Dybde | 17,9 kilometer | ||
Berørte områder | Gaziantep, Kahramanmaraş | ||
Omkomne | Minst 50 132 | ||
Skadde | Omtrent 120 000 | ||
Posisjon | |||
Jordskjelvet i Tyrkia og Syria 2023 37°10′26″N 37°01′55″Ø |
Hovedskjelvet hadde sitt episenter 34 km vest for byen Gaziantep, Tyrkias sjette største by med to millioner innbyggere.
Totalt rammet jordskjelvene 13 provinser i det sørlige Tyrkia og guvernementene Aleppo, Idlib og Latakia i det nordvestlige Syria.
28. februar var det registrert over 50 000 omkomne og over 122 000 skadde.
Jordskjelv og etterskjelv rediger
Et forskjelv på 4.2 Mw rammet et område 5 km vest for byen Bahçe i provinsen Osmaniye den 3. februar 2023.[2] Hovedskjelvet fant sted den 6. februar kl 4:17 tyrkisk tid (kl 1:17 UTC) i en strøk-slipp forkastning. Det ble målt til 7,8 Mw av U.S. Geological Survey[3] så vel som av Global Centroid Moment Tensor.[4] GEOSCOPE rapporterte om en styrke på 8,0 Mw.[3] Skjelvets episenter var 34 km vest for byen Gaziantep i provinsen Gaziantep[5], som grenser til Syria i sør. Hyposenteret hadde en dybde på 17.9 km.[6] Jordskjelvet ble fulgt av 2 109 etterskjelv. Det største etterskjelvet, på 7,5 w, fant sted kl 10:24 UTC like ved byen Ekinözü i provinsen Kahramanmaraş litt lenger nord.[7] Mer enn 230 etterskjelv hadde en styrke på 4.0 Mw eller høyere.[8]
Den 20. februar fant et etterskjelv målt til 6,3 Mw, med episenter i Defne i provinsen Hatay, like ved den syriske grensen. Skjelvet ble videre etterfulgt av 90 nye etterskjelv. Det kraftigste av disse ble igjen målt til å være 5,8 Mw.[9]
Den 27. februar inntraff et etterskjelv som ble målt til 5,6 Mw. Det hadde sitt episenter i Yesilyurt i provinsen Malatya.[10]
Totalt rammet jordskjelvene 11 provinser i det sørlige Tyrkia og guvernementene Aleppo, Idlib og Latakia i det nordvestlige Syria.[11][12] Jordskjelvet var det kraftigste som har rammet Tyrkia på mer enn 83 år. Det var i samme størrelsesorden som jordskjelvet i Erzincan i 1939, men skadeomfanget var større.[13][14]
-
Kart som viser hvordan jordskjelvet påvirket området geografisk
-
Seismogram for hovedskjelvet
Skadeomfang rediger
Den 28. februar 2023 var det registrert 50 132 omkomne og 122 500 skadde. Tyrkia bekreftet 44 218 omkomne[15] og 108 068 skadde[trenger referanse]. Syria meldte om 5 914 omkomne[15] og 14 500 skadde[trenger referanse]. Etter etterskjelvet som fant sted den 20. februar ble det meldt om ytterligere 6 dødsfall, samt minst 424 skadede, hvorav 294 på tyrkisk og 130 på syrisk side.[9]
Minst 4 millioner bygninger ble rammet. Tusenvis ble fanget under ruinene da bygningene kollapset,[16] og noen ofre ble strømmet live på sosiale media.[17] Kroppsdeler ble ofte funnet i ruinene.[18] 41 791 bygninger kollapset eller ble alvorlig skadd i 11 provinser i det sørlige Tyrkia, og gjorde omkring 150 000 hjemløse.[19][20][21] Minst 61,722 bygninger måtte rives, deriblant 11,900 i provinsen Gaziantep, 10,900 i provinsen Hatay, 10,800 i provinsen Kahramanmaraş og 6,600 i provinsen Malatya.[22][23] Jordskjelvet forårsaket også store og brede sprekker på veinettet. [24]
WHO anslår at opp mot 26 millioner mennesker ble rammet av jordskjelvet på ulike måter.[25] Jordskjelvets kostnader ble estimert av TÜRKONFED å være 84.1 milliarder amerikanske dollar; 70.5 milliarder i gjenoppbygning, 10.4 milliarder i tap av nasjonale inntekter og 2.91 milliarder i tapt arbeidskraft.[26][27]
Området jordskjelvet rammet hadde ikke blitt rammet av såpass alvorlige jordskjelv siden jordskjelvet i Aleppo i 1822 (som målte 7.0 Mw). Bygningene var derfor ikke konstruert med tanke på jordskjelvfare. Skjelvet forekom også uten forvarsel.[7] Jordskjelvet i Erzincan i 1939 medførte mellom 32 700 og 32 968 omkomne og 100 000 skadde. 116 720 bygninger ble ødelagte.[28] Skadeomfanget i 2023 var større. Jordskjelvet er det dødeligste i området siden jordskjelvet i Kilikia rammet det armenske kongedømmet Kilikia i 1268.
Tyrkia rediger
Minst 872 000 mennesker i Tyrkia fikk behov for mat og umiddelbar nødhjelp. Den 12. februar befant 80 000 mennesker seg på sykehus. 1 million mennesker søkte tilflukt i midlertidige boliger.[25]
Adana Şakirpaşa lufthavn ble stengt på grunn av skader i rullebanen.[29] Minst 300 bygninger ble raserte i byen Malatya, ved foten av Taurusfjellene. Taket i terminalbygningen til Malatya Erhaç lufthavn kollapset.[30] Det samme gjorde taket i den historiske Yeni Camii moskéen.[31]
I byen Gaziantep ble mange historiske steder alvorlig skadet, deriblant Gaziantepborgen,[32][33] Şirvanimoskéen[34] og frigjøringsmoskéen.[35] Gaziantep Oğuzeli lufthavn begrenset normal flytrafikk grunnet redningsflyvninger.[29] I byer som Nurdağı ble massegraver skapt for å begrave det overveldende antallet av døde—en imam sa at opp mot 40 % av byens befolkning var omkommet.[18] Seks togvogner på en vedlikeholdsstasjon veltet. Steinskred stengte jernbanelinjen i nærheten av jernbanestasjonen i Fevzipaşa.[36]
I provinsen Hatay ble et ukjent antall mennesker inneklemt under ruinene av kollapsede bygninger.[37] Minst 9,224 bygninger i provinsen ble delvis eller totalt ødelagte.[38] I Antakya ble minst 2,749 bygninger ødelagte.[39] Distriktene Kırıkhan og İskenderun ble raserte.[40]
Rullebanen til Hatay lufthavn ble delt og løftet opp, noe som førte til kansellerte flyavganger.[41] Den 12. februar fullførte Ankara bykommune reparasjoner på flyplassen,[42] som gjorde det mulig å gjenåpne den.[43]
To provisoriske sykehus og en politistasjon ble ødelagt,[44] og en gassrørledning eksploderte.[45] Bygningen som huset den folkevalgte forsamlingen i Hatay ble ødelagt.[46] Det samme ble St. Paul's kirken i Antakya[47] og Habib-i Neccar moskéen, mens skader ble rapportert på Antakyasynagogen[48] og Hatay arkeologiske museum.[49] Dusinvis av bygninger i distriktet Güzelburç[50] kollapset; det var også tilfelle med bygningene i distriktet Cebrail.[40]
Mesteparten av laget og trenerne til den lokale fotballklubben Hatayspor ble fanget i ruinene av deres hovedkvarter i Antakya før de ble reddet, deriblant sportsdirektøren Taner Savut (f. 1974).[51]
I İskenderun, en industriby i Hatayprovinsen, ble en stor brann rapportert den 6. februar kl 17:00 lokal tid.[52] Den antas å ha oppstått fra en container som inneholdt brennbar industriolje,[53] og tvang frem havnens nedleggelse og omdirigeringen av mange skip. Den ble rapportert å være slukket både den 6.[54] og 8. februar[55], men blusset opp igjen begge ganger neste dag.[56][57] Den ble endelig slokket den 10. februar.[58] Oversvømmelser inntraff langs byens strandlinje, og oversvømmet gater 200 meter inne i landet.[59] Bebudelseskatedralen, som ble bygd av karmelittordenen og som er sete for den katolske apostoliske vikariat i Anatolia, ble nesten fullstendig ødelagt.[60]
I Kahramanmaraş ble 5,000 omkomne lagt i massegraver.[61][62][63] En representant for byen sa at massegraven til slutt ville romme 10,000 omkomne.[63] Innenriksministeren bekreftet senere at 941 bygninger hadde kollapset i byen.[64] I Elbistan i provinsen Kahramanmaraş, i nærheten av episenteret til det andre jordskjelvet, ble om lag 2,000 bygninger ødelagte.[65]
I provinsen Adıyaman kollapset over 600 bygninger, deriblant rådhuset i Adıyaman.[66] I provinsen Şanlıurfa kollapset 19 bygninger.[67]
Diyarbakırfestningene, som er et verdensarvsted, ble også delvis ødelagt.[60] Skader ble også rapportert i strukturene til Hevselhagene, et tilgrensende verdensarvsted.[29] I Şanlıurfa ble strukturene som omgir Balıklıgöl skadde. Minareten ved det religiøse tempelet kollapset delvis, sendte sine ruiner ned i svømmebassengene under og misfarget vannet. Vannet ble også forurenset av kloakk.[48]
I distriktet Kızıltepe i provinsen Mardin døde en kvinne av hjerteinfarkt under jordskjelvet.[68] I provinsen Bingöl sprakk flere hus og noen av husdyrene ble drept av en låve som kollapset.[69]
En ubebodd boligblokk ble først skadd, før den kollapset under et 7.7 Mw etterskjelv i Elazığ.[70] Tre tyrkiske soldater døde også under redningsoperasjoner.[71]
Andre bekreftede døde inkluderer et medlem av Tyrkias store nasjonalforsamling for Adıyaman, Yakup Taş (f. 1959),[72] Ahmet Eyüp Türkaslan (f. 1994), som var målvakt for Yeni Malatyaspor, ble drept under ruinene fra en kollapset bygning i Malatya,[73] håndballspilleren Cemal Kütahya (f. 1990), som spilte for Tyrkias herrelandslag i håndball, ble drept sammen med hans fem år gamle sønn i ruinene av Rönesans Rezidans i Antakya,[74][75] og Saul Cenudioğlu, lederen av det jødiske samfunn i Antakya, som døde sammen med sin kone Fortuna.[48] Det tidligere parlamentsmedlemmet fra Kahramanmaraş, Sıtkı Güvenç (f. 1961), døde den 9. februar.[76]
Døde og savnede rediger
Nedenfor vises antall døde og skadde i 13 tyrkiske provinser pr 9. februar 2023.[77][11]
Provins | Døde | Skadde |
---|---|---|
Adana[11] | 454 | 7,450 |
Adıyaman[78] | 3,105 | 11,778 |
Batman[79] | 0 | 20 |
Diyarbakır[80] | 414 | 902 |
Elazığ[11] | 5 | 379 |
Gaziantep[81] | 3,273 | 13,325 |
Hatay[82] | 21,000 | 24,000 |
Kahramanmaraş[83] | 5,323 | 9,243 |
Kilis[67] | 22 | 518 |
Malatya[11] | 1,386 | 7,300 |
Mardin[68] | 1 | 0 |
Osmaniye[11] | 878 | 2,224 |
Şanlıurfa[11][84] | 304 | 4,663 |
Bygningsskader rediger
Det er pr. 16. februar 2023 registrert følgende skader på bygninger i 11 provinser.[22]
Provins | Type | Ødelagt / sterkt skadd | Moderate skader | Litt skadd | Uskadd | Total | Undersøkte bygninger |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Adana | Bygning | 59 | 304 | 1,688 | 5,313 | 7,364 | 7,724 |
Uavhengig enhet | 1,274 | 7,270 | 38,261 | 78,040 | 124,845 | 127,269 | |
Adıyaman | Bygning | 6,990 | 2,613 | 11,694 | 9,310 | 30,607 | 34,578 |
Uavhengig enhet | 29,703 | 11,179 | 38,823 | 21,365 | 101,070 | 115,046 | |
Diyarbakır | Bygning | 643 | 718 | 6,725 | 18,039 | 26,125 | 28,969 |
Uavhengig enhet | 6,932 | 10,095 | 86,925 | 178,216 | 282,168 | 294,814 | |
Elâzığ | Bygning | 664 | 138 | 1,460 | 723 | 2,985 | 3,114 |
Uavhengig enhet | 4,043 | 801 | 15,532 | 9,503 | 29,879 | 30,703 | |
Gaziantep | Bygning | 12,964 | 4,361 | 29,471 | 89,092 | 135,888 | 156,482 |
Uavhengig enhet | 31,522 | 17,050 | 179,149 | 309,389 | 537,110 | 586,628 | |
Hatay | Bygning | 15,248 | 2,827 | 17,212 | 29,188 | 64,475 | 68,116 |
Uavhengig enhet | 71,735 | 18,146 | 62,034 | 74,851 | 226,766 | 239,142 | |
Kahramanmaraş | Bygning | 12,980 | 1,058 | 20,556 | 25,420 | 60,014 | 69,577 |
Uavhengig enhet | 60,051 | 7,671 | 99,481 | 61,932 | 229,135 | 258,523 | |
Kilis | Bygning | 812 | 137 | 2,208 | 2,849 | 6,006 | 6,608 |
Uavhengig enhet | 1,224 | 1,033 | 16,296 | 12,228 | 30,781 | 31,904 | |
Malatya | Bygning | 8,365 | 945 | 8,960 | 7,463 | 25,733 | 32,344 |
Uavhengig enhet | 44,996 | 6,617 | 59,825 | 31,894 | 143,332 | 174,293 | |
Osmaniye | Bygning | 2,531 | 266 | 8,034 | 22,041 | 32,872 | 34,797 |
Uavhengig enhet | 9,595 | 2,104 | 40,929 | 51,409 | 104,037 | 108,162 | |
Şanlıurfa | Bygning | 466 | 550 | 13,507 | 19,585 | 34,108 | 39,557 |
Uavhengig enhet | 2,725 | 4,707 | 112,399 | 86,896 | 206,727 | 229,605 |
Syria rediger
I Syria ble Aleppo hardest rammet. Redningsarbeidet ble hindret av kulde og regn. I tillegg gjorde borgerkrigen i Syria det vanskelig å ta seg frem til de rammede regionene.[85]
5,3 millioner mennesker i Syria ble hjemløse etter jordskjelvet. Situasjonen er mest utfordrende i områdene kontrollert av opprørerne, der 90 % av befolkningen (4 millioner) allerede var avhengig av internasjonal nødhjelp.[25]
Reaksjoner og redningsarbeid rediger
I Tyrkia har mer enn 100 arrestordrer blitt utsendt, og minst 12 personer har blitt arrestert, siktet for uaktsomt drap som følge av å ikke ha fulgt byggeforskrifter som skulle sikre bygninger mot å rase sammen ved jordskjelv.[25]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b www.yenisafak.com, besøkt 8. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Earthquake Information Center (3. februar 2023). «M 4.2 - Central Turkey». United States Geological Survey.
- ^ a b «TURKEY 2023/02/06 01:17:35 UTC, Mw=8.0». GEOSCOPE. 6. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023.
- ^ «Global CMT Catalog Search». Global Centroid Moment Tensor. 6. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023.
- ^ «Major magnitude 7.8 earthquake – 48 km east of Kahramanmaraş, Turkey, on Monday, Feb 6, 2023, at 3:17 am (GMT +2)». Volcanodiscovery.com. 6. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023.
- ^ National Earthquake Information Center (6. februar 2023). «M 7.8 – 23 km E of Nurdağı, Turkey». United States Geological Survey. Arkivert fra originalen 6. februar 2023. Besøkt 6. februar 2023.
- ^ a b «Turkey earthquake: Where did it hit and why was it so deadly?». BBC. 9. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023.
- ^ «Turkey reports at least 120 aftershocks following Monday's powerful earthquake». CNN. 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 6. februar 2023. Besøkt 6. februar 2023.
- ^ a b «Magnitude 6.3 aftershock strikes southern Turkey, killing 6 and injuring hundreds 2 weeks after massive quake killed thousands». CNN. 21. februar 2023. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ . Al Jezeera. 27. februar 2023 https://www.aljazeera.com/news/2023/2/27/magnitude-5-6-quake-hits-turkey-in-latest-major-aftershock. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ a b c d e f g Göçümlü, B. Ç. (9. februar 2023). «Sağlık Bakanı Koca: 10 ilde 17 bin 929'u hekim olmak üzere 143 bin 829 personelimiz hizmet veriyor» (tyrkisk). Anadolu Agency.
- ^ «Health Ministry: Death toll from earthquake has risen to 812 deaths and 1,449 injuries, in provinces of Aleppo, Lattakia, Hama, Idleb Countryside and Tartous». Syrian Arab News Agency. 7. februar 2023.
- ^ «Impact of Turkey earthquake on local population, economy will be 'massive': Expert». Channel NewsAsia. 6. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023.
- ^ «Kraftigste jordskjelv i Tyrkia på over 100 år. Høye boligblokker kollapset». Aftenposten. 6. februar 2023. Besøkt 7. februar 2023.
- ^ a b «Death toll climbs above 50,000 after Turkey, Syria earthquakes». Al Jazeera. 25. februar 2023. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ Temoçin, R. (8. februar 2023). «Deprem sonrası moloz yığınına dönen binalar 'yasadışı yapıları' tekrar gündeme getirdi: 'İmar affı öldürdü'» (tyrkisk). Cumhuriyet.
- ^ «Kahramanmaraş'ta 7.4 şiddetinde deprem! 'Enkaz altındayız yardım edin...'» (tyrkisk). Bursada Bugün. 6. februar 2023.
- ^ a b Tondo, L.; Narlı, D. B.; Michaelson, R.; Hezaber, H. (10. februar 2023). «No room for the dead as cemeteries in earthquake-hit Turkey and Syria fill up». The Guardian.
- ^ «Kahramanmaraş depreminde ölü ve yaralı sayısı artıyor» (tyrkisk). Sözcü. 7. februar 2023.
- ^ «Deprem sonrası hasar tespit çalışması: 41 bin 791 bina ağır hasarlı» (tyrkisk). NTV. 14. februar 2023.
- ^ United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (13. februar 2023). «Türkiye Earthquake February 2023, Daily Highlights - 13/02/2023». ReliefWeb.
- ^ a b «Depremlerden etkilenen illerde 61 bin 722 binanın acil yıkılması gerekiyor» (tyrkisk). 16. februar 2023.
- ^ «Turkey: Over 50,000 buildings must be demolished in quake-hit areas». NHK News. 16. februar 2023.
- ^ «Depremde yol yarıldı araçlar içine düştü». Sözcü. 8. februar 2023.
- ^ a b c d «Turkey arrests building contractors as earthquake death toll mounts». The Guardian. 12. februar 2023. Besøkt 12. februar 2023.
- ^ «TÜRKONFED raporu: Depremlerin mali hasarının 84,1 milyar dolar olması bekleniyor» (Turkish). Bloomberg HT. 12. februar 2023.
- ^ Rebuilding cost in Turkey may exceed $3 billion. Key updates, livemint.com, 10. februar 2023
- ^ U.S. Geological Survey: PAGER-CAT Earthquake Catalog, /static/lfs/data/pager/catalogs, 4. september 2009, versjon 2008_06.1, besøkt 12. februar 2023 kl 15:46
- ^ a b c «Turkey and Syria earthquakes: Travel warnings, what tourists need to know and where to donate». euronews (engelsk). 9. februar 2023.
- ^ Barut, D. (6. februar 2023). «Malatya üşüyor: Hava soğuyor, yardım yetersiz» (tyrkisk). Gazete Duvar.
- ^ «Yıkıldık Türkiyem» (tyrkisk). Karar. 6. februar 2023.
- ^ Marcus, Lilit (6. februar 2023). «Ancient castle used by Romans and Byzantines destroyed in Turkey earthquake» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 6. februar 2023.
- ^ Gures, Murat (5. februar 2023). «Live Updates: Powerful Quake Kills Hundreds in Turkey and Syria». The New York Times.
- ^ Marcus, Lilit (6. februar 2023). «Ancient castle used by Romans and Byzantines destroyed in Turkey earthquake». CNN (engelsk).
- ^ Boncuk, Mehmet. «Tarihi cami depremde hasar gördü». Sabah. Besøkt 8. februar 2023.
- ^ «Gaziantep'te, depremde 6 tren devrildi, kayalar raylara düştü» (tyrkisk). Hürriyet. 13. februar 2023.
- ^ Timur, S.; Harman, G. (7. februar 2023). «Despite an enormous rescue effort, many people are waiting for help». The New York Times.
- ^ «Lütfü Savaş: 7 bin 60 hemşehrimizi kaybettik» (tyrkisk). Dokuz8 Haber. 13. februar 2023.
- ^ Cebeci, E. B. (9. februar 2023). «Hatay depreminde son durum: Ölü ve yaralı sayısı artıyor!». Habertürk.
- ^ a b «Hatay'da son durum: '2 bine yakın yıkılmış bina var, kayıplarımız çok fazla'». BBC News (tyrkisk). 6. februar 2023.
- ^ «Deprem Hatay'da havalimanının pistini yardı» (tyrkisk). NTV. 6. februar 2023.
- ^ «Mansur Yavaş: 'Hatay Havalimanı'nın uçuşlara açılması için çalışmalara başladık'». Cumhuriyet. 8. februar 2023.
- ^ Sariyuce, Isil; Liakos, Chris (12. februar 2023). «Hatay airport in Turkey resumes operations following deadly earthquake».
- ^ «Hatay'da iki devlet hastanesi depremde yıkıldı» (tyrkisk). Diken. 6. februar 2023.
- ^ İHA. «Hatay'da depremin ardından doğal gaz boru hattı patladı». Hürriyet Daily News (tyrkisk). Arkivert fra originalen 6. februar 2023.
- ^ «Hatay'daki yıkım SÖZCÜ muhabirinin objektifine böyle yansıdı». sozcu.com.tr (tyrkisk). Arkivert fra originalen 7. februar 2023. Besøkt 7. februar 2023.
- ^ «Major earthquakes hit country’s historic sites» (engelsk). Hürriyet. 11. februar 2023.
- ^ a b c «Turkey earthquake: ancient monuments destroyed in cradle of civilisation» (engelsk). The Times of London. 10. februar 2023.
- ^ «Major earthquakes hit country’s historic sites» (engelsk). Hürriyet. 11. februar 2023.
- ^ «Deprem sonrası Hatay'dan gelen görüntüler kan dondurdu» (tyrkisk). Sözcü. 7. februar 2023.
- ^ «Footballer Atsu rescued from Turkey quake rubble». BBC Sport (engelsk).
- ^ «Large fire, plume of smoke at Turkey's Iskenderun port -witnesses». Reuters. 6. februar 2023.
- ^ «Türkiye's Iskenderun port on fire after the quake, operations halted». Channel NewsAsia. 7. februar 2023.
- ^ «Turkey: Fire extiguished at quake-damaged Iskenderun Port». DW News. 7. februar 2023.
- ^ «Fire at Iskenderun port extinguished». BBC News. 8. februar 2023.
- ^ «Turkey-Syria earthquake: Death toll passes 9,000». DW News. 8. februar 2023.
- ^ «WATCH: Plane flies through smoke as port fire reignites». BBC News. 9. februar 2023.
- ^ «Fire extinguished at Turkey's Iskenderun port». Reuters. 10. februar 2023.
- ^ «Hatay'da şimdi sular yükseldi». Yeni Akit Gazetesi. 7. februar 2023.
- ^ a b «MASSIVE QUAKES IN TURKEY AND SYRIA DAMAGE GAZIANTEP CASTLE, HERITAGE SITES». Artforum (engelsk). 7. februar 2023. Arkivert fra originalen 9. februar 2023.
- ^ «Turkey resorts to mass burials after massive earthquake». South China Morning Post. Tribune News Service. 10. februar 2023.
- ^ «Rescuers work through night after Turkey quake kills thousands». BBC News. 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 6. februar 2023.
- ^ a b «Turkey earthquake: More than 5,000 victims buried at city's mass cemetery as mourners scramble for more graves». WION. 13. februar 2023.
- ^ «941 buildings collapsed in Turkish city of Kahramanmaras, interior minister says». CNN. 7. februar 2023.
- ^ «Deprem 2 bin binayı yıktı: Elbistan faysız yere taşınacak» (tyrkisk). NTV. 15. februar 2023.
- ^ «Adıyaman'da 20 kişi hayatını kaybetti, belediye binası yıkıldı» (tyrkisk). Medyascope. 6. februar 2023.
- ^ a b «Sağlık Bakanı Koca, Kahramanmaraş merkezli depremlere ilişkin açıklamada bulundu». haberturk.com (tyrkisk). 7. februar 2023. Arkivert fra originalen 7. februar 2023.
- ^ a b «Mardin'de deprem sırasında kalp krizi geçiren Pelin öğretmen hayatını kaybetti» (tyrkisk). 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 6. februar 2023.
- ^ «Deprem Bingöl'de Hasara Neden Oldu». bingolonline.com (tyrkisk). 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 7. februar 2023.
- ^ «Elazığ'da depremde hasar gördüğü için boşaltılan bina çöktü». aa.com.tr (tyrkisk). 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 7. februar 2023.
- ^ «TSK deprem bölgesine "hava yardım koridoru" kurdu» (tyrkisk). Anadolu Agency. 6. februar 2023.
- ^ «Son Dakika: AKP milletvekili Yakup Taş yaşamını yitirdi». cumhuriyet.com.tr (tyrkisk). Arkivert fra originalen 7. februar 2023. Besøkt 7. februar 2023.
- ^ «Yılmaz Vural yayında açıkladı: Ahmet Eyüp Türkaslan'ın cansız bedenine ulaşıldı». NTV Spor. 7. februar 2023.
- ^ DHA (7. februar 2023). «Rönesans Rezidans'taki Hentbol Milli Takımı Kaptanı Cemal Kütahya ve ailesi için umutlu bekleyiş sürüyor». CNN TÜRK (tyrkisk).
- ^ «Handball captain dies in earthquake in Türkiye's southeast». Daily Sabah. 14. februar 2023.
- ^ Duvar, Gazete (2. september 2023). «Eski vekil Sıtkı Güvenç depremde vefat etti». Former deputy Sıtkı Güvenç passed away in the earthquake (tyrkisk).
- ^ «Gaziantep depremi ölü ve yaralı sayısı: Gaziantep'te kaç bina yıkıldı, ölü sayısı kaç oldu, kaç kişi yaralandı?» (tyrkisk). Sabah. 7. februar 2023.
- ^ «Bakan Karaismailoğlu: Adıyaman'da 3 bin 105 kişi hayatını kaybetti, 9 bin 716 kişi yaralı». TRT Haber. 10. februar 2023.
- ^ «Deprem sonrası Batman'da son durum» (tyrkisk). 6. februar 2023. Arkivert fra originalen .
- ^ «Diyarbakır’da can kaybı 414’e yükseldi» (tyrkisk). GuneydoguEkspress. 21. februar 2023.
- ^ «Gaziantep'te Toplam Ölü Sayısı 3 Bin 273» (tyrkisk). 12. februar 2023.
- ^ «Hatay Büyükşehir Belediye Başkanı Lütfü Savaş: Kentte 21 bin civarında can kaybımız var» (tyrkisk). Haberturk. 19. februar 2023.
- ^ «Son dakika: Türkiye'yi sarsan afette beşinci gün... Deprem felaketinde can kaybı 17 bin 674... Dakika dakika bölgelerimizden anlık bilgiler». Hürriyet Daily News (tyrkisk). 10. februar 2023.
- ^ «Şanlıurfa'da ölü, yaralı sayısı kaç ve kaç bina yıkıldı?» (tyrkisk). 6. februar 2023.
- ^ «Turkey earthquake: Aleppo among worst-hit areas in Syria». BBC. 7. februar 2023. Besøkt 10. februar 2023.
Eksterne lenker rediger
- (en) 2023 Gaziantep-Kahramanmaraş earthquakes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons