Et forskjelv er et jordskjelv som inntreffer før en annet og større jordskjelv (hovedskjelvet), og er relatert til hovedskjelvet både i tid og sted. Man kan kun definere noe som et forskjelv etter at jordskjelvene har funnet sted, for dersom forskjelvet ikke etterfølges av et større jordskjelv, vil forskjelvet bli ansett som hovedskjelvet.

Hendelser rediger

Forskjelv har blitt oppdraget i ca 40 % av alle moderate til store jordskjelv,[1] og i opp til 70 % av jordskjelv med momentmagnitude over 7,0.[2][3] Forskjelv kan inntreffe så lenge som 5-10 dager forut for hovedskjelvet, og så nært opptil som minutter før hovedskjelvet. For eksempel blir jordskjelvet den 2. november 2001 ansett som et forskjelv til jorskjelvet i Indiahavet den 26. desember 2004, selv om dette var to år senere.[4]

Jordskjelvet ved Tohoku utenfor den japanske østkysten den 11. mars 2011 hadde flere forskjelv forut for det store jordskjelvet på momentmagnitude 9,0. Innledningsvis var det et forskjelv på 7,2MW to dager forut for hovedskjelvet cirka 40 kilometer unna. Dette forskjelvet ble fulgt av ytterligere tre den samme dagen, som ble målt til en intensitet av 6 MW.[5] Et minutt før det store jordskjelvet reagerte systemet "Earthquake Early Warning", som er koblet til rundt 1 000 seismografer rundt om i Japan, og man rakk å advare millioner av mennesker via TV.[6]

Det hender også at store jordskjelv med magnitude over 8,0 ikke har vist noen form for forskjelv i det hele tatt, for eksempel jordskjelvet i Megdog ved Tibet den 15. august 1950 som hadde en magnitude på 8,6.[3] Ø

Mekanismer rediger

Observasjoner av forskjelv sammenlignet med mange jordskjelv tilsier at de er en del av forberedelsesprosessen for ødeleggelsene.[1] I en modell av jordskjelvene formet som en kaskade, starter det med en veldig liten hendelse som trigger en større, og slik fortsetter det til hovedjordskjelvet er trigget. Likevel kan man si at forskjelv, hovedskjelv og etterskjelv er en del av den samme prosessen. Dette støttes av observasjoner mellom gradering av forskjelv og etterskjelv for den samme hendelsen.[7]

Å forutse jordskjelv rediger

En økning i den seismiske aktiviteten i et område har blitt brukt som en metode for å forutse jordskjelv. Det mest kjente eksemplet er jordskjelvet i Haicheng i 1975 i Kina hvor en evakuering ble utløst ved økning i aktiviteten. Likevel mangler de fleste jordskjelv slike tydelige forskjelvsmønstre, noe som gjør at de kun oppfattes som små jordskjelv. Det er også et ønske om å unngå falske alarmer.[8] Jordskjelv langs havbunnens midthavsrygger viser ofte forskjelv, noe som kan gjøre det lettere å forutse både tid og sted for jordskjelv.[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b National Research Council (U.S.). Committee on the Science of Earthquakes (2003). «5. Earthquake Physics and Fault-System Science». Living on an Active Earth: Perspectives on Earthquake Science. Washington D.C.: National Academies Press. s. 418. ISBN 9780309065627. Besøkt 17. mars 2011. 
  2. ^ Gates, A.; Ritchie, D. (2006). Encyclopedia of Earthquakes and Volcanoes. Infobase Publishing. s. 89. ISBN 9780816063024. Besøkt 17. mars 2011. 
  3. ^ a b Kayal, J.R. (2008). Microearthquake seismology and seismotectonics of South Asia. Springer. s. 15. ISBN 9781402081798. Besøkt 29. november 2010. 
  4. ^ Vallée, M. (2007). «Rupture Properties of the Giant Sumatra Earthquake Imaged by Empirical Green’s Function Analysis» (PDF). Bulletin of the Seismological Society of America. 97 (1A): S103–S114. doi:10.1785/0120050616. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2011. Besøkt 17. mars 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2011. Besøkt 17. mars 2011. 
  5. ^ «Magnitude 8.9 – NEAR THE EAST COAST OF HONSHU, JAPAN 2011 March 11 05:46:23 UTC». United States Geological Survey (USGS). Arkivert fra originalen 12. mars 2011. Besøkt 17. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. mai 2013. Besøkt 17. mars 2011. 
  6. ^ Foster, Peter. «Alert sounded a minute before the tremor struck». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 11. mars 2011. Besøkt 17. mars 2011.  Arkivert 20110311211212 hos WebCite
  7. ^ Felzer, K.R. (2004). «A Common Origin for Aftershocks, Foreshocks, and Multiplets» (PDF). Bulletin of the Seismological Society of America. 94 (1). doi:10.1785/0120030069. Arkivert fra originalen (PDF) 3. juli 2011. Besøkt 17. mars 2011. 
  8. ^ Ludwin, R. (16. september 2004). «Earthquake Prediction». The Pacific Northwest Seismic Network. Arkivert fra originalen 16. juni 2010. Besøkt 17. mars 2011. 
  9. ^ McGuire, J.J. (2005). «Foreshock sequences and short-term earthquake predictability on East Pacific Rise transform faults». Nature. 434: 457–461. PMID 15791246. doi:10.1038/nature03377. Besøkt 17. mars 2011.