Lennart Meri
Lennart Georg Meri (1929–2006) var en estisk statsmann og kulturpersonlighet. Lennart Meri var den første, reelt demokratisk valgte presidenten i Estland etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991.
| Lennart Meri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lennart-Georg Meri 29. mars 1929[1][2][3][4]  Tallinn | ||
| Død | 14. mars 2006[1][2][3][4] (76 år) Tallinn | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, diplomat, manusforfatter, oversetter, skribent, politiker, filolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu Lycée Janson-de-Sailly | ||
| Ektefelle | Helle Meri | ||
| Far | Georg Meri | ||
| Søsken | Hindrek Meri (bror) | ||
| Barn | Mart Meri | ||
| Parti | Fedrelandsunionen (1995–2006) Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland» (1992–1995) Folkefronten (1988–1991) | ||
| Nasjonalitet | Estland Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Metsakalmistu | ||
| Medlem av | Det estiske vitenskapsakademiet Den estiske forfatterforeningen Kalevalaselskapet Det finske litteraturselskapet Det estiske kulturarvselskapet | ||
| Utmerkelser | 24 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2001)
Den hvite ørns orden (1998) Four Freedoms Award - Freedom of Speech Storkors av Den islandske falkeorden (1998) 1. klasse av Trestjerneordenen (1996) Kjede av Riksvåpenets orden (2008) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2000) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1997) Storkors av St. Olavs Orden (1998)[5] Terra Mariana-korsets ordenskjede Storkors av Frelserens orden (1999) Storkorset av Infante Dom Henriks orden[6] Storkorset av Vytautas den stores orden (1997) Golden Plate Award Republikken Slovenias frihetsorden (1997) Serafimerordenen (1995) Elefantordenen (1994) 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden Tallinns byvåpens medalje (2006) Æret forfatter i estisk SSR 1. klasse av Riksvåpenets orden (2006) Den aztekiske ørns orden (1995) Den nasjonale fortjenstorden (2001) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1995)[7] | ||
| Estlands president | |||
| 6. oktober 1992–8. oktober 2001 | |||
| Forgjenger | Konstantin Päts (siste president før Sovjetunionens anneksjon) Heinrich Mark (siste statsoverhode i eksil) Arnold Rüütel (siste formann i presidiet i Det øverste sovjet) | ||
| Etterfølger | Arnold Rüütel | ||
| Estlands utenriksminister | |||
| 11. mars 1990–24. mars 1992 | |||
| Regjering | Edgar Savisaar og Tiit Vähi I | ||
| Forgjenger | Olev Olesk (siste utenriksminister i eksilregjeringen) Arnold Green (siste utenriksminister i estiske SSR) | ||
| Etterfølger | Jaan Manitski | ||
Han ble født i Tallinn som sønn av Georg Meri, estisk diplomat og senere oversetter av Shakespeare, og Alice-Brigitta Engmann, som tilhørte den estlandssvenske minoriteten. I tiden før andre verdenskrig bodde Lennart Meri med sine foreldre i flere land, og gikk blant annet på Lycée Janson-de-Sailly i Paris, en tid han mintes med stor glede. I tillegg til morsmålet estisk snakket han finsk, fransk, tysk, engelsk og russisk flytende.
Familien var i Tallinn da Sovjetunionen invaderte landet i 1940, og sammen med sine foreldre ble Lennart deportert til Sibir i 1941. Familien overlevde og fikk etterhvert vende tilbake til Estland. Lennart Meri studerte ved fakultetet for språk og historie ved Universitetet i Tartu med historie som hovedfag.
Etter endt studietid arbeidet Meri som instruktør ved et teater i Tallinn, og ved det statlige kringkastningsselskapet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Etter en reise til fjellkjeden Tian Shan i 1958 gav han ut en reiseskildring som ble godt mottatt. Meri deltok i flere ekspedisjoner, blant annet til Kamtsjatkahalvøya på begynnelsen av 1960-tallet, skrev reiseskildringer og laget filmer.
Mot slutten av 1970-tallet fikk Meri, etter en rekke søknader, tillatelse av myndighetene til å reise til Vest-Europa. Her knyttet han litterære og politiske kontakter som viste seg nyttig i kampen for Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen. Lennart Meri var blant stifterne av Folkefronten (estisk: Rahvarinne) som bidro sterkt til gjenopprettelsen av en uavhengig estisk stat. Etter Estlands første frie valg etter andre verdenskrig i 1990 ble Meri estisk utenriksminister og gjenoppbygde Estlands utenrikstjeneste og forbindelser. Ved landets selvstendighet var Meri en kort periode estisk ambassadør i Finland før han den 5. oktober 1992 ble valgt til president.[8] Han var Estlands president frem til 2001. Han var medlem av det konservative partiet Fedrelandsunionen.
Meri ble tildelt en rekke ordener mens han var president. Han ble i 1998 tildelt storkorset av St. Olavs Orden.[9]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lennart-Meri, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id meri-lennart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norges statskalender[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
- ^ Holmström, Patrick (13. juni 2020). «De estniska diplomaterna i Finland började från noll: "Vi visste inte hur man skulle göra"» (svensk). Svenska Yle. Besøkt 2. oktober 2023.
- ^ Norges statskalender 2008.