Wikipedia

Kongsberg Gruppen

norsk teknologi- og våpenprodusent
(Omdirigert fra «Kongsberggruppen»)

Kongsberg Gruppen ASA er et norsk allmennaksjeselskap som leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innen offshore, olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar, romfart og fornybare industrier.

Kongsberg Gruppen
Offisielt navnKongsberg Gruppen ASA
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer943753709
BransjePetroleumsindustri, våpenindustri, romteknologi, Maritim
Etablert1814
Forgjenger(e)Kongsberg Våpenfabrikk
Eier(e)Nærings- og fiskeridepartementet
Arendals Fossekompani ASA
Folketrygdfondet
DatterselskapKongsberg Maritime
Kongsberg Defence & Aerospace
Kongsberg Digital
Kongsberg Oil & Gas Technologies
HovedkontorKongsberg
LandNorge
StyrelederEivind Reiten[1]
Adm.dir.Walter Qvam (2008), Fredrik Meyn (1824), Peder Christian Holst (1842), Jens Landmark (1854), Ole Herman Krag (1880), Johan Jørgen Schwartz (1912), Bjarne Hurlen (1956), Tor Espedal (1987), Jan Erik Korssjøen (1999), Geir Håøy (2016)[2]
Antall ansatte 11 000 (2019)
Omsetning770 000 000 USD (2016)[3]
Nettstedwww.kongsberg.com
Kart
Kongsberg Gruppen
59°39′25″N 9°38′42″Ø

Ved inngangen til 2014 hadde selskapet driftsinntekter på 17 032 millioner kroner[4] og 7 688 medarbeidere[4] i mer enn 40 land.[4] Hovedkontoret ligger på Kongsberg.

Kongsberg Gruppen består av tre forretningsområder:[5]

Kongsberg Gruppen er en videreføring av Kongsberg Våpenfabrikk (1814–1987). Etter Kongsberg Våpenfabrikks akkord og restrukturering i 1987, ble virksomheten først videreført i selskapet Norsk Forsvarsteknologi. I 1995 endret selskapet navn til Kongsberg Gruppen. Konsernet ble børsnotert på Oslo Børs i 1993 og er et allmennaksjeselskap. Den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet er største aksjonær, med en 50,001 prosents eierandel.[8]

Markeder utenfor Norge utgjør en stadig større og viktigere del for virksomheten og representerte nærmere 80 % av driftsinntektene i 2015.[4] Selskapet feiret – i likhet med den norske Grunnloven – sitt 200-årsjubileum i 2014.[9] I mars 2016 kjøpte selskapet 49,9 prosent av aksjene i Patria.[10]

Historie rediger

Selskapet er i dag[når?] et globalt høyteknologikonsern med tilstedeværelse i over 25 land verden over. Opphavet og bakgrunnen for dagens konsern finnes tidlig på 1600-tallet.

Funnet av sølv i fjellet på Kongsberg i 1624 gjorde at byen ble en viktig mineralressurs for det dansknorske riket. Ved unionsoppløsningen fra Danmark om lag 200 år senere oppstod behovet for å bygge opp et sterkt forsvar som skulle bidra til selvstendighet og trygghet for Norge.

Bak et sterkt forsvar var det behov for en egen forsvarsindustri, og med bakgrunn i den kompetansen som allerede fantes på Kongsberg grunnla eidsvollsmannen Poul Steenstrup den 20. mars 1814 Kongsberg Vaabenfabrik.

Derfra har selskapet vært gjennom Norges begynnende industrielle revolusjon, via oppbyggingen av etterkrigstidens teknologiske industri-Norge og til internasjonaliseringen av norsk teknologi og kompetanse i de siste årtider og frem til i dag.[når?] Selskapet har hele tiden vært en viktig strategisk ressurs for Norge, både som støttespiller innen forsvarsteknologi, maritim teknologi, romfartsteknologi og innen olje og gass.

Begynnelsen: 1814 til 1890 rediger

1814 var et avgjørende år for Norge, året da Grunnloven ble skrevet. Kongsberg Våpenfabrikk, en av landets første industrialiserte fabrikker, ble grunnlagt 20. mars 1814.

Bakgrunnen for etableringen var ønske om å skape nye arbeidsplasser i en tid da Kongsberg by led under nød og fattigdom. Det var nedgangstidene for Kongsberg Sølvverk og Våpenfabrikken skulle bøte på arbeidsløsheten. Etableringen kan også sees i sammenheng med at Norge på den tiden var preget av ønske om nasjonal selvstendighet. Våpenfabrikken skulle gjøre den nyetablerte norske staten selvforsynt med våpen.

Kunnskap om metallarbeid ble hentet fra gruvens verktøymakere som nå begynte å bore ut børseløp og smi krumsabler. De dyktigste bergverksingeniørene ble satt til å utvikle den nye hjørnesteinsbedriften.

Grunnleggeren bergmester Poul Steenstrup var visjonær. Han var utdannet ved Kongsbergs kongelige norske Mining Academy og kombinerte teknisk forståelse med nasjonal stolthet og besluttsomhet. Steenstrup mente industriell utvikling og nasjonsbygging gikk hånd i hånd.

 
Ole Hermann Johannes Krag

Den 20. mars 1814 ble selve stiftelsesdokumentet for Kongsberg Våpenfabrikk sent fra prins Christian Fredrik til bergmester Poul Steenstrup i Kongsberg. Steenstrup hadde allerede anlagt et jernverk, samt en ull- og linvarefabrikk i byen. Med dokumentet fra prinsen som utgangspunkt og med Poul Steenstrup som første bestyrer, kunne arbeidet med å bygge våpenfabrikken starte.

Kongsbergs gruvetradisjoner, etablert over flere århundrer, ga et godt grunnlag for å bygge en kunnskapsbasert virksomhet på. Kongsbergs kongelige norske Mining Academy (1757–1814), ga studentene utdannelse i områdene mekanikk, kjemi og matematikk. Selskapet utnyttet og utvidet den lokale talentbasen, samtidig som selskapet utviklet helt nye sett med ferdigheter og innovative produkter.

I årene 1814 til 1816 fikk Steenstrup reist både geværsmie, slipeverksted og boreverksted. Steenstrup kjøper samtidig en bygård, senere kjent som «Rustmestergården», hvor det blir utdannet børsemakere. Poul Steenstrup var foruten politiker og deltok under riksforsamlingen på Eidsvoll da Norges Grunnlov ble undertegnet den 17. mai 1814.

Kongsberg Våpenfabrikk kom tidlig i gang med rifleproduksjon til det norske Forsvaret. Utover 1800-tallet ble en rekke modeller utviklet og levert. Det store internasjonale gjennombruddet kom i 1888 da direktør Ole Hermann Johannes Krag og korpsbørsemaker Erik Jørgensen viste frem prototypen på sitt nye magasingevær.

Mekanismen skulle vise seg å være noe helt revolusjonerende innenfor våpenindustrien.

Internasjonalt gjennombrudd: 1890 til 1900 rediger

 
Tidlig tverrsnitt av Krag-Jørgensen, viser den spesielle magasinløsningen

Selskapets internasjonale gjennombrudd kom med Krag-Jørgensen riflen i 1892.

Offiseren Ole Herman Krag og børsemakeren Erik Jørgensen delte en visjon om å fremstille en helt ny type presisjonsrifle, som både var enkel å bruke, kostnadseffektiv å produsere og som hadde revolusjonerende funksjonalitet. Mekanismen på Krag Jørgensen-geværet skulle vise seg å være noe helt revolusjonerende på våpenproduksjonsområdet.

Geværet ble først antatt som armégevær av den danske hær i 1889. I 1892-1893 ble Krag-Jørgensen et verdenskjent begrep, da USA besluttet å utstyre sine soldater med geværet.

I løpet av en seksårsperiode ble det i USA alene produsert langt over en halv million geværer.[11] I 1894 ble våpenet antatt som armégevær for den norske hær, hvor våpenet var i tjeneste fram til andre verdenskrig.

«The Krag» ble Norges første storskala industrielle eksportvare og har bidratt til å etablere et viktig forhold til det amerikanske forsvaret. Krag og Erik Jørgensen ble dermed viktige i byggingen av Kongsberg Gruppens omdømme innen teknologisk innovasjon også utover kysten av Norge.

Suksessen til Krag-Jørgensen-riflen tilrettela for en ny vekstperiode for selskapet, men produksjonen avdekket også svakheter ved infrastrukturen ved fabrikken i Kongsberg. Tilgang på strøm var det største problemet. Produksjonsanlegget hadde to turbiner og et aldrende vannhjul, men dette var utilstrekkelig i møtet med etterspørselen etter elektrisitet. I tillegg hadde hele systemet en tendens til å fryse i kaldt vær, noe som tvang arbeiderne til å fjerne isen manuelt.

Svaret var å bygge et helt nytt vannkraftverk. Vannkraftverket åpnet høsten 1899. Anlegget ga verkstedene ved våpenfabrikken en pålitelig og tilstrekkelig kraftforsyning slik at maskinene kunne kjøres ved optimale hastigheter, noe som igjen førte til optimal produksjon.

Modernisering: 1900 til 1945 rediger

Første halvdel av det 20-århundre var vitne til to verdenskriger. Det var vanskelige tider.

Kongsberg Gruppen brukte perioden til kontinuerlig utvikling av selskapet og merkevaren.

Krag-Jørgensen skulle dominere produksjonen ved Kongsberg Våpenfabrikk frem til 1918, da første verdenskrig var over. Etter denne verdenskrigen opplevde Kongsberg en markant nedgang i antall bestillinger fra militæret. Selskapet brukte sin posisjon og ekspertise fra forsvarsindustrien til å gå inn i nye markeder og søke nye forretningsmuligheter. Året 1918 markerer derfor begynnelsen på Kongsberg Våpenfabrikks sivile produksjon. Da fikk våpenfabrikken tillatelse til å produsere sivile våpen, verktøy samt deler til skipsindustrien og hvalfangstflåten. Gevær og mitraljøseavdelingen skulle i tillegg til militære våpen også produsere hagler. Andre avdelinger skulle lage sykkeldeler som pumper, nav, krankarmer og styrehoder. Mens kanonavdelingen skulle lage aksler, veivstenger, smigods og hvalkanoner. Et forslag om å lage jernbanevogner ble avslått. Det skulle imidlertid legges spesiell vekt på verktøyproduksjon: tenger, skiftenøkler, snekkerverktøy, hammere og spiralbor i smidd stål.

I 1921 lanserte Kongsberg sine første sivile produkter. Bedriftens høye kvalitetskrav ble belønnet på Verdensutstillingen i Barcelona i 1929 med gullmedalje for sine verktøyprodukter. Blankslitt smijern fra Kongsberg er den dag i dag å finne i verksteder og boder rundt om i verden. I ettertid har selskapet også produsert bilkomponenter, møbler, sykler og våpen til hvalfangst våpen.

I 1930-årene hang krigstrusselen igjen over Europa. Borgerkrigen i Spania hadde vist verden hvilke ødeleggelser bomber fra fly kunne utrette. Norske myndigheter beordret produksjon av luftvernkanoner ved Kongsberg Våpenfabrikk. Noen av disse var involvert i kamper da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940.

Da andre verdenskrig brøt ut, satt oberstløytnant Haakon Finne i direktørstolen ved Kongsberg Våpenfabrikk. Finne nektet å etterkomme tyskernes krav om å sette i gang militær produksjon for okkupasjonsmakten. Han valgte heller å trekke seg tilbake, idet han viste til den offiserseden han hadde gitt til sitt land. Han fikk følge av den øvrige militære ledelse ved bedriften.

I krigsårene 1940 til 1945 sto Kongsberg Våpenfabrikk under tysk kontroll. Det ble i krigsårene produsert 40 mm Boforskanoner, geværer, mitraljøser og pistoler. Produksjonen kom imidlertid aldri opp i et slikt antall som okkupasjonsmakten ønsket seg. Dette skyldtes delvis tilgang til råvarer, men også motstand blant fabrikkens arbeidere. Det ble i det skjulte laget en stor del våpendeler som kom den norske motstandsbevegelsen til gode, uten at tyskerne fikk snusen i dette. Ansatte ved bedriften bidro også til at motstandsbevegelsen i 1944 klarte å sprenge kanonavdelingen i luften, uten tap av menneskeliv.

Industrilokomotivet: 1945 til 1960 rediger

Etter andre verdenskrig ble Kongsberg utpekt som en av de store industribyggerne i Norge. Selskapet produserte alt fra hverdagslige nødvendigheter og produkter som gryter og panner, til forsvarsutvikling og utvikling av den maritime næringen. Selskapet hadde dermed en sentral rolle i å få Norge og det norske samfunnet på bena igjen etter krigen.

Våpenfabrikken var ikke lenger under militær kommando, og i 1953 vedtok Stortinget en storstilt modernisering og utbygging av bedriften. Det ble oppført nye fabrikkbygg, og produksjon ble flyttet inn i nye og moderne produksjonslokaler. Samtidig foregikk stadig utbygging av nødvendige funksjoner for å etablere en konkurransedyktig industribedrift. I 1955 ble det opprettet en egen utviklingsavdeling som tok ny kunnskap inni bedriften. Bakgrunnen for dette var ønske om å bygge en nasjonal, høyteknologisk forsvarsindustri som kunne dekke det norske Forsvarets behov, samt bidra teknologisk inn mot NATO.

Etableringe av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller i 1947 varet ledd i samme strategi, hvor norske myndigheter så det som ønskelig at Forsvaret hadde en nasjonal industripartner som kunne realisere teknologien. Fra 1950-tallet og frem til dags dato har dette samarbeidet avstedkommet en rekke forsvarssystemer som for eksempel Penguin-missilet, NASAMS luftvern, undervannsfarkosten HUGIN og Naval Strike Missile. Produksjon av bildeler ble en betydelig virksomhet etter avtale med Volvo i 1957. Kongsberg Våpenfabrikk startet med å produsere drivaksler. Senere kom andre komponenter til tyngre lastebiler, busser, traktorer og landbruksmaskiner. Divisjonen blir senere til Kongsberg Automotive. Kongsberg befant seg i en høyteknologisk æra og våpenproduksjonen ble i 1957 utvidet til også å omfatte blant annet raketter og luftvernkanoner.

Innovative gjennombrudd: 1960 til 1987 rediger

Etter å ha hatt et nasjonalt fokus i etterkrigstiden, rettet selskapet igjen sin oppmerksomhet og kompetanse mot det internasjonale markedet. Årene fra 1960 til slutten av 1980-tallet var en tid preget av innovasjon, utvikling og stor vekst for selskapet.

Det maritime sporet i Kongsberg Gruppens historie har røtter tilbake til 1965 da Kongsberg Våpenfabrikk var med på etableringen av Norcontrol i Horten sammen med Noratom og Norsk Hydro. Norcontrol utviklet og leverte navigasjons- og automatiseringssystemer for skip og produktene ble senere videreutviklet til simulatorsystemer, havneovervåking og flyplassovervåking. Norcontrol ble fusjonert med Noratom i juni 1967 og endret navn til Noratom-Norcontrol med Kongsberg Våpenfabrikk og Elektrisk Bureau som eiere.

Som følge av den internasjonale skipsfartskrisen på slutten av 1970-tallet fikk Norcontrol i 1977 et betydelig underskudd som gjorde det nødvendig med reorganisering, gjeldssanering og refinansiering. Industridepartementet ønsket å ta vare på den betydelige kompetansen som var knyttet til selskapet og så det viktig å styrke og opprettholde den posisjon Norge hadde innen området maritim elektronikk. Stortingsproposisjon nr. 155 konkluderte i april 1978, med bakgrunn i dette, at Kongsberg Våpenfabrikk skulle overta Norcontrol, som da opphørte og inngikk som en egen divisjon i Kongsberg Våpenfabrikk. Med det ble Kongsberg Gruppens første maritime divisjon etablert, først under navnet KV Divisjon Norcontrol, senere under navnet KV Maritime Divisjon.

Den maritime satsingen t i Kongsberg Gruppens historie starter imidlertid for alvor på 1970-tallet og sammenfaller med oppdagelsen av olje i Nordsjøen. Dette var også tiåret hvor Kongsberg posisjonerte seg inn mot petroleumssektoren. Dynamisk posisjonering (DP) og under- vanninstallasjoner var revolusjonerende teknologi, som ga industrien på Kongsberg et teknologisk forsprang og Kongsberg var i ferd med å få en posisjon som en global teknologileder.[trenger referanse]. Selskaper som senere skulle bli en del av Kongsberg Gruppen, slik som Simrad, Norcontrol og Autronica, hadde imidlertid gjennom flere tiår levert ekkolodd og automatiseringssystemer til fiske- og handelsflåten.

Selskapet opplevde en rekke internasjonale gjennombrudd i årene mellom 1960 og 1987.

Blant annet med produksjon av gassturbiner i 1969, ubåtsystemer i 1969/70, undervannsinstallasjoner og dynamisk posisjonering tidlig på 1970-tallet, banebrytende missilteknologi i form av Penguin-missilet i 1972, samarbeid med Tyskland rundt produksjon av ubåter i 1974 og produksjon av motor- og komposittdeler til kampflyet F-16 i 1976.

Den raske internasjonale veksten førte imidlertid både til nye muligheter og utfordringer.

Det nye fokuset på å etablere en sivil produktportefølje endret formen på selskapet. De sivile divisjonene sto for 70 % av virksomheten i 1981.[trenger referanse] Selskaper ble kjøpt opp og antall ansatte økte kraftig. Et internasjonalt nettverk av kontorer og fabrikker begynte å ta form. Nye kontorer åpnet i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Asia og Midtøsten. Men fremskrittet på markedet sammenfalt med nasjonal og internasjonal uro, noe som fikk en alvorlig innvirkning på selskapet. Utfallet var et behov for å restrukturere hele virksomheten.

Gjenoppstandelsen: 1987 til 1993 rediger

Året 1987 er et vendepunkt i selskapets historie. Kongsberg Våpenfabrikk var delt inn i divisjoner som produserte bildeler, flydeler, gassturbiner, oljeinstallasjoner, maritimt utstyr, tegnemaskiner og forsvarsmateriell. Innovasjonen var høy – det var imidlertid ikke lønnsomheten. Bedriften hadde påtatt seg for store og avanserte utviklingsoppgaver.

Staten, som eide samtlige aksjer, ville ikke sprøyte inn store penger for å beholde hele virksomheten, så selskapet ble delt opp. Den sivile divisjonen ble solgt ut, mens forsvarsdivisjonen fortsatte under navnet Norsk Forsvarsteknologi, som var navnet fra 19. juni 1987 til 1995. Det nyetablerte selskapet hadde fornyet fokus på kjerneforsvarsvirksomheten i en kort periode, noe som hjalp selskapet med å gjenvinne økonomisk stabilitet. Så vendte Kongsberg igjen fokus mot sivil og maritim sektor.

Selskapet entret i tillegg nye markeder. I 1990 lanserte selskapet blant annet sin egen romfartsdivisjon.

Omstruktureringsprosess som begynte i 1987 kulminerte i 1993 med beslutningen om at konsernet skulle delprivatiseres og børsnoteres. Dette ga selskapet større uavhengighet fra regjeringen og dermed mulighet til å utvikle seg også i samarbeid med private forretningsinvestorer. Det bidro til å forenkle mange positive endringer i konsernet, som for eksempel etableringen av Kongsberg Maritime som eget forretningsområde i 1995. Avgjørelsen viste seg å være en avgjørende byggestein i etableringen av det moderne Kongsberg Gruppen.

Internasjonal vekst: 1993 til 2015 rediger

 
Oversiktskart over eierskapet til Kongsberg Gruppen, Patria og Nammo f.o.m mars 2016.

I årene fra 1993 til 2014 ble selskapet for alvor et globalt og verdensledende selskap.

I 1993 ble Norsk Forsvarsteknologi børsnotert og delprivatisert. I 1995 tok bedriften navnet Kongsberg Gruppen, og dagens logo Kongsbergkronen etablert. Dermed fulgte en lang rekke oppkjøp, hvor blant annet Norcontrol selskapene ble kjøpt tilbake sammen med Simrad og noe senere Navia i Trondheim med selskapene Autronica og Seatex. I 1997 samlet Kongsberg virksomheten i datterselskapene Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace.

Ved årtusenskiftet grep selskapet muligheten da behovet for en fjernstyrt våpenløsning for kjøretøy meldte seg. Det amerikanske forsvaret ble snart en stor kunde. I 2008 ble virksomheten skilt ut som eget forretningsområde under navnet Kongsberg Protech Systems. Øvrig forsvarsvirksomhet fortsatte under navnet Kongsberg Defence Systems som leverer blant annet luftvern, missiler, kommando- og kontrollsystemer, flydeler og kommunikasjon.[4]

Samme år – i 2008 – ble også Kongsberg Oil & Gas Technologies etablert. Miljøer fra Kongsberg Maritime som hadde jobbet med simuleringsteknologi innen olje- og gass, ble omorganisert under ny ledelse. På grunn av et utfordrende ​olje- og gass-marked ble dette forretningsområdet konsolidert til Kongsberg Maritime og det nyetablerte forretningsområdet Kongsberg Digital i 2016.[12]

Milepæler i årene 1993 til 2014 rediger

I 2014 feiret konsernet at det var 200 år siden virksomheten ble etablert på Kongsberg.[9]

Virksomhet rediger

 
Kongsberg Gruppen entrance and conference building
 
Kongsberg Gruppen Teknologiepark members Overview
 
Kongsberg Gruppen Teknologiepark Fighterjet model

Kongsberg Gruppen har i dag[når?] fire forretningsområder: Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence Systems, Kongsberg Digital og Kongsberg Discovery.

  • Kongsberg Maritime leverer produkter og systemer for posisjonering, navigasjon og automasjon til handelsskip og offshoreinstallasjoner samt produkter og systemer for sjøbunnskartlegging og overvåkning.
  • Kongsberg Defence & Aerospace fokuserer på kommando- og kontrollsystemer, våpenkontrollsystemer, kommunikasjonsløsninger, missiler, avansert kompositt, romfartsteknologi og satelittovervåkning.
  • Kongsberg Digital leverer teknologi, produkter og løsninger i tilknytning til overvåkning, integrasjon, analyse, simulering, kvalitetssikring og styring av olje- og gassindustrien, maritim simulering og fornybarindustrien.
  • Kongsberg Discovery leverer teknologi for et sikkert og bærekraftig hav.

Forsvar rediger

 
CROWS I med M240 (FN MAG maskingevær)

Konsernets virksomhet innen forsvarsindustrien har en lang historie. I dag[når?] leverer to av konsernets fire divisjoner produkter og tjenester til forsvarsindustrien.

Kongsberg Defence & Aerospace AS lager produkter både for forsvar og romfart, og er leverandør av kommando- og kontrollsystemer, våpenkontrollsystemer, kommunikasjonsløsninger, missiler, avansert kompositt og overvåkning.

En stor milepæl for Kongsberg Gruppen kom i 2007, da selskapet vant en rammeavtale verdt åtte milliarder kroner[16] for leveranse av CROWS II – en type PROTECTOR Remote Weapon Stations (RWS) – til det amerikanske forsvaret.[4]

Remote Weapon Stations (RWS) er et våpenstyringssystem som tillater operatøren å styre våpenet innenfra kjøretøyet, noe som gir økt beskyttelse og redusert risiko både for militært personell og sivilbefolkning. Per i dag[når?] er PROTECTOR RWS verdens ledende leverandør av fjernstyrte våpenstyringssystemer.[17] Kongsberg Gruppen hadde per august 2012 levert mer enn 17.000 våpensystemer til 16 land over hele verden.[18]

I januar 2014 inngikk konsernet sin til da største enkeltstående kontrakt med Oman; kontrakten gjaldt luftvernsystemet NASAMS.[19]

Kjente produkter fra KONGSBERGs forsvarsdivisjoner rediger

Romfart rediger

 
Galileo frigjøres fra romfergen Atlantis

Kongsberg Gruppen utvidet etter hvert virksomheten til å omfatte teknologi knyttet til romfart og overvåking, organisert i forretningsområdet Kongsberg Defence Systems. Konsernet er i dag[når?] Norges ledende leverandør av romfartsrelaterte systemer. Selskapet designer, utvikler og driver kvalitetskontroll på komplekse sub-systemer for bæreraketter og satellitter.

I 1990 lanserte konsernet i tillegg sin egen romfartsdivisjon. Gjennom datterselskapene Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Kongsberg Spacetec i Tromsø er selskapet nå ledende på tjenester knyttet til bakkestasjoner og satellittdata. KONGSBERG drifter i dag[når?] et verdensomspennende nett av bakkestasjoner inkludert Svalbard og Antarktis, og leverer høyteknologiske løsninger til blant annet NASA og Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA). Oppkjøpet av Hortens-baserte Norspace AS i 2011 konsoliderte romfartsvirksomheten i Norge og bidro til at KONGSBERGs kommersielle posisjon innenfor internasjonal romfart og overvåking ble styrket.

KONGSBERGs romdivisjon er i dag[når?] Norges største leverandør av utstyr og tjenester til ESA.

Et økende fokus på nordområdene, redusert is i havet, skipsruting gjennom nordøstpassasjen og økt olje- og gassvirksomhet krever et større fokus for overvåking og kontroll. KONGSBERG leverer tjenester og teknologi for slik satellittbasert overvåking.

Satellitter brukes i stadig økende omfang til innhenting av værdata til nødsignaler. Satellittutstyr fra KONGSBERG utstyrer de nye europeiske navigasjonssatellittene Galileo med signalbehandling og mottakersystem for nødsignaler. Totalt skal Galileo-systemet, Europas motsvar til det amerikanske GPS-systemet, bestå av 30 satellitter. De nye satellittene er utstyrt med et avansert signalbehandlingsutstyr som gir høyest mulig presisjon i tid og frekvens for optimal posisjonsbestemmelse. KONGSBERG leverer også «Search & Rescue-mottakere» til de samme satellittene. Mottakerne kan motta ytterst svake, men kritiske signaler fra redningsbøyer og andre nødsendere.

Romfartsavdelingen til KONGSBERG er lokalisert på Kongsberg, Kjeller, Horten og Tromsø.

Maritim rediger

Det maritime sporet i Kongsberg Gruppens historie har røtter tilbake til 1965 da Kongsberg Våpenfabrikk var med på etableringen av Norcontrol i Horten sammen med Noratom og Norsk Hydro. Norcontrol utviklet og leverte navigasjons- og automatiseringssystemer for skip og produktene ble senere videreutviklet til simulatorsystemer, havneovervåking og flyplassovervåking. Norcontrol ble fusjonert inn i Kongsberg Våpenfabrikk i april 1978 etter at Stortinget besluttet at KV skulle overta Norcontrol. Dette ledet til etableringen av Kongsberg Gruppens første maritime divisjonen, først under navnet KV Divisjon Norcontrol, senere under navnet KV Maritime Divisjon.

Den maritime satsingen i Kongsberg Gruppens historie starter imidlertid for alvor på 1970-tallet og sammenfaller med oppdagelsen av olje i Nordsjøen. Dette var også tiåret hvor Kongsberg posisjonerte seg inn mot petroleumssektoren.

Dynamisk posisjonering (DP) og undervannsinstallasjoner var to områder som skulle vise seg å være helt avgjørende for selskapet. 17. mai 1977 ble konsernets første DP-system[9] satt i drift om bord på dykkerfartøyet Seaway Eagle. I 1983 introduserte KONGSBERG det første dykkerfrie undervannssystemet[20] for Gullfaksfeltet i 1983. Selskaper som senere skulle bli en del av Kongsberg Gruppen, slik som Simrad, Norcontrol og Autronica, hadde imidlertid gjennom flere tiår levert ekkolodd og automatiseringssystemer til fiske- og handelsflåten.

Kongsberg Maritime er i dag[når?] konsernets største forretningsområde. Området er delt i trehovedområder:

  • Offshore
  • Subsea & Fishery
  • Merchant Marine

Kongsberg Maritime leverer produkter og systemer for posisjonering, navigasjon, automasjon- og overvåkingssystemer til handelsskip, subsea og offshore-industrien samt produkter og systemer for sjøbunnskartlegging og overvåkning. Selskapet er blant verdens ledende innen dynamisk posisjonering (DP), automasjon- og overvåkingssystemer, prosessautomasjon, satellittnavigasjon, og hydroakustikk.

KONGSBERGs maritime virksomhet har de siste årene hatt en solid vekst. Selskapets leveranser til subsea, offshore og handelsflåten utgjorde i 2013 over halvparten av konsernets totale driftsinntekter. I lange perioder av året leverte KONGSBERG ett dynamisk posisjoneringssystem hver eneste dag.

Kjente produkter fra KONGSBERGs maritime divisjon rediger

  • Dynamisk posisjonering (DP) (K-Pos)
  • Navigasjonssystemer (K-Bridge)
  • Automasjon- og overvåkingssystemer (K-Chief)
  • Navigasjons- og maskinromssimulatorer (K-Sim)
  • Undervannsinstallasjoner
  • HUGIN
  • Seaglider
  • REMUS
  • MUNIN

Forretningsområdet har hovedkvarter i Kongsberg, har større virksomhet i den maritime klyngen i Horten, i tillegg til kontorer over hele verden.

Digital rediger

Kongsberg Digital ble etablert i 2016 for å øke fokus og innsats når det gjelder industriell digitalisering. Satsingen var fullstendig operativt fra 1. juli 2016. Kongsberg Digital består av simulering fra det forrige forretningsområdet Kongsberg Oil & Gas Technologies og Kongsberg Maritime. I tillegg har Kongsberg Digital etablert en posisjon innen fornybarindustrien. Forretningsområdet har hovedkvarter i Asker, og kontorer over hele Norge og verden.

Konsernledelsen rediger

Konsernsjefer i KONGSBERG rediger

 
Walter Qvam, konsernsjef i Kongsberg Gruppen, 2014.
Foto: Kjetil Ree

Konsernledelsen i KONGSBERG rediger

Konsernledelsen i Kongsberg består av følgende personer:

  • Geir Håøy Konsernsjef
  • Gyrid Skalleberg Ingerø Finansdirektør
  • Eirik Lie Konserndirektør, Kongsberg Gruppen, Administrerende direktør, Kongsberg Defence & Aerospace
  • Even Aas Konserndirektør, samfunnskontakt og kommunikasjon
  • Egil Haugsdal Konserndirektør, Kongsberg Gruppen, Administrerende direktør, Kongsberg Maritime
  • Hege Skryseth Konserndirektør, Kongsberg Gruppen, Administrerende direktør, Kongsberg Digital
  • Harald Aarø Konserndirektør, forretningsutvikling og strategi
  • Hans Petter Blokkum Konserndirektør, HR og sikkerhet

Resultater rediger

[4] 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009
Driftsinntekter 17 032 16 603 16 323 15 652 15 128 15 497 13 816
Driftsresultat 1 784 2 060 2 142 2 294 2 385 2 485 1 619
Resultat før skatt 944 1 285 1 644 1 809 1 991 2 097 1 169

Tall i millioner kroner.

Referanser rediger

  1. ^ https://www.kongsberg.com/en/kog/contactus/copy%20of%20theboard.
  2. ^ «Geir Håøy» (engelsk). Besøkt 31. august 2023. 
  3. ^ SIPRI Arms Industry Database, SIPRI, Wikidata Q105906798, https://www.sipri.org/databases/armsindustry 
  4. ^ a b c d e f g «Reports and Presentations». www.kongsberg.com (engelsk). Besøkt 16. juni 2021. 
  5. ^ NRK (8. september 2017). «Kongsberg Gruppen nedbemanner». NRK. Besøkt 11. september 2018. 
  6. ^ «Kongsberg Gruppen intensiverer digitalsatsningen: Etablerer Kongsberg Digital». Arkivert fra originalen 29. juli 2016. Besøkt 13. februar 2016. 
  7. ^ «Utvikler blir Kongsbergs nye digitalsjef». Arkivert fra originalen 13. februar 2016. Besøkt 13. februar 2016. 
  8. ^ «Regjeringen ber om økt handlefrihet for statens eierskap i Telenor og Kongsberg Gruppen». Regjeringen.no (norsk). Nærings- og fiskeridepartementet. 19. juni 2014. Besøkt 16. juni 2021. 
  9. ^ a b c «KONGSBERG celebrates its 200th anniversary». www.kongsberg.com (norsk). 20. mars 2014. Besøkt 16. juni 2021. 
  10. ^ Forsvarsdepartementet (17. mars 2016). «Kongsberg Gruppen blir ein av to hovudeigarar i Patria Oyj». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. juni 2021. 
  11. ^ http://www.kongsberg.com/~/media/KOG/Files/Press/2014-01-22%20Brochure.ashx Arkivert 26. mars 2014 hos Wayback Machine. Chapter II
  12. ^ «Kongsberg Digital fully operational as of July 1st - KONGSBERG». www.kongsberg.com (engelsk). Kongsberg Gruppen ASA. 1. juli 2016. Besøkt 16. juni 2021. 
  13. ^ «Selvgående undervannsubåter». Tu.no (norsk). 8. desember 2006. Besøkt 16. juni 2021. 
  14. ^ Dalløkken, Per Erlien (7. januar 2014). «Norsk AUV kan endre bransjen». Tu.no (norsk). Besøkt 16. juni 2021. 
  15. ^ «BP asks Kongsberg to build well advisor system». www.findingpetroleum.com. Finding Petroleum. 8. november 2012. Besøkt 16. juni 2021. 
  16. ^ «195 millioner kroner til CROWS-programmet». Kongsberg Gruppen ASA. 25. september 2012. Besøkt 16. juni 2021. 
  17. ^ «PROTECTOR Remote Weapon Station (Arkivert kopi)». Kongsberg Protech Systems. Arkivert fra originalen 5. oktober 2013. Besøkt 4. oktober 2013. 
  18. ^ «Her er Kongsberg Gruppens bestselger». e24.no. 18. august 2012. Besøkt 16. juni 2021. 
  19. ^ «Milliardkontrakt på luftvernsystem til Kongsberg». www.dn.no. Dagens Næringsliv. 24. januar 2014. Besøkt 16. juni 2021. 
  20. ^ «Our story, told by us (Arkivert kopi)». Kongsberg Gruppen ASA. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 4. juli 2014. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongsberg_Gruppen&oldid=24302003»