Wikipedia

Kongens gate 32 (Moss)

bygning i Moss

Kongens gate 32 er en bolig- og handelsbygning plassert i Moss kommune. Bygningen består av to etasjer i tillegg til en kjeller og et loft. I dag består butikken av Standard Sport AS, samt to bebodde leiligheter.

Bilde av Kongens gate 32 i Moss kommune. Tatt august 2020 av Linda Storsveen.

Bygningen er i dag vernet av kulturminneloven, og er dermed ansett som et kulturminne (Id:231609-0)[1]. Boligen bevares i dag som en del av et helhetlig miljø[1], sammen med de andre husene i Kongens gate som ble bygd opp igjen etter bybrannen i 1881.

Etter at bygningen ble bygget opp igjen i 1881, ble bygningens opprinnelige (tenkte) funksjon; handel, bolig og bosetting[1]

Bygningsstruktur i historisk kontekst rediger

Bygget var opprinnelig bygd i treverk og var antatt bygd på slutten av 1700-tallet ettersom det ikke er funnet historie om bygget før på begynnelsen av 1800-tallet. Store deler av huset i Kongens gate 32 brant ned til grunne under den store bybrannen i Moss i 1881. Det eneste som stod igjen var grunnmuren på bygget, den samme grunnmuren som står der den dag i dag.Istedenfor å bygge en ny grunnmur, bygde eieren av gården det nye huset oppå den gjenværende grunnmuren, på denne måten sparte de både tid og penger på oppbygningen av huset.

 
Bilde av baksiden av Kongens gate 32.

Etter den store bybrannen ble det innvilget murtvang i hele Moss sentrum, ettersom dette var en av mange storbranner i byen[2][3]. Alle bygg som brant ned under den siste bybrannen i 1881, måtte derfor bygge opp det nye huset i mur for å unngå eventuelle nye bybranner. En annen faktor til at det ble innvilget murtvang var på grunn av husene ble bygd svært nær hverandre, noe som gjorde det lett for brannen å spre seg fra hus til hus. Bygningenes tette bebyggelse gjorde bybrannene til store og uoverkommelige.

Hovedsakelig ble huset i Kongens gate 32 bygd opp igjen av teglstein[4]. Denne steinen var robust og grov, men ble pusset flat, gjerne for å få et mer helhetlig utseende. Årsaken til at huset ble bygd opp av teglstein var for at huset skulle bygges opp fortest mulig, slik at beboere hadde et sted å bosette seg igjen etter bybrannen. Teglstein var en av de raskeste måtene å bygge opp hus igjen seint på 1800-tallet, og det tok ikke mer enn et halvt år før huset var klart til å bosettes.

Taket og gulvet i bygningen ble bygd i treverk i 1881, ettersom dem ikke hadde funnet noen teknikk for å bygge dette i mur eller stein. Det skal informeres om at betong ikke enda var funnet opp når huset ble bygd og dette var dermed ikke et alternativ.

En annen ting å merke seg er at vinduene på baksiden av huset ikke er plassert på linje eller systematisk. Vinduene er kun plassert inn der dem hadde behov for lys, noe som var typisk for bygningene bygd i teglstein på 1800-tallet. Det var lett å plassere vinduene på denne måten i bygninger bygd av teglstein. En annen årsak til at vinduene ser slik ut kan være for at de ville ha huset ferdig fort, og brydde seg dermed ikke så mye om hvordan baksiden av huset så ut, men fokuserte mer på forsiden.

Rundt begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd på et påbygg på huset i Kongens gate 32. Dette påbygget koblet sammen Kongens gate 30 og Kongens gate 32, slik at de to bygningene nå ligger vegg i vegg som de hadde gjort før brannen i 1881.

Historie rediger

Huset ble antatt bygd på slutten av 1700-tallet. Opplysninger om hvem som først eide eller bygde huset er ikke funnet, men i 1840 ble huset kjøpt opp av en ung gutt i en alder av 29 år. Det står opplyst i flere kilder at denne ung gutten, kun "flyttet" til huset og i "egen eiendom", derfor kan det regnes med at personen som kjøpte huset i 1840 ikke bygde huset selv (huset må ha stått der før han kjøpte det)[5][6][7].

Gutten som kjøpte huset var en kjøpmann med navn Carsten Smith (1812-1893) fra Elverum kommune[8][9][10]. Smith var eieren av huset i Kongens gate 32 fra 1840 og skulle eie det helt fram til sin død i 1893[6][11].

Kjøpmann var et typisk yrke i løpet av 1800-tallet, ettersom handelsborgerskapet vokste i denne perioden. Det var ikke alle med kjøpmannsyrket som ble like suksessfulle, men Carsten Smith skulle bli en av de mest velstående i Moss kommune. Smith kom til å spille en betydelig rolle i Moss som en del av handelsborgerskapet. Carsten Smith utviklet næringslivet i kommunen og eide opp til flere bedrifter, blant bedriftene han eide helt eller delvis var Colonial og Moss bryggeri[12][13][14]. I tillegg til å utvikle handelsmarkedet, var han også med i bystyret i en alder av 28 år[15][16]. Der satt han helt til han frivillig meldte seg ut når han passerte 80 år[15][16]. På denne måten var Carsten Smith en sentral borger i Moss kommune på 1800-tallet, han var med på å utvikle kommunens næringsliv, samt fatte avgjørelser som skulle bli avgjørende for kommunen i dag.

Det var mye som tydet på at det var en velstående familie som eide huset fra 1840 til 1893. Far i huset (Carsten Smith) var en stor gruner i hans tid. Han eide flere bedrifter[5][12][13], hadde rike og velstående venner og familie og var i tillegg administrerende direktør i Moss Sparebank[17]. De fleste konferanser om lån skjedde på hans kontor i Kongens gate 32, der var også bankens drift ledet[18]. Samtidig hadde han en av de beste brannforsikringene i Moss kommune. Han hadde en forsikring på 34,720kr, rett etter Th.Petersons[19].

Carsten Smith var en av dem velstående kjøpmennene. Han kjøpte bygningen for å drive sin nyopprettede forretning, Colonial[13]. Smith hadde i 1838 leid lokale i Holweygården i Gudes gate, men han så større muligheter i huset som lå på hjørnet av Kongens gate og kjøpte dermed Kongensgate 32 i 1840[5][6][20]. Butikken hans skulle vokse fram til å bli en av byens største, med omsetning av alle slags levnetsmidler, brennevin og vin, jern og stål, bakevarer m.m.[7][21]. Carsten Smith drev en utstrakt handel med Sverige, og solgte varene fra nabolandet i forretningen sin på Kongens gate 32[22][23]. Smith fikk blant annet stangjern fra andre siden av grensen[24][25].

Mellom 1841 og 1842 møtte han Anette Christine Semb, som senere ble hans kone. Et år seinere fikk ekteparet sitt første barn i 1843. Deres første fødte fikk navnet Agnes Natalie Smith, senere Agnes Vogt. Deretter fikk Carsten Smith og Anette Christine Semb Smith seks barn til: Valborg Smith, Hans Julius Smith, Anna Cathrine Smith, Carsten jr. Smith, Anders Semb Smith og Helene Smith[26]. Carsten Smith fikk sitt siste barn i året 1863, i en alder av 51 år[26].

Det var stor forskjell på folks levemåte på det 1800 århundre. Livet for arbeidsfolk var helt annerledes enn livet for velstående kjøpmenn, embetsmenn og fabrikkeiere[27]. Siden forsørgeren i huset i Kongens gate 32 (Carsten Smith) var velstående, var det ikke behov for hans barn eller kone å ta seg arbeid[28]. Ungene kunne gå på skolen og kona tok vare på huset. De kjente heller ikke på sult, og sannsynligheten for at de hadde et alkoholproblem var liten, ettersom de fleste innbyggerne i Moss slet med alkoholisme i denne perioden[29]. Hovedårsaken til alkoholismen var at det eksisterte mange brennerier i Moss kommune, og innbyggerne hadde dermed lett tilgang til billig brennevin. I 1835 var det hele 14 brennerier bare i Moss[29][30]. En annen faktor var at fattigdommen var stor blant arbeiderne, og det var i denne klassen problemet var størst[29]. Arbeiderne utgjorde mesteparten av innbyggerne i Moss.

Smith bodde selv i Kongens gate 32, i tillegg leide han ut rom på storgården sin. Under folketellingen i 1865 bodde Smith familien med 2 handelsbetjenter, 1 bakergutt, 1 gårdsgutt og 2 tjenestepiker[31]. Gårdsgutten, tjenestepikene og bakergutten arbeidet på gården til familien Smith. Det var vanlig for de mest velstående familiene å ha folk som arbeidet på gården sin i denne tidsperioden. Tjenestepikene og gårdsguttene var i tillegg så kalte sosialiseringsagenter for barna som bodde på gården de arbeidet på. Det var vanlig at barna ble sosialisert inn i så kalte komplementære kjønnsroller av tjenestepikene og gårdsguttene.

Sammen med sin svoger Lars Semb, drev Carsten Smith også Moss Bryggeri i Kongens gate 15[12][14]. Forretningspartnerne Semb og Smith kjøpte opp Moss Bryggeri i 1859 etter at de tidligere eierne gikk konkurs[32].

16. juli 1881 brøyt det ut brann i brygg-gården til Carsten Smith i Kongens gate 15.[33]. Brannen strakk seg gjennom 39 gårder og de fleste husene i Kongens gate og Klostergata brant ned til grunne[2][34][35]. Et av de husene som ble hardt skadet under brannen var huset i Kongens gate 32, der bare grunnmuren stod igjen. Etter brannen var Smith familien en av få familier som hadde sterk nok økonomi til å bygge opp huset igjen, relativt raskt. Bygningen ble bygd opp igjen i teglstein ettersom det ble innført murtvang i Moss sentrum etter bybrannen.

I 1885 fikk Moss Samlag lokale i Carsten Smith sin gård i Kongens gate 32. Moss Samlag hadde to lokaler, et i Kongens gate 32 og et til i egen bygning i Jeløy gate. Under folkeavstemningen i 1907 ble det bestemt at Moss Samlag måtte stenge ned pubene sine ettersom Moss kommune hadde store problemer med alkoholisme[36].

Carsten Smith døde i 1893, og den dagen han ble begravet, holdt samtlige butikker i byen lukket[37]. At butikker holdt stengt, forteller hvor stor betydning han hadde på handelsmarkedet i Moss kommune.

Under folketellingen i 1900 bodde Anette Cathrine Semb Smith, som enke med sin sønn Hans Julius Smith og datter Anna Cathrine Smith, samt to tjenestepiker i Kongens gate 32[38].

Engang mellom 1900 og 1914 var det bare to gjenværende fra Smith familien som var bosatt i Moss kommune, Anna Cathrine Smith og Agnes Vogt[39][40]. Anna Cathrine Smith solgte huset til Joh. Skistad, og med pengene fra huset flyttet hun til Dronningens gate 20 i Moss[39]. Hva som skjedde med hennes mor og bror er ikke klart, men det antas at de døde like etter sin far og ektemann, ettersom ingen av dem er registrert i noen registre etter 1914.

I 1914 var gårdens eier, Joh. Skistad, gården bestod av butikklokaler, verksted, maler, basar og 8 leiligheter[41].

Det tok ikke mange år før huset ble kjøpt opp igjen. I 1920 står eiendommen registrert på H.Andresen & Sønn, som hadde drevet møbelforretning i bygget fra tidlig 1890-tallet. H.Andresen & Sønn eide gården fram til 1945, da den første kvinnen tok over gården, Elise Fladeby[42].

7. februar 1922 ble bedriften Standard AS Sport og kjøkkenforening opprettet og fikk lokalet i Kongens gate 32[43]. I dag er Standard Sport AS fortsatt en pågående bedrift og tilhører samme adresse som i 1922.

Oversikt over leietakere fra og med 1910 rediger

Leietakere i Kongens gate 32 under folketellingen i 1910[44]:

  • Jernbanebetjent Anton Karlsen f.1877 i Moss, gift med Anna Karlsen f.1882 i Våler i Smaalenene. Bor sammen med sine to sønner, Jacob og Walther, samt en tjenestepike[44].
  • Harald Andresen f.1879 i Christiania, bodde sammen med sin kone Inga Andresen f.1875 i Moss[44].
  • Sagarbeider Petter Hermansen f.1885 i Moss og bodde sammen med sin kone, Hedvig Hermansen f.1887 i Christiansand, samt sin sønn Thorleif Hermansen f.1910 i Moss[44].

Leietakere i Kongens gate 32 under folketellingen i 1914[41]:

  • Møbelsnekker Olaf Kristian Olsen f. 1886 i Bø[41].
  • Olava Larsen Holmen f. 1858 i Svinndal, innehaver av "basar/Kafeen"[41].
  • Inger Larsen Holmen, f. 1849 i Svinndal, utleier værelse til losjerende[41].
  • Arkitekt Emanuel Thoring f. 1877 i Moss[41].
  • Bokholder Jacob Gamborg Jensen f. 1856 i Moss og kona Elida Jacobsen f. 1867 i Våler og tre barn deriblant en sjømann[41].
  • Malermester Engebret Engebretsen f. 1883 i Våler med kona Marie f. 1887 i Moss[41].
  • Mekaniker Hans Andreasen f. 1890 i Råde[41].
  • Sagmester Kristian August Hermansen f. 1880 i Moss, kona Astri Emilie Lagerta f. 1885 i Son og deres fire barn[41].
  • Konduktør Johan Anton Karlsen f. 1877 på Kambo og kona Anna Marie Karlsen f. 1882 i Våler og deres to barn og tjenestepike Johanne Andresen f. 1877 i Råde[41].

Leietakere i Kongens gate 32 i 1930[45]:

  • Jørgine Bjurstrøm f.1904 i Moss. Hun er ansatt i Helly Hansen i Moss, noe som tyder på at industrien hadde kommet til Moss kommune. Henne bodde sammen med sin enkemor Maren Annette Bjurstrøm f.1865 i Spydeberg.[45].
  • Dyrlege Thormod Cold Langballe f.1879 i Kvinherrad. Han bodde sammen med sin kone Ellen Gerner Langballe f.1879 i Moss. Sammen har dem 4 sønner, 1 datter og hushjelp[45].
  • Erik Vigo Haakensen f.1879 i Moss. Bor sammen med sin bror Otto Henrik Haakensen f.1878 i Moss. Erik Vigo blir forsørget av sin lille bror Otto Henrik[45].
  • Sætterske Gudrun Formo f. 1887 i Moss[45].

Referanser rediger

  1. ^ a b c Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 4. september 2020. 
  2. ^ a b «Bybranner – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 12. september 2020. 
  3. ^ «Murtvang for å forebygge brann». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 4. september 2020. 
  4. ^ Edfeldt, Per (1978). Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. s. 35. «Oppbygningen i brannområdet begynte med engang, men nå ble gatene utvidet, og mange av de nye bygningene ble oppført av teglstein» 
  5. ^ a b c Schulstad, Per (1951). Den Nyttige Indretning. A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 84. «i 1838 begynte han sin egen forretning i Holweygården i Gudes gate, senere flyttet han opp i Kongensgate (hvor A/S Standard har sine lokaler i dag), her vokste den frem til å bli en av byens største..» 
  6. ^ a b c Nyquist, O.P (1990). «Mossiana». Mossiana fra ældre tider. Moss: Bjørn Ringstrøms Antikvariant. s. 38. «Carsten begyndte sin senere saa omfattende kjøbmandsforretning i denne gaard, hvor han bodde tilleie indtil han i 1840 flyttet til egen eiendom...» 
  7. ^ a b Behn Skjævestad, Karin (2010). «Kongens gate 32 "Standardgården"». Moss Magasinet. s. 36. «.. men flyttet snart opp i Kongens gate hvor han etter hvert hadde en av byens største forretninger.» 
  8. ^ Schulstad, Per (1951). «Værlegaten 8- bygget i 1850-årene». Den nyttige indretning. Moss: A.S Moss Boktrykkeri (moss avis). s. 82. «Carsten Smith var født i Elverum, hvor hans far var fløtninspektør som hans farfar hadde vært.» 
  9. ^ Behn Skjævestad, Karin (2010). «Kongens gate 32 "Standardgården"». Moss Magasinet. s. 36. «Carsten Smith var født i Elverum i 1812» 
  10. ^ Vogt, Adler (1946). Personalia fra det gamle Moss. Cammermeyersboghandel. s. 63. «Mathias Gudes søstersønn Carsten Smith (1812-93), sønn av fløtningspektør i Elverum..» 
  11. ^ Schulstad, Per (1951). Den Nyttige Indretning. A.S Moss Boktrykkeri (Moss AVis). s. 85. «Han døde i 1893, og den dagen han ble begravet, holdt samtlige butikker i byen lukket.» 
  12. ^ a b c Behn Skjævestad, Karin (2010). «Kongens gate 32 "Standardgården"». Moss Magasinet. s. 36. «sammen med sin svoger Lars Semb drev han også Moss Bryggeri i Kongens Gate 15» 
  13. ^ a b c «1 Carsten Smith - 1 - 15 Kongens Gade - 6 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1891 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 10. september 2020. 
  14. ^ a b Schulstad, Per (1951). Den Nyttige Indretning. A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 84. «Sammen med sin svoger Lars Swmb på Jernerket, drev Smith Moss Bryggeri.» 
  15. ^ a b Schulstad, Per (1951). Den Nyttige Indretning. A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 84. «28 år gammel ble han innvalget i bystyret, og her satt han til han hadde passert de 80, til dels som medlem av formanskapet.» 
  16. ^ a b Behn Skjævestad, Karin (2010). «Kongens gate 32 "Standardgården"». Moss Magasin. s. 36. «28 år gammel ble han valgt inn i bystyret, og her satt han til han hadde passert 80.» 
  17. ^ Schulstad, Per (1951). «Jevn fremgang i rolige år». Den Nyttige Indretning. Moss: A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 84. «I Moss Sparebank var Smith faktisk administrerende direktør mesteparten av den tid han satt som formann i direksjonen (1867 - 1892).» 
  18. ^ Schulstad, Per (1951). «Jevn fremgang i rolige år». Den Nyttige Indretning. Moss: A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 84. «Således foregikk alle konferanser om lån på hans kontor i Kongens gate, og herfra ble i det hele tatt bankens drift ledet.» 
  19. ^ Nyquist, O.P (1990). Mossiana fra ældre tider. s. 199. «Av de høist assurerte gaarde kan noteres: Enkefru Bloms 25,860 kroner, Th. Petersons 44,160, Ernst Hilditsch's 25,040, Carsten Smith 34,720, Johan Nyquist 19,280, frøken Bjerks 19,100 kroner.» 
  20. ^ Nyquist, O.P (1990). «Gaardsbeskrivelser». Mossiana fra ældre tider. Moss: Bjørn Ringstrøms Antikvariant. s. 253. «Efter hans død i 1835 forblev gaarden i enkens eie til 1842, mens hun i 1838 bortleiet lokalet til kjøbmand Carsten Smith som denne gaard begyndte sin forretning her paa stedet.» 
  21. ^ Schulstad, Per (1951). Den Nyttige Indretning. A.S Moss Boktrykker (Moss Avis). s. 84. «.. og her vokste den frem til å bli en av byens største, med omsetning av alle slags leventsmidler, brennevin og vin, jern og stål, bakevarer m.m.» 
  22. ^ Behn Skjævestad, Karin (2010). «Kongens gate 32 "Standardgården"». Moss Magasinet. s. 36. «I mellomrikslovens dager foregikk det en utstrakt handel med Sverige...» 
  23. ^ Schulstad, Per (1951). Den Nyttige Indretning. A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 84. «I mellomrikslovens dager foregikk det en utstrakt handel med Sverige..» 
  24. ^ Behn Skjævestad, Karin (2010). «Kongens gate 32 "Standardgård"». Moss Magasin. s. 36. «... og på vinterføre kunne det komme 10-12 sleder i følge, med stangjern fra den andre siden av grensen.» 
  25. ^ Schlstad, Per (1951). Den Nyttige Indretning. A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 84. «..og på vinterføre kunne det til Smith gjerne komme 10-12 sleder i følge, med stangjern fra den andre siden av grensen.» 
  26. ^ a b «001 Carsten Smith - 0079 Konggaden - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0104B Moss prestegjeld, Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 9. september 2020. 
  27. ^ Edfeldt, Per (1978). Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. s. 36. «Det var stor forskjell på folks levemåte i det århundre vi nå ser på, så livet for arbeidsfolk var helt annerledes enn livet for velstående kjøpmenn, embetsmenn og fabrikkeiere.» 
  28. ^ Edfeldt, Per (1978). Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. s. 37. «Når fedre ble arbeidsløse, eller tjente for lite at familien kunne klare seg, måtte mødrene og barna slite ekstra hardt.» 
  29. ^ a b c Edfeldt, Per (1978). Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. s. 37. «Marcus Thrane syntes også at arbeiderfolk hadde det dårlig i Moss, for på grunn av alle brenneriene, var alkoholmisbruk også et stort problem» 
  30. ^ Nilsen, Rolf Kr. (1988). Vårt eget brygg: Moss Bryggeri 150 år. Valdisholm forlag AS. s. 9. «I 1835 hadde byen hele 14 brennerier, og de produerste årlig nær en million potter.» 
  31. ^ «001 Carsten Smith - 0079 Konggaden - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0104B Moss prestegjeld, Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 4. september 2020. 
  32. ^ Behn Skjævestad, Kristin (2010). «Kongens gate 32 "Standardgården». Moss Magasinet. s. 36. «Han kjøpte den gården etter at Bassøe og Lars ikke klarte sine økonomiske fortapelser.» 
  33. ^ «Bybrannen i Moss 1881 – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 4. september 2020. 
  34. ^ Vogt, J.H (1954). Glimt Fra Moss Gjennom 700 År. Moss: A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 32. «39 gårder i strøket fra Bjerget til Kongensgates sydende brente.» 
  35. ^ Edtfeldt, Per (1978). Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. s. 35. «I alt brant 39 gårder ned, men denne gangen gikk ingen offentlige bygninger tapt.» 
  36. ^ Karin Behn Skjævestad. «Standardgården» (PDF). 
  37. ^ Schulstad, Per (1951). «Carsten Smith». Den nyttige indretning. Moss: A.S Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 85. «Han døde i 1893, og den dagen han ble begravet, holdt samtlige butikker i byen lukket.» 
  38. ^ «001 Annette Christine Smith f Semb - 01 - 0032 Kongens Gade 32 - 003 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 4. september 2020. 
  39. ^ a b «001 Anna Catrine Smith - 004* - 083* Dronningensgate 20 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 4. september 2020. 
  40. ^ Vogt, Adler (1946). Mossiana fra ældre tider. s. 110. «Deres datter Agnes Vogt, som ble boende i Moss og hennes etterslekt i Moss har således..» 
  41. ^ a b c d e f g h i j k «Kongens gate 32 på hjørnet av Wulfbergsgate i Moss. Hanssen & Grønneruds Colonialforretning. Colonial. Mel. Fedevarer. Kjøpmann Lauritz Hanssen, f. 1862 i Drøbak, (Folketelling 1910 for Moss).Johan Grønnerud f. 1884 (?) (folketelling 1910 for Moss. Siden "Standard A/S" Gateadresse er Kongens gate 32 i Adressebok for Fredrikshald, Fredrikstad, Moss, Sarpsborg 1911-12. Gårdens Eier Joh. Skistad f. 1859 i Hobøl, 8 leiligheter, Butikklokaler, verksted, 1 maler, 1 basar. Møbelsnekker Olaf Kristian Olsen f. 1886 i Bø, Olava Larsen Holmen f. 1858 i Svinndal, innehaver av "basar/Kafeen". Inger Larsen Holmen, f. 1849 i Svinndal, utleier værelse til losjerende. Karoline Arntsen Gusland f. 1885 i Rygge, serveringsdame Basar/Kafeen. Arkitekt Emanuel Thoring f. 1877 i Moss, Josefine Jerimiassen f. 1860 i Holmestrand, husholderske. Bokholder Jacob Gamborg Jensen f. 18569 i Moss og kona Elida Jacobsen f. 1867i Våler og tre barn deriblatn en sjømann. Malermester Engebret Engebretsen f. 1883 i Våler med kona Marie f. 1887 i Moss, malersvenn Edvard Engebretsen f. 1892 i Råde, nåtlerske Maren Andreasen f. 1891 i Råde, mekaniker Hans Andreasen f. 1890 i Råde. Strykerske Mathilde Engebrethsen f. 1877 i Rygge, Anette Andersen Ekholt f. 1862 i Rygge. Sagmester Kristian August Hermansen f. 1880 i Moss, kona Astri Emilie Lagerta f. 1885 i Son og deres fire barn. Konduktør Johan Anton Karlsen f. 1877 på Kambo og kona handlende Anna Marie Karlsen f. 1882 i Våler og deres to barn og tjenestepike Johanne Andresen f. 1877 i Råde.». digitaltmuseum.no. Besøkt 4. september 2020. 
  42. ^ Behn Skjævestad, Karin (2010). «Kongensgate 32 "Standardgården"». Moss Magasinet. s. 37. «H.Andresen er oppført som eier matrikkelen for 1923 og 1933, men 1945 står Elise Fladeby oppført som eier.» 
  43. ^ Hanche, Johannes (1923). «Østfold Fylke - Moss». Østfold fylke Moss. Oslo: Forlagstrykkeriet, Kristiania. s. 11. «blev startet 7.februar 1922 med forretningslokaler i Kongens gate 32, Moss» 
  44. ^ a b c d «Personsøk - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 4. september 2020. 
  45. ^ a b c d e «Personsøk - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 4. september 2020. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongens_gate_32_(Moss)&oldid=23604359»