Klosterøya

Klosterøya er en bydel i Skien og lå i Solum inntil sammenslåing med Skien på midten av 1800-tallet. Over øya går hovedinnfartsveien til Skien sentrum fra Solumsiden. Det har vært broforbindelser her fra 1700-tallet.

Klosterøya
Klosterøya med herregården Gjemsø kloster. Akvarell fra Søndre Brekke gård.
Land		Norge
Klosterøya 59°12′01″N 9°36′37″Ø

Lagaardgården på Klosterøya

Øya ble kalt Gimsøy (lokal uttale er Gjemsø) og navnet kan ha bakgrunn i at den ble brukt som beite for geiter.

Historie

På øya lå Gimsøy kloster som var nonnekloster og ble overtatt av kronen som statlig eiendom ved reformasjonen. På midten av 1500-tallet var Klosterøya senter for bergverksdrift. Klosterbygningene brant i 1546 og deretter var det en enklere bebyggelse der. Lensherrene i Bratsberg hadde en tid en bolig der. Kronen solgte i 1662 øya med tilhørende eiendommer fra klostertiden. Et par danske adelsmenn eide dette inntil det ble kjøpt av admiral Cort Adeler i 1666. Hans etterkommere lot oppføre en herregård med store uthusbygninger, et større haveanlegg, senere med veksthus, badehus m.m. Hovedbygningen ble ombygd etter at eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen hadde kjøpt eiendomskomplekset med bl.a. Klosterøya i 1820, og da hans sønn Hans Cappelen (1803-1846) hadde overtatt stedet. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen eksisterer imidlertid fortsatt, den ble flyttet og er nå hovedinngangen til Brekkeparken, Telemark museum.

Fram til 1890-årene var Klosterøya administrasjonssenteret for trelastvirksomheten og de gamle eiendommene som til dels stammet fra klostertiden i middelalderen. Denne næringsvirksomheten gikk i Cappelens tid under navnet Gjemsø kloster, men firmanavnet «Hans Cappelens Enke» ble også brukt. Eiendommene og Klosterøya ble i 1890-årene solgt til forskjellige andre eiere etter at Cappelens virksomhet var innstilt.

Kronprinsemonument og Lagaardgården

Monument (kopi) med kongekrone, kronet monogram og innskrift på alle fire sider, til minne om kronprins Frederiks (Frederik VI) besøk i august 1788. Originalen står i dag i Brekkeparken ved Søndre Brekke gård.

På øya sto et obeliskformet monument med kongekrone øverst og en innskrift forfattet av Magdalene Sophie Buchholm. Det var til minne om et besøk der i 1788 av kronprins Fredrik (den senere unionskongen Fredrik VI), og ble reist av klosterets eier Fredrik Georg Adeler. Idag står det en kopi på stedet, mens originalen står i Brekkeparken. På øya ligger fortsatt den gamle trebygningen Lagaardgården fra 1700-tallet, og til venstre for denne, ses en statue av ingeniør Benjamin Sewell. På 1800-tallet var det både utskipningsanlegg for tømmer og et mindre skipsverft på øya.

Industribygg

På Klosterøya ble det i 1890-årene oppført store industribygninger. Papirprodusenten Norske Skog Union var med sin papirfabrikk det siste foretaket som drev industrivirksomhet på Klosterøya. Etter at industrivirksomheten opphørte i 2005, er det utarbeidet flere planer om forskjellig bruk av bygningene og tomtene på Klosterøya. Den lokale næringslivsaktøren Bratsberggruppen kjøpte området av Norske Skog i 2010.

Teater Ibsen

Fra 2011 holder Teater Ibsen til i lokaler på Klosterøya.

Skien videregående skole

I 2016 vedtok Telemark fylkeskommune å bygge nytt skoleanlegg på Klosterøya for Skien videregående skole. Byggingen startet i september 2016, og åpnet ved skolestart høsten 2018.

Litteratur

• J. L. Quisling: «KLOSTRET PAA GIMSØ» i Gjerpen. En bygdebok. Gaardhistorie I,Kristiania 1921 (med omtale av bl.a. kronprinsmonumentet)
• James Borchsenius: Skien før Branden 1886, Oslo 1934: [1]
• Einar Østvedt: «Den gamle Ladegården – med et omriss av Klosterøyas historie», Tradisjonsrike bygninger i Skien, Byminner 15, Skien 1978, side 7-101
• Birger A. Øvrum: «Kjenn din by – lokalhistorie fra Skien og omegn», Skien historielag, Skien 1989, side 38-41 (monumentet på Klosterøya)
• John Olsen (Johno): «Byster, statuer, skulpturer, bautaer og monumenter», Skiens gater i våre hjerter, Skien 1996, side 46 (bilde av monumentet i Brekkeparken)