Lagaardgården

Lagaardgården er et navn på bygningen som ligger på eiendommen Klostergata 32 på Klosterøya i Skien. Navnet er fra skipperen Frantz Wilhelm Lagaard og huset var i hans tid nr 12 på «Klosterhaugene». Lagaard fikk i 1837 borgerbrev som skipper i Skien etter å ha byttet fra sitt tidligere borgerbrev, fra 1833, som skipper i Holmestrand, og han eide eiendommen fra 1841. Lagaard var i 1854 både skipper og reder for skipet «Colonist» fra Skien. I folketellingen 1865 er Frans Wilhelm Lagaard betegnet som «skipperborger» og er registrert som født 1803 i København. Det står at han bodde i 1865 i Skien sammen med ektefelle, to barn, svigerinne, tjenestepike og to losjerende - til sammen åtte personer.

Lagaardgården lengst til venstre i bildet. Foto ca. 1880 (Riksantikvaren)

Klostergata 32, Skien

Tidligere eiere

Eiendommen var en del av det gamle godskomplekset Gjemsø kloster og bygningene ble trolig oppført på initiativ av Fredrik Georg Adeler. Han eide godset 1766–1810 og fikk bl.a. oppført Solum kirke.. Eiendommen ble fraskilt godset ved eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828. Da ble eiendommen, under navnet den «saakaldte Forvaltergaard», solgt til beboeren, sakfører Andreas Boghardt Richter. Eiendommen og «tilhørende Waaningshus med tilliggende Have og Udhusbygninger» ble 1834 solgt til skipskaptein Søren Munk. Han solgte eiendommen i 1841 til Lagaard.

Senere beboere

Eiendommen ble på tvangsauksjon etter Lagaard, i 1866, kjøpt for 1.120 spesiedaler av Gjemsø klosters daværende eier, firmaet Hans Cappelens Enke. Huset var bolig for firmaets kontorsjef, sist Boye Lieungh, som bodde sammen med sine to søstre og oberstløytnant Ekstorm. Etter at hovedbygningen på Gjemsø kloster brant i 1885, flyttet Didrik Cappelen (1836–1914) med ektefelle Benedicte, født Wessel, og deres mindreårige barn, inn i huset.

Didrik Cappelen med familie bodde i Lagaardgården til ca. 1897 da Cappelens eiertid opphørte for hele godseiendommen. Lagaardgården var deretter eid av forskjellige eiere inntil Union Co. overtok den i 1910. Beboere har deretter vært bl.a. politimester Ludvig Christophersen, ingeniør Olaf Nielsen, salsmester Arnold Olsson, Ragnvald Meyer-Hansen og Asbjørn Tveitan. Fra 1975 ble bygget ikke lenger brukt som bolig.

Huset er betydelig restaurert i nyere tid, bl.a. i 1977 mens Union Co eide det.

Lagaardgården eies i dag av Klosterøya Utvikling AS som er tilknyttet Bratsberg Gruppen AS. Gården brukes til møter og små selskaper.

Ladegården

Byhistorikeren Einar Østvedt brukte i 1978 betegnelsen «Ladegården» på eiendommen i sin artikkel «Den gamle Ladegården» side 7-102. Østvedt har selv tidligere brukt betegnelsen «Lagården» . På side 11 i artikkelen begrunner Østvedt bruken av navnet Ladegården, med at dette er en vanlig betegnelse på "En bygning eller et kompleks av bygninger på en større herskapelig landeiendom som er adskilt fra hovedbygningen, og brukes i den egentlige gårdsdrift. Det er helt på det rene at Ladegården på Gimsøy for omkring to hundre år siden ble bygd av en av eierne av det store Gimsøygodset, Telemarks største, og at gården gjennom mange generasjoner er blitt brukt som hva vi i våre dager ville kalle en godsforvalterbolig."

Navnet Ladegården er også brukt som oppslagsord for eiendommen i Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon, Skien 2010. Der er det dessuten flere opplysninger om eiendommen og bebyggelsen.

Kilder

• James Borchsenius: Skien før Branden 1886, Oslo 1934
• Einar Østvedt: Skiens historie, bind II og III, Skien 1958
• Einar Østvedt: «Den gamle Ladegården» , Tradisjonsrike bygninger i Skien, Byminner 15, utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel, Skien 1978,
• Auksjonsskjøte av 11. 10. 1866 hos Hans Cappelen