Swahili

bantuspråk
(Omdirigert fra «Kiswahili»)
«Swahili» kan også referere til swahili (folk).

Swahili (kiswahili) er et bantuspråk som brukes i Tanzania, Kongo, Kenya, Mayotte, Mosambik, Somalia, Sør-Afrika og Uganda. Kiswahili er et alternativt navn for swahili, og er det ordet som brukerne selv benytter om sitt språk.

Swahili
Kiswahili
Brukt iTanzania,[1] Kongo,[2] Kenya,[3] Rwanda,[4] Uganda[5]
RegionØst-Afrika
Antall brukere15 437 390 (2012)[6]
Lingvistisk
klassifikasjon
Nigerkongo
Atlantisk
Voltakongo
Benuekongo
Bantoid
Sørbantoid
Bantuspråk
Sentralt
G
Swahili
Skriftsystemdet latinske alfabetet, Swahili Ajami
Offisiell status
Offisielt iTanzanias flagg Tanzania
Kenyas flagg Kenya
Ugandas flagg Uganda
Normert avBaraza la Kiswahili la Taifa
Språkkoder
ISO 639-1sw
ISO 639-2swa
ISO 639-3swa
Glottologswah1254

lenke=:: Wikipedia på swahili
Swahili på Wiktionary

Status og utbredelse

rediger

Swahili er offisielt språk i Tanzania og Kenya. Språket er sterkt påvirket av arabisk, engelsk og portugisisk. Språket brukes i større eller mindre grad av 110 millioner mennesker, for det meste i Øst-Afrika. Tanzania og Kenya har store folkegrupper som bruker swahili, Rwanda og Uganda er andre land der språket har en fremtredende rolle. Språket blir regnet for å være et av Afrikas viktigste lingua franca.

Swahili er morsmålet til swahili-folket som bor langs den 1500 km lange østafrikanske kysten, fra det sørlige Somalia til nord i Mosambik.

Det opprinnelige senter har vært Zanzibar, og swahili er det offisielle språket i Tanzania og Kenya. Swahili som snakkes i Nairobi inneholder en mer betydelig del av engelske lånord enn det som tales langs kysten, og er det mest utbredte språket i Tanzania. Språket snakkes også i regionene som grenser til de tre landene, som det nordlige Malawi og Mosambik, den østlige del av Kongo, Uganda, Rwanda og Burundi, Somalia, og det sørlige Etiopia. Over tusen års forbindelser til Midtøsten, Arabia, Persia, India, og Kina har gitt swahili et rikt innhold av lånord. Språket som snakkes på Komorene og Mayotte, er nært forbundet med swahili. Selv med et betydelig antall lånord er swahili fortsatt et bantu-språk.

Grammatikk

rediger

Swahili er et agglutinerende språk med en avansert morfologi.

Nomenene(substantivene) er delt inn i 16 (tidligere 18) nominalklasser. Disse kan sammenlignes med norske kjønn. Klassene bestemmer samsvarsbøying, en viktig del av swahili morfologi. Hver nominalklasse har sine prefiks som settes foran nomenet. Man kan ta en nomenrot og sette den i forskjellige nominalklasser for å få forskjellige betydninger.

Eksempel:

  • Rot: «swahili».
    • Setter man denne roten i nominalklasse 7 (klassen for ting, sykdommer, språk, mm.) markerer man dette med prefikset for klasse 7; «ki-» og får ordet «kiswahili». Ordet får betydningen «språket swahili».
    • Setter man denne roten i nominalklasse 1 (klassen for mennesker) markerer man dette med prefikset for klasse 1; «m-» og får ordet «mswahili». Ordet får da betydningen «en swahili person».

Verbet tillegges affikser som forteller mye om subjektet og objektet, dermed kan en hel setning ofte skrives med kun et bøyd verb. Man markerer verbet med en subjektmarkør som viser subjektets klassetilhørighet og enkelte ganger med en objektmarkør som viser objektets klassetilhørighet. Man legger også tempus-, passiv-, benefaktiv- og resiprokekstensjoner inn i verbkonstruksjonen. Dette er for mange europeere svært uvant og vanskelig å lære seg, men prosessene er regelbundne og har få unntak, så det gjelder bare å lære seg alle affiksene og ekstensjonene.

Eksempel på setninger med selvstendige verbkonstruksjoner:

  • Mama alikisoma kitabu ; Mor leste boka
    • Alikisoma ; Hun leste den
  • Mimi ninakisoma kitabu ; Jeg leser boka
    • Ninakisoma ; Jeg leser den

Adjektivene og pronomenene blir også markert etter det tilhørende nomenets klasse.

Fonologi

rediger

Stavelsesstrukturen i swahili er alltid konsonant-vokal eller vokal. Nasal kan også være en egen stavelse (syllabisk nasal). Trykket er alltid i nest siste stavelse, med ekstremt få unntak (noen svært få lånord har trykket et annet sted). Uttalen er svært enkel; ordene sies som de skrives. O blir uttalt som å, u blir uttalt som o. Det er vanlig med implosiver, men man kan lett gjøre seg forstått uten dem. Det er forskjell i uttalen på skrevet «ng» (uttales som i engelsk 'linger' eller norsk 'bingo) og «ng'» (uttales som i norsk «sang», altså uten at G uttales separat). «Ng'» kan være i begynnelsen av et ord, noe som virker svært uvant for europeere.

Vokaler

rediger

Swahili har fem vokalfonem: /ɑ/, /ɛ/, /i/, /ɔ/, og /u/. I tillegg har språket to halvvokaler, y (/j/) og w (/w/). Diftonger forekommer ikke.

Konsonanter

rediger
Konsonanter Bilabialer Labio-
dentaler
Dentaler Alveolarer Post-
alveolarer
Palataler Velarer
Plosiver p [p] t [t] k [k]
Affrikater c [] j [ɟ]
Frikativer f [f] th [θ] dh [ð] s [s] z [z] sh [ʃ] h [x] gh [ɣ]
Flapper r [ɾ]
Nasal m [m] n [n] ny [ɲ] ng' [ŋ]
Approksimanter w [w] y [j]
Laterale
approksimanter
l [l]
Implosiver b [ɓ] d [ɗ] g [ɠ]

Merknad: Der det står to lyder i en celle i tabellen er den til venstre ustemt og den til høyre stemt.

Utvikling av et skriftspråk og standardisering av swahili

rediger
 
Bønnen «Fader vår» skrevet på swahili

I begynnelsen ble swahili skrevet med arabiske tegn. Etter hvert som misjonærene kom på midten av 1800-tallet begynte de å skrive ned swahili ord og grammatikk. Det var i hovedsak dialektene på Zanzibar og områdene i og rundt Mombasa som ble nedskrevet. På begynnelsen av 1900-tallet ble det utgitt noen ordbøker på swahili og engelsk, samt swahili og fransk.

I 1925 ble det avholdt en språkkonferanse, en såkalt «Educational Conference». Denne konferansen la grunnlaget for fremveksten av et interterritorialt samarbeid om standardisering av swahili som skriftspråk. I 1928 ble dialekten de snakket på Zanzibar valgt som basis. I 1930 ble Inter-Territorial Language Committee stiftet av Tanganyika, Zanzibar, Kenya og Uganda. Komiteen skiftet senere navn til East African Swahili Committee.[7] Målet til komiteen var å standardisere swahili. Det er verd å merke seg at denne komiteen ikke hadde noen afrikanske medlemmer før etter 2. verdenskrig. Komiteen ble etter hvert kritisert for å lage et nytt språk i stedet for å standardisere swahili. På folkemunne ble denne konstruksjonen kalt «kizungu» (de hvites språk). Samarbeidet ble svekket etter krigen, og Uganda brøt etter hvert med komiteen. Komiteen eksisterer fortsatt den dag i dag, men standardiseringen er i all hovedsak fullført. I dag bedrives det i større grad forskning mot swahili litteratur og historie.[8]

Ord og uttrykk

rediger

Swahili danner nye ord på en måte som er lett forståelig for utlendinger, for eksempel er ordet for rundkjøring «kipilefti» (hold til venstre), og en flymaskin ble kalt «Ndege kwa Ulaya» («Fuglen fra Europa»).

Et swahiliord som brukes over hele verden er «safari». Ordet «dhow» er også kjent i store deler av verden som betegnelsen på en tradisjonell, seilførende båttype.

Noen vanlige ord og uttrykk på swahili er:

  • Hujambo! – Hallo!
  • Hakuna matata – Ingen problemer
  • Hodi! – Kan jeg komme inn? (ropes når man nærmer seg et hus man ikke selv bor i)
  • Karibu – Velkommen
  • Habari gani? – Hvordan går det?
  • Nzuri sana – Veldig bra

Referanser

rediger
  1. ^ «ScriptSource - Tanzania». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Democratic Republic of the Congo». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - Kenya». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ «ScriptSource - Rwanda». Besøkt 21. august 2023. 
  5. ^ «ScriptSource - Uganda». Besøkt 21. august 2023. 
  6. ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, ISSN 1946-9675, OCLC 43349556, Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/ 
  7. ^ «East African Swahili Committee». World Cat Identities. Arkivert fra originalen 6. oktober 2021. Besøkt 6. oktober 2021. 
  8. ^ W. H. Whiteley, Swahili – The rise of a National Lanuage, 1969 s. 42-56, 79-95

Eksterne lenker

rediger