Kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum) er en flerårig vannplante.

Kamtusenblad
Nomenklatur
Myriophyllum sibiricum
Kom.
Populærnavn
kamtusenblad[1]
Hører til
tusenbladslekta,
tusenbladfamilien,
Saxifragales
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: ferskvann og brakkvann
Utbredelse: den nordlige halvkule

Stenglene er opptil én meter lange. De fjærflikede bladene sitter i kranser på fire. Arten ligner på akstusenblad, men kan skilles på at den har overvintringsknopper (turioner), og på at det ved basis av planten bare går ut én stengel fra jordstengelen.[3] Den trives i kalkholdig vann, men tåler dårlig eutrofiering.[2]

Kamtusenblad var tidligere bare kjent fra Sibir, Kina og Nord-Amerika, og de skandinaviske forekomstene ble regnet til akstusenblad. Et funn fra Nord-Sverige ble publisert i 1980.[4] I Norge forekommer kamtusenblad hovedsakelig i indre strøk på Østlandet og i Nord-Norge.[5][2]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ a b c Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av kamtusenblad Myriophyllum sibiricum som LC for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ «Knoppslinga». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 1. desember 2017. 
  4. ^ S.G. Aiken og J. McNeill (1980). «The discovery of Myriophyllum exalbescens Fernald (Haloragaceae) in Europe and the typification of M. spicatum L. and M. verticillatum L.». Botanical Journal of the Linnean Society. 80 (3): 213–222. ISSN 1095-8339. doi:10.1111/j.1095-8339.1980.tb01986.x. 
  5. ^ K. Fægri (1982). «Et bortglemt fennoscandisk tusenblad (Myriophyllum)-taxon» (PDF). Blyttia. 40 (3): 149–153. ISSN 0006-5269. 

Eksterne lenker rediger