Johan Cornelius Krieger (sjøoffiser)

Johan Cornelius Krieger (født 7. juli 1756 i København, død 9. juli 1824 samme sted) var en dansk sjøoffiser, bror til Johannes Krieger og far til Christian og Johan Wilhelm Cornelius Krieger.

Johan Cornelius Krieger
Født		7. juli 1756 København
Død		9. juli 1824 (68 år) København
Beskjeftigelse		Marineoffiser
Søsken		Johannes Krieger
Barn		Lorentz Angel Krieger Johan Wilhelm Cornelius Krieger
Nasjonalitet		Danmark
Johan Cornelius Krieger på Commons

Utdannelse

Han var sønn av viseadmiral Johan Cornelius Krieger og valgte tidlig sjøen. Allerede syv år gammel gjorde han sitt første tokt som frivillg. Han ble kadett i 1767, ble samme år med fregatten «Havfruen» til Middelhavet. Han deltok i admiral Frederik Christian Kaas' uheldige tokt til Algier 1770 om bord i linjeskipet «Sophie Magdalene» kommandert av hans far.

Karriere

I fransk tjeneste

Det påfølgende år ble han utnevnt til sekondløytnant, men forble i Middelhavet inntil 1772. Etter noen tokt i eskadrer og et til Island avanserte Krieger i 1776 til premierløytnant og to år senere ble han sendt sammen med syv andre offiserer til Frankrike for å gjøre tjeneste i flåten og forble der inntil 1781. I de mange blodige og høyst lærerike sjøslag, som ble utkjempet i disse årene i de vestindiske farvann mellom admiralene d'Estaing, grev de Guichen og de Grasse på fransk side mot Graves, Hood og Rodney på engelsk side, tok Krieger aktivt del. Han utmerket seg ved flere anledninger, ble såret, dekorert med Ordre pour le mérite militaire, fikk tilbud om en årlig pensjon av den franske regjering (som han dog avslo) og ble tilslutt sendt hjem med en meget rosende attest fra sin sjef, markis Joseph Bernard de Chabert. Kort forut for sin hjemreise ble han forfremmet til kapteinløytnant. I 1781-1783 førte Krieger skip for det det vestindiske handelsselskap. På slutten av denne perioden ble han utnevnt til generaladjudant hos kongen.

Fredsperioden

I de spente forholdene til Sverige i 1784, 1788 og 1789 var han utkommandert til i tjeneste de eskadrene som operererte sammen med russiske eskadrer. I lang tid var han ansatt i tjeneste som konsulent hos den russiske admiralen. 1789 ble han kaptein. i Årene 1791-98 gjorde Krieger tjeneste som tøyforvalter på Nyholm, men hadde ved siden av atskillige utekommandoer. På høsten 1798 var han sjef for fregatten «Najaden» i Middelhavet under Steen Andersen Billes overkommando for å beskytte de danske handelsskipene, dels mot røverstatene, dels mot engelske kontroller. Fra dette vervet som var like så anstrengende som utfordrende, viste han fremragende dyktighet. I 1800, da forholdet til England hadde nådd en betenkelig spent karakter, ble han utkalt til Middelhavet, til tjeneste på skip som var stasjonert der og som Krieger overtok kommandoen over. I slutten av april 1801 kom han i god behold med sin styrke til Norge. I 1801-03 oppholdt han seg i Norge som medlem av en forsvarskommisjon og hadde deretter, inntil 1807, noen kortvarige kommandoer i våre egne farvann. Han ble kommandørkaptein i 1800. I 1802 forlot Krieger Konstruksjonskommisjonen, hvor han på grunn av sine utekommandoer vanskelig kunne delta, men han ble i 1804 medlem av Regjeringskommisjonen og igjen i 1807–14 medlem av Konstruktsjonskommisjonen.

Under Englandskrigene

Under Englands overfall på København 1807 skyndte man seg til å gi Krieger kommando over det mobile sjøforsvar; ved hans utrettelige aktivitet og mot lykkedes det også å forpurre den engelske flåtes angrep fra sjøsiden. Han kunne naturligvis ikke hindre fiendens bombardement av hovedstaden fra landbatteriene. 1808 fikk han overkommandoen over kanonbåtforsvaret i Øresund og langs Sjællands østkyst. Samme år ble han forfremmet til kommandør. Hans underlagte styrke, som i sommerens løp var vokst til 33 kanonfartøyer benyttet han med fremragende dyktighet; i juni erobret han en engelsk orlogsbrigg samt noen svenske koffardiskip, i oktober samme år fordrev han med sine båter det blokkerende engelske linjeskipet «Africa» som på et hengende hår nesten var biltt erobret. I 1810 ble hans kommandoområde utvidet til farvannet mellom Nakkehoved og Møn, og 1812 fikk han dessuten kommando over kanonbåtene i Storebælt.

Krieger, som i 1812 avanserte til kontreadmiral, var under hele krigen til 1813 med på å lede dette kanonbåtsforsvaret og kom på slutten i et personlig forhold til Frederik VI som satte pris på ham så mye at han også i krigens siste del betrodde ham å innlede forhandlinger om våpenstillstand med den engelske øverstkommanderende, admiral Hope (George Johnstone Hope eller William Johnstone Hope). Dette forsøk mislykkes for ham, og senere ble han med kongen til Fyn som øverstkommanderende over sjøforsvaret, mens fredsforhandlingene ble ført i Kiel.

Efter krigen

I mai 1814 overtok Krieger det ansvarsfulle embetet som Holmens overmateriellforvalter (sjef), etter at admiral Kjerulff var gått av. Det viste seg snart at hans administrative evner var like så utmerket som hans kriger- og sjømannsevner. Med utrettelig iver arbeidet han etter hvert den nye flåten frem, avskaffet mange misbruk, forbedret de meniges forhold og ble av disse særdeles avholdt. Med sin faste karakter, sin takt og tjenstiver lykkedes det ham virkelig å fremkalle en ny og bedre ånd på orlogsverftene, slik at både over- og underordnede ga seg i kast med oppgaven å gjenreise den falne marinen. I 1821 mistet han sin sønn, Hilmar Krieger, i Vestindia; dette ga hans helbred en knekk som aldri rettet seg opp. Han døde 9. juli 1824.

Krieger var i 1808 blitt kammerherre, i 1809 kommandør av Dannebrogordenen, i 1812 Dannebrogsmand og fikk Storkorset i 1815.

Ekteskap

Krieger ble gift første gang 7. juli 1787 i Holmens kirke med Sophia Vilhelmine Caroline Bornemann (født 18. juni 1767 i København - død 2. juni 1792 samme sted), datter av generalauditør Vilhelm Bornemann (1731-1801) og Talche Storm (1738-1779).

1. Han ble gift andre gang 28. november 1794 i Holmens kirke med Dorothea Sara Marie Meincke (f. 8. oktober 1777 i København - d. 30. oktober 1809 samme sted), datter av senere kommitteret i Rentekammeret, etatsråd Lorentz Angell Meincke (1750-1811) og Margrethe Amalie Bluhme (1757–1809).
2. Han ble gift tredje gang 28. mai 1811 på Frederiksberg med Anna Cathrine Falbe (f. 18. august 1770 i København - d. 2. februar 1843 samme sted), datter av kammerråd, senere etatsråd, zahlkasserer Johan Christian Falbe (1740-1801) og Anna Catharina Hagerup de Gyldenpalm (1741-1815).

Han er begravet på Assistens kirkegård i København.

Malerier

• Portrett av C.A. Lorentzen 1782
• Avbildet på en tegning signerert "Rmbg.", 1809, og på tegning av Martin Engelbrecht, Frederik VI belønner Krieger
• Litografi av Carl Henckel etter tegning av Carl Plötz (Det Kongelige Bibliotek)
• Portrettmaleri av C.A. Jensen, antagelig fra 1830-årene av ukjent maler, deretter litografert av Wilhelm Heuer (Det Kongelige Bibliotek)

Kilder

• Krieger, Johan Cornelius i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1895)C. With
• Frederik Thaarup, Fædrenelandsk Nekrolog, 1821-26.
• Archiv for Søvæsen, XIII (1841).