Assistens Kirkegård (København)

kirkegård i København

Assistens kirkegård (utt. på dansk med trykk på siste stavelse i Assistens) er en kirkegårdNørrebro i København. Den ble opprettet i 1760, fordi det var blitt trangt på byens kirkegårder. Den er særlig kjent fordi en rekke kjente personer ligger begravet her. I mange andre byer er det også assistenskirkegårder.

Assistens Kirkegård
LandDanmarks flagg Danmark
Grunnlagt1760
Areal19,5 hektar
Nettsidewww.assistens.dk/
Kart
Assistens Kirkegård
55°41′28″N 12°32′56″Ø

Ved inngangen til den historiske del av kirkegården. Til høyre ses forfatteren Vilhelm Topsøes gravminne.
Blomstrende kirsebærtrær på Assistens.

Som det største grønne område på Nørrebro har deler av Assistens kirkegård status som park.[1] Om sommeren ses således solbadere både på selve kirkegården og i Hans Tavsens park, som ligger langs med kirkegårdens sydvestlige side.

Kirkegårdens historie rediger

I 1711 ble København rammet av et pestutbrudd beslektet med svartedauden,[2] og 23 000 mennesker omkom. I all hast måtte det anlegges seks pest- eller assistenskirkegårder i byens utkant, men innenfor vollene. Disse kirkegårdene var ikke nok. På gravplassen til Holmens kirke lå kistene oppå jorden, og en uutholdelig stank bredte seg. Søværnet fikk beskjed om å avfyre kanoner på området for å skape bevegelse i luften og døyve stanken noe med kruttrøyk.

Det var imidlertid først i 1760, lenge etter epidemiens opphør, at man besluttet seg for å sløyfe de seks overfylte og sanitært sett potensielt farlige pestkirkegårdene. En myr på andre siden av Søerne ble lagt ut til en ny og større assistenskirkegård.

Det ble opprinnelig dyrket tobakk på marken, men nå ble den forsynt med en ringmur og benyttet som kirkegård.[3] Folk ville imidlertid ikke begraves på et så fjernt og øde sted før en mann fra samfunnets høyere lag, krigskansellisekretær Johan Samuel Augustin (1715-85),[4] i 1785 selv ba om å bli stedt til hvile der.[5] H.C. Andersen skrev i sin novelle «Portnøglen»[6] fra 1872 at om søndagen gikk folk på tur til kirkegården, leste innskriftene på gravsteinene, «satte seg i gresset, spiste av sin matkurv og drakk sin snaps til».[7] H.C. Andersens eget gravsted på Assistens kirkegård ble overtatt av København kommune i 1938.[8]

I 1804 ble kirkegårdsgraverne mistenkt for å være innblandet i organisert gravplyndring.[9] Det ble sagt at Giertrud Birgitte Bodenhoff bare hadde vært skinndød da hun ble gravlagt i 1798, og at hun natten etter ble vekket av gravplyndrere som var ute etter smykkene hennes. Én overlevering i familietradisjonen gikk ut på at røveren ville skjære av ringfingeren hennes og drepte henne med øks.[10] Trolig var Adam Oehlenschlägers novelle «Reichmuth von Adocht» (en grøsser om den vakre, avdøde borgmesterfruen Reichmuth i Køln) fra 1813 opphav til historien om den skinndøde Giertrud Bodenhoff.[11] I januar 1953 ble Bodenhoffs familiegravsted åpnet, og Giertrud Bodenhoff undersøkt av overlege Viggo Starcke (1895-1974).[12] Hodeskallen var uskadet. Likevel konkluderte legen med «at alt tyder på at tradisjonen er riktig, at madame Bodenhoff ble begravd som skinndød, vekket av gravrøverens hardhendte behandling og myrdet i sin egen kiste». Men gravfunnet viste ingen tegn til vold, og overlege Starckes konklusjon må avvises.[13]

Året etter at gravplyndrerne var blitt arrestert, ble det utnevnt en kommisjon som skulle gå kirkegårdens forhold etter i sømmene. I avisen Politivennen stod det at «benhuset» virket som «et offentlig vertshus». Kommisjonen fremla blant annet et forbud mot at «Æde- og Drikkevarer falholdes eller fortæres paa Kirkegaarden, eller at der paa samme holdes Musik eller foretages noget, der ligner Lystighed».[14] Ved samme anledning ble de digre treportene inn til kirkegården skiftet ut med de nåværende gitterportene. De gjorde det vanskeligere for folk å snike seg usett inn på gravplassen i nattemørket. I 1813 fikk graverne også forbud mot å selge sprit til besøkende.

Nationalmuseet sendte i 1987 ut en oversikt over 88 gravsteder på kirkegården som museet vurderte fredningsverdige. Under byggingen av Københavns metro ble det like fullt anlagt en metrostasjon under 488 gamle gravsteder på Assistens kirkegård, slik at minst 2.374 individer måtte fjernes. En tidlig vårmorgen i 2009 ble kammerherre Fritz Paulsen (1780-1843)[15] og den medtatte kisten hans gravd opp. Paulsen, Bertel Thorvaldsens svigersønn, ble lagt i en ny kiste og kjørt bort. Gravstedet tilhørte opprinnelig svigerfaren som i stedet ble gravlagt i sitt eget museum. Ellers hadde det vært Thorvaldsen selv som ble gravd opp igjen da metroen ble bygd.[16]

Kjente personer begravet på Assistens kirkegård rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger