Peter Georg Bang
Peter Georg Bang (født 7. oktober 1797 i Roskilde, død 2. april 1861) var en dansk jurist, politiker og Danmarks fjerde statsminister.
| Peter Georg Bang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. okt. 1797 København[1] | ||
| Død | 2. apr. 1861 (63 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Frederiksborg Gymnasium og HF (–1813) | ||
| Parti | Højre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1836) Storkors av Dannebrogordenen (1854) | ||
| Danmarks statsminister Danmarks innenriksminister | |||
| 1854-1856 | |||
| Regjering | Regjeringen Bang | ||
| Forgjenger | Anders Sandøe Ørsted | ||
| Etterfølger | Carl Christopher Georg Andræ | ||
Han var sønn av Roskildes sogneprest Jacob Bang og Anna Cathrine Sophie Hansen. I 1813 ble han student ved Frederiksborg skole, cand.jur. i 1816 (jurist), lic.jur. i 1819 og dr.jur. i 1820. Han ble jurist i 1816 og promoverte 1820. Fra 1830 til 1836 underviste han som professor i romerrett ved Københavns Universitet. Bang var direktør for Danmarks Nationalbank fra 1836 til 1845. Fra 1845 til 1848 var han Christian VIIIs rådgiver.
Bang var kongelig kommissarius ved stenderforsamlingene i Roskilde og Viborg i perioden 1834-1848 og medlem av Den Grundlovgivende Rigsforsamling. Han var innenriksminister i Danmark fra november 1848 til september 1849. I desember 1851 ble han kulturminister. Det var han frem til 1852, før han ble innenriksminister igjen. Det var han frem til april 1853. Den 12. desember 1854 ble han utnevnt som premierminister (statsminister). Fra 16. oktober 1855 ble tittelen endret til konseilspræsident. Bang var statsminister til 18. oktober 1856, da han ble justitiarius i Højesteret i Danmark.
Etter hans død ble Peter Bangs Vej (tidligere Klammerivej) på Frederiksberg oppkalt etter ham i 1868.
Referanser
rediger- ^ Dansk biografisk leksikon, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]