Cornelius Høyer

Cornelius Høyer (født 26. februar 1741 i Hellebæk på Sjælland i Danmark, død 2. juni 1804 i København) var en dansk miniatyrmaler som ble internasjonalt berømt i sin samtid.

Cornelius Høyer
Født		26. feb. 1741 Hellebæk
Død		2. juni 1804 (63 år)
Beskjeftigelse		Entomolog, kunstmaler
Utdannet ved		Det Kongelige Danske Kunstakademi
Nasjonalitet		Danmark
Gravlagt		Assistens Kirkegård
Cornelius Høyer på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Cornelius Høyer var født på Hammermøllen i Hellebæk som sønn av bajonettsmed ved Kronborg geværfabrikk Anders Nielsen Høyer og hans hustru Anna Maria Jensdatter. Han var videre bror til presten Christian Frederik Høyer (1739 – 1797).

Cornelius kom til København etter sin konfirmasjon i 1755. Han kom allerede tidlig inn på Eigtveds kunstakademi hvor han under mester Andreas Thornborgs oppsyn konsentrerte seg om miniatyrmalerkunsten. På kunstakademiet var Carl Gustaf Pilo og Louis Tocqué de to kunstnere som fikk størst innflytelse på ham.

Miniatyrmaler

Fra ca. 1758 synes han å ha arbeidet i familien Thornborgs verksted, som spesialiserte seg på serievis fremstilling av miniaturer. I 1758 lyktes det ham første gang å selge miniaturer til kongen («ovidiske» og bibelske historiestykker), og med samme år er hans første bevarte miniatyrer datert. Kunstakademiets direktør J.F.J. Saly fikk raskt blikk for hans usedvanlige evner og anbefalte ham til grev Adam Gottlob Moltke.

Høyer utførte før sin lange utelandsreise flere portretter av Moltke og hans familie og fikk på hans foranledning gjentagne bestillinger fra hoffet.

Med støtte fra kongens kasse reiste han utenlands med studieopphold i Paris, Roma og Dresden. Den første store utenlandsreise fikk avgjørende betydning for Høyer. Maleren Jean-Baptiste Massé fattet i Paris interesse for sin danske elev og utså ham til å utføre noen familieportretter for seg. Inntrykkene fra Paris, derunder Massés undervisning, gav Høyers kunst et fransk preg, hvis grunnlag allerede var lagt i København. Et eksempel på denne franske stil er hans portrett av Joachim Godske Moltke.

I Italia studerte han Rosalba Carrieras miniatyrer og malemåte og ble inspirert av den fornyelse av miniatyrkunsten som især skyldtes anvendelsen av den av henne introduserte nye malegrunn, elfenbenet. En av reisens siste frukter er det brillante portrett malt i Napoli av Adolph Sigfried von der Osten. Høyer var allerede innen sin hjemkomst i 1768 på sitt område en kunstner av internasjonal standard.

Utenlandsreisrne i 1780-årene bragte ham fra hoff til hoff rundt om i Europa og befestet hans ry. Overalt hørte han til eliten av sin kunsts utøvere. Høyer ble den danske kunstner på 1700-tallet hvis navn nådde størst internasjonal anerkjennelse i sin egen tid.

Han ble medlem av akademiet i Dresden, og i 1770 også av det danske akademi. Han fikk også tittelen kongelig hoffminiatyrmaler, og ble kunstakademiets sekretær, kanselliråd, professor og justistråd med embedsbolig på Charlottenborg.

Han var høyt ansett som kunstner både i inn- og utland, særlig i Tyskland.

Ekteskap

Den 15. oktober 1773 giftet han seg med Frederikke Christiane Fortling, datter av hoffbyggmester Jacob Fortling. De to kunne imidlertid ikke enes, og i 1786 dro de hver sin vei. Etter skilsmissen ble det trange kåt for henne, men hun kom langt om lenge inn på det Harboeske Fruekloster og bodde der til sin død i 1829.

Cornelius skal ha hatt en trettekjær og retthaverisk karakter, og ble således uvenn med flere av sine samtidige kolleger, deriblant Nicolai Abildgaard. Denne striden endte med at han tok sin avskjed fra akademiet. Han døde ikke lenge etter, og ble begravet på Assistens Kirkegård (København).

Galleri

• 
  Johan Friedrich Struensee, 1770, Frederiksborg
• 
  Danserinnen Giovanna Bassa, ca. 1780
• 
  Charlotte Schimmelmann, ca. 1800, Statens Museum for Kunst
• 
  Mytologisk scene, sene 18. århundre
• 
  Dronning Marie Sophie, ca. 1792, privateie