N.S. Nebelong
| N.S. Nebelong | |||
|---|---|---|---|
 N.S. Nebelong - portrett og signatur | |||
| Født | 14. oktober 1806 København | ||
| Død | 9. oktober 1871 | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
| Søsken | Johan Henrik Nebelong | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
Niels Sigfred Nebelong (født 14. oktober 1806 i København – død 9. oktober 1871 i København) var en dansk arkitekt, statsbyggmester i København fra 1863 og justisråd. Broren J.H. Nebelong var også arkitekt. Hans datter ble gift med arkitekten Albert Jensen.
Nebelong var elev av arkitekt G.F. Hetsch og fikk sin utdannelse på Kunstakademiet. Her vant han i 1833 den lille og i 1837 den store gullmedalje, sistnevnte for oppgavenen Bør. Etter å ha virket som lærer ved Akademiet i flere år, foretok han en utenlandsreise som kom til å vare i over 3 år. I 1846 vendte han tilbake til København, hvor han i 1863 først ble konstituert og året etter fast ansatt som statsbyggmester. 1864 fikk han tittel av justisråd.
Nebelong var gift to ganger og var far til organisten J.H. Nebelong.
VerkRediger
- Skive rådhus, Skive (1844)
- Holsted tinghus, Holsted (1845)
- Kastrup Glasværk, Kastrup (o. 1845)
- Kolding gymnasium, Kirketorvet, Kolding (1845-46, bygget om)
- Bogense tollkammer, Bogense (1846)
- Råd-, ting- og arresthuset, Holstebro (1846, sidebygning tilføyet 1881)
- Råd-, ting- og arresthuset, Nykøbing Mors (1846-47, fra 1924 kun rådhus)
- Ombygning og utvidelse av Odense tollkammer, Londongade 4, Odense (1847)
- Københavns amts ting- og arresthus, Blegdamsvej 6 (1847-48, sammen med M.G. Bindesbøll, bygget om)
- Gammel Carlsberg, sammen med J.C. Jacobsen: Nordlige lagerbygning (1847, utvidet og bygget om ml. 1856 og 1868), hovedbygning med æresbolig (1852–54), forhøyelse av Bryggerigården med 1 etasje (1858), Bryggerigårdens sørfløy (1859), kornmagasinet nord for Bryggerigården (1866, oppført igjen etter brann 1867, alt fredet)
- Sølyst ved Enrum, Vedbæk Strandvej 335 (o. 1850)
- Hovedbygning til Strandmøllen for Johan Christian Drewsen, Strandvejen 895 (1850, vinduer skiftet ut)
- Forvalterbolig, meieri og grisehus, Svanholm Gods (o. 1850)
- Arbeiderboliger, Overgaden oven Vandet 66-70, 84-88, Christianshavn (1851)
- Lunde kirke ved Svendborg (1852, tårnet restaurert 1886)
- Villa for rådmann Frederik Christoffer Bülow, Ewaldsgade 5, København (1853, fredet)
- Havslunde, Taarbæk Strandvej 740, Springforbi (før 1855, revet 1965)
- Ombygning av Bredgade 6, København (1853-54, revet)
- Bredgade 24/Sankt Annæ Plads 2 (1855)
- Ombygning av Vartov, Farvergade 27, København (1856–60)
- Ombygning av Det kgl. Teater, Kongens Nytorv (1857, revet 1874)
- Skagen fyr på Grenen (1858, fredet)
- Slagelse nye Kloster (1857–59)
- Fullføring av Vridsløselille Straffeanstalt (1859, senere utvidet, kirkesalen forandret)
- Københavns Universitets kjemiske laboratorium, Ny Vestergade 11, København, bakhuset (1859)
- Københavns gl. vannverk, nå bl.a. Pumpehuset, Studiestræde (1859, utpekt som nasjonalt industriminne 2007)
- Domhuset, Albanigade 28, Odense (1861, utvidet)
- Christianshavns Straffeanstalt, kalt Kvindefængslet, Christianshavns torv, Christianshavn (1861-64, revet 1928)
- Utvidelse av Viborg Straffeanstalt (1863–64)
- Innvendige dekorasjoner i den gl. Frimurerloge, Klerkegade, København (1868)
- Råd-, Ting- og Arresthuset, Nykøbing Sjælland (1868–69)
- Kommuneskole, Nansensgade 44-46, København (1870)
- Fullføring av broren J.H. Nebelongs tilbygg til Oringe Statshospital (1871)
- Mellembryggeriet, Ny Carlsberg (1871-76, sammen med C.F. Thomsen, revet)
TilskrivningerRediger
- Aldershvile, Skibbroen 29, Ribe (1852)
RestaureringerRediger
- Ribe domkirke (1843-45, sammen med F.F. Friis)
- Store Heddinge kirke (1853–54)
- Garnisons kirke, København (1860)
- Tranekær slott (1862–63)
- Hårby kirke på Fyn (1856)
- Viborg domkirke (undersøkelse 1859, restaurering påbegynt sammen med J. Tholle 1863, ferdig 1876, det indre fullført av H.B. Storck)
- Trinitatis kirke og Rundetårn (1870-71, i det vesentlige etter Christian Hansens tegninger)