Koordinater: 55°40′2,8848″N 12°31′54,772″Ø

Dobbeltporten sett fra syd mot Ny Carlsberg. Over uret ses Stephan Sindings skulpturgruppe «Klokkeslagerne»

Carlsberg Byen er et område på grensen mellom Valby og Vesterbro i København. Det samlede strøket er på 33 hektar[1] og er det tidligere industrielle området til bryggerigruppen Carlsberg som avsluttet sin produksjon her i 2008 for å konsentrere ølproduksjonen til sitt bryggeri i Fredericia.

Området oppsto da J.C. Jacobsen grunnla sitt opprinnelige bryggeri på stedet i 1847. Den første bryggingen fant sted 11. november samme år og det har vært uavbrutt produksjon frem til 30. oktober 2008 da den siste bryggingen ble gjennomført.

Området er dominert av en rekke historiske og restaurerte bygninger fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall, hvorav flere er overdådig smykket ut samt to historiske haver. Bygningene har opprinnelig tjent et bredt utvalg av funksjoner som ikke umiddelbart forbindes med ølproduksjon. Blant disse er et fyr, staller, italienske villaer og et museum.

Etter at det ble fattet vedtak om å legge ned bryggeriet ble det lansert planer for å skape området om til en ny bydel. I 2007 ble det arrangert en åpen arkitektkonkurranse om utviklingen av Carlsbergbydelen og denne ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Entasis.[2]

Innhold

BygningerRediger

Carlsbergdistriktet inneholder en rekke historiske bygninger knyttet til områdets historie som et viktig industriområde. Bortsett fra de som var direkte knyttet til ølbrygging finnes privatboliger og havepaviljonger. Kjente arkitekter som Vilhelm Dahlerup, Hack Kampmann og Carl Harild står bak flere av byggverkene.

 
Elefantporten i forgrunnen av Ny Carlsberg
 
Den ene av de fire elefantene som bærer elefantporten. Et av Carlsbergs eksportprodukter, Elefantøl, lånte sitt navn herfra.

I 2008 ble 13 av bygningskompleksene og en have fredet av Kulturarvsstyrelsen og i 2011 ble Carlsberg utpekt til nasjonalt industriminne.[3][4]

 
Innsiden av Dipylon med frisen
 
Portrettene på Dipylonfrisen og plaketten med «De gyldne ord»

Elefantporten &-tårnet er tegnet av Vilhelm Dahlerup og oppført i 1901. Tårnet er Carlsbergområdets mest kjente landemerke og har navn etter de fire granittelefantene som flankerer porten og bærer tårnet på ryggen. Den er inspirert av Giovanni Lorenzo Berninis elefant som bærer en obelisk og som står utenfor kirken Santa Maria sopra Minerva i Roma.[5]

De fire elefantene er skapt av billedhuggeren Hans Peder Pedersen-Dan etter Dahlerups skisser.[6] Tårnet har et gulvareal på kun 115 kvm, og er bygget i røde, ornamenterte fliser. Det fungerte opprinnelig som vanntårn og urtesilo.

Dipylon eller dobbeltporten ble tegnet av Vilhelm Dahlerup og oppført i 1892.[7] Porten er en dobbeltbuet portal og markerer Vesterbrosiden av inngangen til Ny Carlsberg. Bygningen hadde en dobbeltfunksjon; den var både maltkammer og klokketårn. Over klokken er skulpturgruppen «Klokkeslagerne» av Stephan Sinding. Klokken fungerer fremdeles. Buene er dekket av granitt. Over dem er det glaserte og røde taksten i et diagonalt mønster.

På den ene siden av bygningen er det en dekorativ frise som fremstiller ni personer; Carl Jacobsen, hans ektefelle Ottilia, sønnene samt enkelte nøkkelmedarbeidere.

På porten henger en tavle med «De gyldne ord» som kommer fra J.C. Jacobsens testamente:[7]

VED BRYGGERIETS DRIFT
SKAL DET VÆRE DET STADIGE FORMAAL
UDEN HENSYN TIL DEN ØJEBLIKKELIGE
FORDEL AT UDVIKLE FABRIKATIONEN TIL
DEN STØRST MULIGE FULDKOMMENHED
SAALEDES AT DETTE BRYGGERI OG DETS
PRODUKTER ALTID KUNNE STAA SOM ET
MØNSTER OG VED DERES EXEMPEL VIRKE TIL
AT ØLBRYGGERIET HER I LANDET
HOLDES PAA ET HØJT OG
HÆDERLIGT STANDPUNKT

 
J.C. Jacobsen portrettert i den Pompeijanske haven av August Jerndorff i 1886
 
Carlsberg Museet

Bryghuset ble reist i 1901 som Ny Carlsbergs nye bryggeri og erstattet en mindre bygning som fremdeles ligger på den andre siden av gaten. Arkitekter var Vilhelm Klein og Carl Harrild.[8] Fasaden med balkong var inspirert av Palazzo Bavilaque i Verona. På taket står Carl Bonnesens skulpturgruppe «Thor kører sine bukke» utført i støpt bronse. Figurgruppen var opprinnelig et konkurranseforslag til konkurransen om en fontene til Langelinie som ble vunnet av Anders Bundgaard med «Gefionspringvannet».

Carl Jacobsens villa er den tidligere privatboligen til Carl Jacobsen og hans familie. Bygningen ble tegnet av Hack Kampmann og bygget i 1882–1893.[9] Den er utført i rød sten på granitt med detaljer i glaserte fliser. Inngangspartiet er markert med granittsøyler. Både eksteriør og interiør har omfattende ornamenter, dekor og symboler, blant annet hakekorset som var Ny Carlsbergs varemerke fra 1881.[10]

Carl Jacobsen og ektefellen bodde opprinnelig i hovedbygningen på Bakkegården, men huset ble ansett for å være usunt å bo i etter at 4 av ekteparets barn døde av barnesykdommer.[10]

Carlsbergmuseet ble bygget i tilknytning til Carl Jacobsens villa og ble benyttet til å huse det første Ny Carlsberg Glyptotek. Det hele startet i 1882 i vinterhaven som var bygget i forlengelse av villaen hvor skulpturene snart ble i flertall og utkonkurrerte plantene. Samme år ble samlingen åpnet for publikum.[11]I de følgende årene ble museet gradvis utvidet slik at det i 1885 hadde tilsammen 19 gallerier. Vilhelm Dahlerup sto for utformingen av de første 14 galleriene mens Hack Kampmann laget de siste fire samt utførte en rekonstruksjon av vinterhaven. Etter at samlingene ble flyttet til det nåværende Ny Carlsberg Glyptotek ble bygningen brukt til ulike formål før den i 1915 ble gjort om til museum for bryggeriet.

 
Carlsberg Laboratorium med Vilhelm Bissens skulptur av J.C. Jacobsen i forgrunnen.
 
Kridttårnet

Carlsbergakademiet er den tidligere privatboligen til J.C. Jacobsen. Etter hans død fungerte den først som æresbolig for en person innen vitenskap, litteratur eller kunst før den ble gjort om til Carlsbergakademiet i 1995.[12] Den første som hadde æresboligen som sitt hjem var filosofen Harald Høffding, etter han fulgte Niels Bohr som bodde her fra 1931 til sin død i 1962.[12] Bygningen er tegnet av J.C. Jacobsen i samarbeide med N.S. Nebelong og ble bygget i 1853-1854 i klassisk italiensk villastil. I 1858 ble det føyet til en vinterhave og i 1876 ble vinterhaven Pompeji lagt til. Sistnevnte var utformet av J.C. Jacobsen og arkitekt P.C. Bønecke.

Huset var dekorert med flere kunstverk av Bertel Thorvaldsen, blant annet «Aleksanderfrisen», seks relieffer og en statue av Hebe.

Carlsberg Laboratorium ble tegnet av F.C. Thomsen og bygget i 1893-1896 i italiensk renessanse. Foran laboratoriet står en skulptur av J.C. Jacobsen som er utført av Vilhelm Bissen.[13]

Carlsberg Laboratorium er en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon. Grunnleggeren anså at det var nødvendig å forstå ølets kjemi bedre for å kunne forbedre kvaliteten. I 1877 besluttet styret at det jevnlig skulle gis ut et tidsskrift hvor man offentliggjorde resultatene fra forskningen. Året før ble laboratoriet lagt under Carlsbergfondet og delt opp i en kjemisk og en fysiologisk avdeling. Først i 2004 ble disse slått sammen. Carlsberg Laboratorium kom inn under Carlsberg igjen i 1972 og gikk gjennom en større utvidelse i 1976. Institusjonen er nå en del av Carlsberg Forskningscenter.

Kridttårnet er et fyr som ble reist i 1883. Navnet skriver seg fra kalkstenen som er tårnets dominerende byggemateriale og som kommer fra Faxe syd for København. Tårnet står på et fundament av granitt og har en glasslykt i toppen. Fyret kom med elektrisk lys som hadde blitt introdusert til Gamle Carlsberg året før som et av de første stedene i København. Kridttårnet er tegnet av P.C. Bønecke og skulle sammen med Stjerneporten markere hovedinngangen til Gamle Carlsberg på Pasteursvej. [14] Porten har navn etter den tolvtakkede stjernen J.C. Jacobsen registrerte som bryggeriets varemerke i 1881.[14]

Carl Jacobsen ønsket å vise at også en skorsten i et industrianlegg kunne være vakker i seg selv. Han engasjerte Vilhelm Dahlerup og byggmester P.S. Beckmann til oppdraget. Den snodde skorstenen er 56 meter høy og har motiver med egyptiske lotusblomster og replikaer av vannkasterne fra Notre-Dame i Paris. Skorstenen ble reist i 1900.[15]

Historiske haverRediger

 
De hengende haver nederst i Akademihaven

Carlsbergområdet inneholder to historiske haver som ble anlagt i bryggeriets tidligste år. Den ene er J.C. Jacobsen have også kalt Akademihaven og som var J.C. Jacobsens private have. Det er en have i engelsk stil og ble anlagt i 1848-1849 i tilknytning til villaen. Haven ble utformet av landskapsarkitekt Rudolph Rothe som var en personlig venn av Jacobsen.[16] Haven er skjermet fra omgivelsene med trær og hekker og inneholder stier, plener og en dam. Haven har mange sjeldne trær og planter og noen av dem ble brakt hjem til Danmark av J.C. Jacobsen fra reiser han foretok.

Da huset gikk over til å huse Carlsbergakademiet gikk haven over til å bli kalt Akademihaven.

Deler av haven ble utvidet på midten av 1960-tallet av arkitekt Svend Eske Kristensen og er en såkalt hengende have.

Ny Carlsberg have er den tidligere private haven til Carl Jacobsen som ble anlagt i tilknytning til hans villa. Den er holdt i en strengere stil enn Akademihaven og inneholder mange kopier av klassiske skulpturer.

Den nye bydelenRediger

Masterplanen for området heter «Vores Rum» og i denne har Entasis kommet med forslag for videreutvikling og bebyggelse av området. Området er under prosjektering av Carlsberg Ejendomme som er en del av Carlsberg A/S for å utvikles til en ny bydel. Prosjektet startet under navnet «Vores By», men dette er senere endret til Carlsberg Byen. Carlsberg Byen har egen nettside med oppdaterte innlegg om utviklingen av området.[17] Det er planer om å anvende den gamle godsbanegård Station Hof som ny stasjon for Carlsberg Byen.

Ekteparet Christian og Signe Cold som står bak arkitektbyrået Entasis har vunnet flere priser for planene. I 2009 mottok de Nykredits Arkitekturpris og samme år vant de World Architecture Festival i Barcelona.[18][19]

FredningRediger

Området hvor Carlsberg bryggeri lå er fredet. Fredningen omfatter 48 bygninger pluss omgivelser som haver, fortau med mere.[20]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger