Jetsmark kirke er en kirke i som ligger den i sydlige delen av Pandrup i Vendsyssel, Jammerbugt kommune i Region Nordjylland.

Jetsmark kirke
OmrådeJammerbugt kommune
PlasseringPandrup, Jammerbugt kommune
BispedømmeAalborg stift
ProstiJammerbugt Provsti
Byggeår1150–1200
EndringerTårn og våpenhus 1450–1500
Viet tilSankt Nikolaus
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
PeriodeRomansk
ByggematerialeKvadersten
Kirkerommet
PrekestolPrekestol av ek fra slutten av 1500-tallet
DøpefontDøpefont av granitt
AlterAltertavle fra ca.1570[1]
DiverseFrobeniusorgel fra 1963.
Kirken har to klokker, en fra 1802 og en fra 1961.
Kalkmalerier fra 1474
Beliggenhet
Kart
Jetsmark kirke
57°12′39″N 9°40′10″Ø
Jetsmark kirke på Commons
Østvinduet i apsiden med relieff av en okse og en ørn.[2]
Kirkerommet sett mot øst

Apside, kor og skip ble oppført på slutten av 1100-tallet av fint tilhugne granittkvadre, apside over dobbeltsokkel med attisk profil over skråkant, kor og skip over skråkantsokkel. Norddøren med rettkantet avslutning er fortsatt i bruk, syddøren er murt igjen.

I apsiden sitter et opprinnelig vindu med symboler for Matteus og Lukas hugget inn i overliggeren. I skipets nordside er et romansk vindu.

Tårnet ble oppført 1450–1500 av gjenbrukte kvadre og munkesten. Våpenhuset er fra samme tid. I våpenhuset er det anbragt en runesten med inskripsjonen: Hove satte stenen efter sine brødre Thorlak og Ride.

Kor og skip fikk hvelvinger på samme tid som det ble oppført våpenhus og tårn; på 14-1500-tallet. Apsiden fikk ved samme anledning et treribbet hvelv og ble skilt fra koret med en mur.

Tårnrommet åpner seg mot skipet med en spissbue.

Inventar rediger

Døpefonten av sandsten er av nyere dato.1

En altertavle fra slutten av 1500-tallet henger over korbuen; den har vært endret flere ganger opp gjennom årene. Altertavlen viser en malt fremstilling av korsfestelsen i midtpartiet og på sidefeltene er det bibelsitater. Nationalmuseets Bevaringsafdeling restaurerte altertavlen i 2000 og førte den da tilbake til det utseendet den hadde hatt i 1746.[3]

Prekestolen er fra slutten av 1500-tallet og skåret i eketre. Den har seks loddrette fag som igjen er delt i tre. De store feltene fremstiller scener fra Bibelen; julenatten, Jesu dåp, korsfestelsen, oppstandelsen, himmelfarten og gjenkomsten.[4]

Øverst er det små felter med inskripsjoner som til sammen utgjør et bibelsitat. Det står: POTENTIA DEIPERIN FIRMITATEM CONFICITUR Z.COR.IZ V.9 16ZO

På det nederste feltet er det innrammede bilder av forskjellige personer.

I buen mellom skipet og tårnet henger votivskipet «Fulton». Det kom til kirken i 1985.

1Det fremgår ikke av kirkens webside hvor gammel døpefonten er.

Kalkmalerier rediger

 
Østveggen i koret som samtidig fungerer som kirkens alterbilde

Det var Børglumbiskopen Jep Friis som tok initiativ til at de nye krysshvelvene fra midten av 1450-tallet ble dekorert med kalkmalerier.[5] Kalkmaleriene er fra 1474 og maleren har datert ferdigstillelsen med å male årstallet med romertall; MCCCCLXX-IIII. Sannsynligheten er stor for at det er to malere som står bak kalkmaleriene i kirken, men de har malt samtidig.[6]

Kirken er rik på kalkmalerier og den malte muren mellom apside og kor fungerer som altertavle. I den åpner det seg et gitter til et monstransskap. Åpningen flankeres av Sankt Thomas av Canterbury, Sankt Nikolaus, Sankt Laurentius og Sankt Andreas. Over dem ses Jesus Kristus som verdensdommer flankert av jomfru Maria og Johannes Døperen samt Sankt Peter og Mikael. Nedenfor styrtes de fortapte i helvetesgapet; blant annet pave, biskop, munk og en keiser.

I korhvelvet er det evangelistsymboler samt Moses og flere kirkefedre med skriftbånd. På korets nordvegg er det svake rester av kalkmalerier fra 1300-tallet.

I skipets to østlige hvelv fremstilles nytestamentlige scener, i skipets tredje fag ses Pinseunderet og helgener.

I skipets 2. fag ses i østkkapen en væpnet mann med tonsur og rosenkrans i beltet, dessuten finnes det en fremstilling av Veien til Emmaus.

I sydkappen ses Barnemordet (delvis skjult av lydhimmelen) og Martin deler sin kappe med tiggeren samt Middag i Emmaus og Himmelfarten. På nordveggen ses Bebudelsen, Besøkelsen, Fødslen (?) og Inntoget i Jerusalem.

Kalkmaleriene ble avdekket i 1908 og restaurert i 1911 av Eigil Rothe.[7] Kalkmaleriene ble restaurert på nytt i 1999.

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, side 30-32, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0

Eksterne lenker rediger