Munkesten eller munkestein var teglstein som ble brukt til murverk i vegger, fra middelalderen og framover.

Detalj fra Roskilde Domkirke som viser forskjellen i størrelsen av munkesten (t.v.) og normalstørrelse mursten (t.h.)

I Norge ble murverk med mørtel mest brukt i kirkebygg, og i begynnelsen med murstein av naturstein, tilhugd, tuktet eller i råformat fra funnsted eller steinbrudd.

Teglstein er første gang omtalt i teglkastellet i Tønsberg i 1276.[1] Teglbrenning og produksjon av teglstein til muring ble ikke vanlig i Oslo før omkring 1300, da kong Håkon V utvidet Mariakirken og oppførte deler av Kongsgården og de eldste delene av Akershus festning i Oslo.[trenger referanse]

Munkestein er betydelig større enn teglstein fra 1600-årene og fram til moderne tid, men størrelsen kan variere en del. Lengden er vanligvis omkring 30 cm, bredden fra 13 til 15 cm og tykkelsen fra 8 til 10 cm.[2] Til sammenligning er standardformatet for norsk tegl ca. 11 x 23 x 6,5 cm, noe det har vært siden 1840.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Johannessen Live og Jan-Erik G. Eriksson: Faglig program for middelalderarkeologi. Byer, sakrale steder, befestninger og borger, Riksantikvaren, Oslo, 2015, side 86.
  2. ^ Munkesten Kroneborg
  3. ^ Tegl Arkivert 7. februar 2019 hos Wayback Machine. NK Bygg