Jean Moulin
Jean Moulin (født 20. juni 1899 i Béziers i Frankrike, død 8. juli 1943 i nærheten av Metz) var en fremstående fransk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var leder for det nasjonale motstandsrådet Conseil national de la résistance.
| Jean Moulin | |||
|---|---|---|---|
 Minnesmerke over Jean Moulin i Les Clayes-sous-Bois. | |||
| Født | Jean Pierre Moulin 20. juni 1899[1][2][3][4]  Béziers (Den tredje franske republikk)[1][5][6] | ||
| Død | 8. juli 1943[1][7][3][4] (44 år) Metz (Nazi-Tyskland)[5] Metz[1] Tortur | ||
| Beskjeftigelse | Funksjonær, fransk motstandskjemper, kunsthandler | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marguerite Cerruti (1926–1928) | ||
| Far | Antoine-Émile Moulin | ||
| Søsken | Laure Moulin | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[1][5] | ||
| Gravlagt | Panthéon (1964–)[8] Crématorium-columbarium du Père-Lachaise (–1964)[9][10] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1945)
Croix de guerre 1939–1945 (1945) Medlem av Frigjøringsordenen (1942) Mort pour la France[5] Médaille militaire Ridder av Ordenen for landbruksfortjenester (1929) Ridder av Italias kroneorden (1926) Ridder av Æreslegionen (1937) | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral (14. november 1946) | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig[11] | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Moulin vervet seg til den franske hæren i 1918, men første verdenskrig tok slutt før Moulin kunne bli med og kjempe mot sentralmaktene.
I 1940 var Moulin prefekt i departementet Eure-et-Loir med kontor i Chartres. Etter den tyske invasjonen tok to tyske soldater seg til rette i et hus i landsbyen Luray og skjøt ned en gammel kone som hyttet etter dem med neven. De surret den døde til et tre og sa til datteren hennes at der fikk moren hennes bli stående. Moulin ringte til det lokale tyske hovedkvarteret og protesterte. Han ble innkalt og fikk seg forelagt en offentlig erklæring som hevdet at fransk-senegalesiske infanterister hadde foretatt en massakre på deler av lokalbefolkningen. Moulin hadde ikke hørt om noen slik hendelse og nektet å sette navnet sitt under. Han ble da rundjult og slengt inn i en celle. Av redsel for ytterligere tortur skar han over halsen sin med en glassbit - like under kjeven slik at han blødde mye, men ikke ramte arterien. Han ble innlagt på sykehus og løslatt etterpå. Noen måneder senere ble han oppsagt fra stillingen sin han som prefekt av Vichy-regimet, og flyttet tilbake til hjemtraktene sine ved Avignon.[12]
Moulin arbeidet for å forene Charles de Gaulles bevegelse Frie Frankrike og la résistance. Han advarte om at motstandsbevegelsen ellers kom i hendene på kommunistene. Under kodenavnet «Max» reiste han rundt i Frankrike, på vakt overfor Gestapo og Vichy-regimets milits. Hans største bragd var opprettelsen av Motstandsbevegelsens nasjonalråd 27. mai 1943, et råd med 16 medlemmer som representerte ialt åtte motstandsgrupper, fem politiske partier og to fagforeninger. På et hemmelig møte i Paris var rådets første beslutning å anerkjenne de Gaulle som anfører for en provisorisk fransk regjering. Sommeren 1943 ble Moulin avslørt som leder for la résistance og arrestert av Gestapo i Lyon, der han ble forhørt og torturert i tre uker av SS-offiseren Klaus Barbie. Med mellomrom viste Barbie den bevisstløse Moulin til andre tilfangetatte motstandsledere for å skremme dem. Under de brutale forhørene røpet Moulin ingenting.[13]
Moulin døde den følgende måned i nærheten av Metz; dødsårsaken er ikke endelig påvist.
Jean Moulin ble først begravet på Père-Lachaise, men 19. desember 1964 ble hans levninger overført til Panthéon.
Referanser rediger
- ^ a b c d e Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118960725, besøkt 24. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 122982631, data.bnf.fr, besøkt 24. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b IdRef, IdRef-ID 031842488, besøkt 24. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 42141[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 122982631, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мулен Жан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 122982631, besøkt 24. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ fr.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ fr.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beauvis and Langlade, ''Le columbarium du Père-Lachaise'', 1992, side(r) 51[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb122982631; Autorités BnF; BNF-ID: 122982631; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ Antony Beevor og Artemis Cooper: Paris etter frigjøringen (s. 30), forlaget Damm, 2005, ISBN 82-04-09730-1
- ^ Jean Moulins død
Litteratur rediger
- Henri Frenay: L'Enigme Jean Moulin, 1977, Robert Laffont
- Patrick Marnham: Jean Moulin: ledare för den franska motståndsrörelsen. Stockholm 2004.
Eksterne lenker rediger
- (en) Jean Moulin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jean Moulin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (fr) Dossier Jean Moulin
- (fr) Tale av André Malraux ved Panthéon den 19. desember 1964