Henri Frenay
Henri Frenay Sandoval (født 11. november 1905 i Lyon i Frankrike, død 8. august 1988 i Porto Vecchio på Korsika) var en fransk offiser og medlem av den franske motstandsbevegelse.
| Henri Frenay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Henri Auguste Antoine Frenay 19. nov. 1905[1][2][3]  3rd arrondissement of Lyon[2] | ||
| Død | 6. aug. 1988[1][4][2][3] (82 år) Porto-Vecchio[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr (1924–1926) | ||
| Ektefelle | Berty Albrecht Chilina Ciosi | ||
| Parti | Union démocratique et socialiste de la Résistance Section française de l'Internationale ouvrière | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Croix de guerre 1939–1945 Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden Medlem av Frigjøringsordenen Médaille de la Résistance | ||
Han kom fra en katolsk familie med sterk militær bakgrunn. Han studerte germanske språk ved Universitetet i Strasbourg. Deretter ble han soldat, som sin far, og studerte ved Saint Cyr og l'Ecole Superieure de Guerre og fikk kapteins grad i 1934. Ved utbruddet av annen verdenskrig gjeninntrådte han i militær tjeneste. Det tyske Wehrmacht tok ham til fange i Vosges. Han klarte å rømme fra fangeleiren i Alsace, og ankom Marseille 27. juni 1940.
Til å begynne med støttet Frenay Vichy-regimet men ble raskt skuffet av Pétain-styrets pro-nazistiske tendens, og dannet den franske motstandsgruppen Mouvement de Liberation Nationale i 1940. Han ble en av redaktørene av undergrunnsaviser som Verités og var med på dannelsen av Combat i november 1941.
I 1943 deltok hans gruppe i dannelsen av Conseil National de la Résistance, leder av Jean Moulin, men Frenay ble nektet plass i rådet på grunn av uenighet over adgang av politiske partier i rådet.
Da Gestapo tok Jean Moulin til fange, flyktet Frenay til Alger. I bovember 1943 møtte han de Gaulle, som utnevnte ham til minister for fanger, flyktninger og deporterte.
Etter krigen var Frenay med i de Gaulles første provisoriske regjering. Etterpå trakk han seg fra politikken, og ble forretningsmann.
Verker rediger
- Combat, 1946, Denoël
- La Nuit finira, 1973, Robert Laffont
- Volontaires de la Nuit, 1975, Robert Laffont
- L'Enigme Jean Moulin, 1977, Robert Laffont
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004069, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]