Åpne hovedmenyen
Prisen deles ut av Design og arkitektur Norge. DOGA ligger i et bygg som er rehabilitert av Jensen & Skodvin Arkitektkontor, som selv er prisvinnere.

Jacobprisen er en norsk kulturpris som hvert år deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) til «en aktiv utøver som har dokumentert utmerket arbeid innenfor DOGAs fagområder; design og arkitektur».[1]

Prisen utdeles av en jury, og gis «fortrinnsvis til en aktiv kunsthåndverker, designer, interiørarkitekt, landskapsarkitekt eller arkitekt».[2] Prisen består av et trofé og et diplom; i tillegg vil vinnerens navn bli oppført på en tavle som henger i DOGAs lokaler.

Niels Torp mottok prisen for 1999 av Norsk Forms daværende leder Peter Butenschøn.
Flere formgivere som var involvert i Flytoget har fått priser: Terje Meyer, Bruno Oldani, Enzo Finger og Odd Thorsen.
Jan Herman Linge, som designet Ynglingen, har fått Jacobprisen.
Arkitekt Sverre Fehn har fått Jacobprisen. Norsk bremuseum (1992–95) er et av hans hovedverk.
Flere av Jacobprisvinnerne var involvert da Kongeskipet ble innredet 1947–48: Birgit Wessel, Bjørn Ianke og Sigrun Berg.
Roy Håvard Tandberg har designet Tomras panteautomater, og har fått Jacobprisen.
Ståle N. Møller designer klær og utstyr for ekstremsport. Bilde fra tildelingen av Jacobprisen 2008.

HistorieRediger

Utmerkelsen ble etablert i Oslo i 1957 av Landsforbundet Norsk Brukskunst, som stod for utdelingen frem til forbundet ble nedlagt i 1993 og den statlige stiftelsen Norsk Form overtok ansvaret for utdelingen til 2014. Etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Designråd deles den ut av Norsk design- og arkitektursenter.

Prisen er oppkalt etter Jacob Prytz, som var en av landsforbundets grunnleggere i 1918, og som også ble den første vinner.

De ti første årene ble prisen tildelt personer som arbeidet innenfor datidens ideal for brukskunstneren innenfor Scandinavian design: «ved siden av å arbeide på eget verksted med unika-produksjon, skulle han eller hun være tilknyttet industrien som formgiver av serieproduserte modeller.»[3] I og med tildelingen til billedvevkunstneren Synnøve Anker Aurdal i 1967 ble dette prinsippet brutt.

Skillet mellom kunsthåndverkeren og den industrielle formgiveren ble tydelig på 1970-tallet, og førte til avskalling fra utdelerorganisasjonen ved at både Norske Industridesignere og Norske Kunsthåndverkere opprettet egne, uavhengige organisasjoner. Denne utviklingen innenfor fagene har ført til at prisen i større grad har blitt tildelt kunstnere som er enten det ene eller det andre: «Ser vi på Jacobprisen i disse turbulente årene [1968–79], fordeler prisvinnerne seg ganske likt mellom brukskunstnere, kunsthåndverkere og designere.»[3] Etter 2000 har det skjedd en ytterligere endring i praksis, «fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til i dag som det er en større andel arkitekter og tjenestedesignere».[4]

Prisen har blitt omtalt som «den høyeste utmerkelse i Norge som gis til en brukskunstner».[5]

PrismottakereRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Jacob-prisen; doga.no
  2. ^ Mannila; 1996, s 1
  3. ^ a b Jan-Lauritz Opstad. Innledningen «Jacobprisen – en pris i tiden?» I: Mannila; 1996, s 8-11
  4. ^ Mats Linder. Jacob-prisen 60 år; 18.12.2017
  5. ^ Ole Rikard Høisæther. Design på norsk. Damm, 2005. S 149. ISBN 82-04-09448-5
  6. ^ Keramikeren Yngvild Fagerheim ønsket av bransjepolitiske årsaker ikke å motta prisen for 1977.
  7. ^ Eilertsen, Trond (27. april 2016). «Bengler vant Jacob-prisen 2016». Teknologia. Besøkt 28. april 2016. 
  8. ^ Jacob-prisen 2017: Juryens begrunnelse; doga.no, 30. november 2017
  9. ^ «Ullvinneren: Elisabeth Stray Pedersen vinner Jacob-prisen 2018». doga.no (norsk). Besøkt 27. april 2019. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger