Konrad Mehus
Konrad Mehus (født 3. november 1941 i Oslo) er en norsk sølvsmed og kunsthåndverker.[3]
| Konrad Mehus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. nov. 1941[1][2] (82 år)Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Jacobprisen (1994) | ||
Han er utdannet med håndverkerbrev som gullsmed (1967), fra Statens lærerhøgskole i forming (1967) og fra Statens kunstakademis billedhuggerlinje (1972). Han hadde sin debututstilling i Brukskunstforeningen, Trondheim i 1967, og stilte ut i Kunstindustrimuseet, Oslo i 1974. Siden har han stilt ut i alle tre kunstindustrimuseene i Norge, i Kunstnerforbundet og under Festspillene i Nord-Norge. Han har deltatt i kollektivutstillinger i Japan, USA, Storbritannia og Norden.[4] Han har hatt eget verksted siden 1967, først i Trondheim og fra 1970 i Asker. Han har også arbeidet som museumsbestyrer ved Asker Museum i perioden 1970–1983. Han har hatt flere verv i kunstnerorganisasjonene, blant annet som formann for Norske Kunsthåndverkeres Formidlingssentral i perioden 1976–1978 og som styreleder i BONO i perioden 1995–1996.
Mehus skaper objekter der utformingen ofte står i kontrast til materialbruken, eller der velkjente gjenstander settes inn i en ny og overraskende sammenheng. Eksempelvis skapte han i første halvdel av 1970-tallet ble et objekt han kalte «Gaffelglasset», der et drikkeglass var utstyrt med en gaffel som stett. Dette verket ble under Kunstneraksjonen 1974 et symbol på at kunsthåndverkets selvstendige stilling som kunstuttrykk.[5] I 1981 skapte han halssmykket «Argentina», der lenken som skal ligge rundt halsen er erstattet med et en piggtrådlignende klave som minner betrakteren om at Argentina var et militærdiktatur den gangen smykket ble laget.[6] I årene rundt 1990 skapte han smykkeserien «Norsk veisølv», der han lekte seg med symboler som veiskilt og gjenstander man tilfeldig kan finne langs en landevei.[7] Brosjen «Valium» fra 1999 er en replika av en medisinforpakning, støpt i forsølvet messing.[8]
Mehus mottok Jacobprisen i 1994[5] og Kunsthåndverkernes Ærespris 2004. Han er innkjøpt av de norske kunstindustrimuseene (herunder det nåværende Nasjonalmuseet i Oslo[6][7][8]), Norsk kulturråd, Riksgalleriet og kunstmuseene i Tromsø og Kristiansand. Den første boken om ham ble utgitt i Tyskland i 2012.[9]
Referanser rediger
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Konrad_Mehus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 14dbf6d5-93d6-4ece-b6b6-07a44cf71836, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Offisielt nettsted». Arkivert fra originalen 9. januar 2012. Besøkt 13. februar 2012.
- ^ kunstnerforbundet.no Arkivert 13. januar 2013 hos Wayback Machine. Konrad Mehus, cv
- ^ a b Mannila, Leena (1996). God form i Norge : Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel. ISBN 8245200115.
- ^ a b «Konrad Mehus, Argentina – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 12. juli 2023.
- ^ a b «Konrad Mehus, "Riksvei 3" fra serien "Norsk Veisølv" – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 12. juli 2023.
- ^ a b «Konrad Mehus, Valium – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 12. juli 2023.
- ^ Jorunn Veiteberg (red.). Konrad Mehus, Stories in Jewellery. ARNOLDSCHE Art Publishers, 2012. ISBN 978-3-89790-360-9