Kunstneraksjon-74
I forbindelse med Unge Kunstneres Samfund UKS sitt 50-årsjubileum i 1971 ble det en ny oppvåkning og ”opprør” fra medlemmenes side som spredte seg til andre kunstnergrupperinger og endte opp i Kunstneraksjon-74.
Det kunstnerpolitiske grunnlaget hadde sitt utgangspunkt i en tverrfaglig koalisjon hvis formål var å samle ulike kunstnergrupper om et avgrenset prosjekt for å bedre deres sosiale og økonomiske situasjon. I tillegg til de regionale kunstnersentra ble også viktige statlige ordninger som vederlagsordningen, garantiinntekten og Utsmykningsfondet etablert i etterkant av aksjonen.[1]
Kunstnere i aksjon TV NRK1 1974 [2]
Et TV program om skapende kunstneres arbeid for bedre vilkår. Forfattere, billedhuggere, malere, komponister og andre kunstnere fra i alt 28 forskjellige organisasjoner står sammen bak KUNSTNERAKSJON-74 som tar sikte på å bedre kunstnernes kår i Norge. Vi møter en rekke av de aktive, skapende kunstnere som fremlegger sitt syn på kunst- og kulturliv - i en samling og solidaritet som er sjelden blant tradisjonelle "individualister".
Initativtagere og komitémedlemmerRediger
En sentral aktør i aksjonen var siviløkonom Aina Helgesen, som i 1970 hadde gjennomført den første levekårsundersøkelse som kartla norske kunstneres økonomiske og sosiale situasjon ved Norsk institutt for samfunnsforskning.[3]
Leder for Unge Kunstneres Samfund (UKS) i 1974 Eva Lange var en av initiativtagerne til Kunstneraksjon-74 og medlem av aksjonens arbeidsutvalg.[4]
Foreningen nyMusikk var preget av kunstnerpolitikken som etterhvert kom på dagsorden. Foreningens to formenn på denne tiden var Kåre Kolberg (1970-1973) og John Persen (1974-1976) ble to sentrale aktører involvert i både Kunstneraksjon-74 og som viktige kulturpolitiske talsmenn for den nye musikken.[5][6]
Komponist og musiker John Persen var en av initiativtakerne og leder for aksjonskomiteen.[7]
Komponist, organist og musikkritiker Kåre Kolberg ledet aksjonens samarbeidskommisjon [8]
Billedkunstner Per Kleiva var en stor pådriver for å bedre kunstneres rettigheter, og deltok i Kunstneraksjon-74.[9] Keramiker Yngvild Fagerheim [10] og kunsthandverker og designer Lise Skjåk Bræk var aktiv i Kunstneraksjon-74 og organisasjonsarbeid i etableringen av Norske Kunsthåndverkere i 1975.
Forfatternes tilslutningRediger
Forfatterforeningen sluttet seg ikke umiddelbart til aksjonen, selv om flere av forfatterne stilte. Forfatterne Edvard Hoem og Bjørn Nilsen [11] var aktive deltagere i Kunstneraksjon-74. På et medlemsmøte 29. september 1974 fikk aksjonen enstemmig støtte, og Forfatterforeningen sluttet seg til aksjonen.
Bjørn Nilsen beskrev aksjonen slik i ettertid:[12]
Det var en egen organisasjon, Kunstneraksjon-74. Den var viktig og felles for alle kunstnerne. Den hadde stor prestisje og flertallet av norske kunstnere støttet den, i hvert fall som sympatisører. Når den tillyste demonstrasjoner eller markeringer, så merket de seg det godt i regjeringskvartalet.
Skribentene var representert med to personer i Kunstneraksjon-74, Berit Østbye som representerte forfatterne og Arnljot Eggen [13] som representerte dramatikerne. Aksjonen hadde sitt tyngdepunkt i Oslo, men hadde også aktive komiteer i Bergen, Tromsø og Kristiansand.
Tilsammen ca 1800 skapende kunstnere deltok i Kunstneraksjon-74.
Norges kunstnerrådRediger
Kunstneraksjon-74 arbeidet parallelt med Norges kunstnerråd ´s virksomhet, som i etterkant tok opp tre viktige saker som Kunstneraksjonen 1974 hadde rettet oppmerksomheten mot:
økt bruk av samtidskunst
bedre betaling for bruk av samtidskunst (bl.a. ved visningsvederlag)
garantert minsteinntekt (GMI) for kunstnere
Kunstneraksjonen videreføresRediger
Victor Lind var formann i Norske Billedkunstnere 1974–75 og formann i Kunstneraksjon 1976–77 [14]
I 1976 ble de tre første regionale kunstnersentere, eller ”profesjonelle kunstnerstyrte formidlingsinstitusjonene” etablert i Norge, som et resultat av en ny statlig kunstpolitikk med fokus på kunstnerstyrt formidling som et demokratisk prinsipp. Det ble bestemt at kunstnersentrene skulle eies av kunstnernes egne fagorganisasjoner, ha egne tillitsvalgte kunstnere i styrer og juryer, og ivareta et desentralisert tilbud til billedkunstnere og kunsthåndverkere. Videre skulle kunstnersentrene jobbe for økt bruk av kunst og bedring av kunstnernes arbeidsvilkår.
Historisk sett har norske kunstnere lang tradisjon for å organisere seg, helt fra oppstarten av Statens Høstutstilling i 1882 med den påfølgende etableringen av Bildende Kunstneres Styre i 1888, arbeidet med å samle inn penger til Kunstnernes Hus, opprettelsen av ulike organisasjoner basert på kjønn (Kvinnelige kunstneres forening), alder (UKS), fag (Tegnerforbundet, Norske Grafikere) og bosted (Trøndelag Bildende Kunstnere,TBK, etablert i 1931).
ReferanserRediger
- ^ Bjørn Nilsen /Elsa Breen (1997). «Kamp og kultur : perspektiver på 70-tallet». Aschehoug & Co. Besøkt 12. februar 2019.
- ^ «Kunstnere i aksjon TV NRK 1». Besøkt 11. juni 2018.
- ^ «Siviløkonom Aina Helgesen levekårsundersøkelse». Besøkt 30. juni 2018.
- ^ «Billedkunstner Eva Lange». Besøkt 12. juni 2018.
- ^ «nyMusikk». Besøkt 12. juni 2018.
- ^ «Ny Musikk i historie og endring» (PDF). Besøkt 17. juni 2018.
- ^ «Komponist John Persen». Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 11. juni 2018.
- ^ «Komponist Kåre Kolberg». Besøkt 11. juni 2018.
- ^ «Maler Per Kleiva». Besøkt 11. juni 2018.
- ^ «Keramiker Ingvild Fagerheim». Besøkt 11. juni 2018.
- ^ «Forfatter Bjørn Nilsen». Besøkt 12. juni 2018.
- ^ «Kunstneraksjon-74, Masteroppgave 2008» (PDF). duo.uio.no. Besøkt 12. juni 2018.
- ^ «Forfatter Arnljot Eggen». Besøkt 12. juni 2018.
- ^ «Grafiker og maler Victor Lind». Besøkt 11. juni 2018.