Åpne hovedmenyen

Bjørg Abrahamsen

norsk tekstilkunstner og kunsthåndverker
Bjørg Abrahamsen
Født25. februar 1931[1]
Oslo
Død13. februar 1992[2] (60 år)
Beskjeftigelse Tekstilkunstner
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Jacobprisen (1990)

Bjørg Neegård Abrahamsen (født 25. februar 1931 i Oslo, død 13. februar 1992) var en norsk tekstilkunstner og kunsthåndverker.[3] Hun var særlig kjent for broderier, arbeider i prydsøm, og bispekåpen til Molde domkirke 1985 nevnes som et hovedverk.

KarriereRediger

Hun var utdannet ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo 1949–51 og 1959, og arbeidet selv som lærer ved skolen 1952–64. Hun deltok aktivt i organisasjonene Norske Brukskunstnere og Foreningen Brukskunst. Som leder av Norske Brukskunstnere etablerte hun 1986 foreningens gruppe for kirkekunst.[4]

Hun hadde separatutstillinger i Galleri Vognremissen i Oslo 1975 og 1984, i Kunstindustrimuseet i Oslo 1979 og 1987, i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1980, i Japan 1983 og i Bauvais, Frankrike i 1984. Hun er innkjøpt av de to kunstindustrimuseene, og mottok Jacobprisen i 1990.

En bok om hennes kunst ble utgitt i Japan i 1985.[5]

UttrykkRediger

 Bjørg Abrahamsen sa at målet med hennes kunst var å gjøre mennesker glade. Hun greide det. Med stor håndverksmessig dyktighet skapte hun sin egen form for maleri med applikasjon, søm og vev som materialer og med en usedvanlig fin fornemmelse for farve og form som bærende elementer i en lett abstraherende og alltid vakker billedverden 
– Nekrolog i Aftenposten[6]

I sine første år laget hun design for Husfliden, Christiania Glasmagasin og Helly Hansen. «Fra 1967 arbeidet hun med frie, dekorative tekstiler ved siden av bestillingsverk av mer bunden karakter. Fra 1975 konsentrerte hun seg sterkere om applikasjonsbroderier.»[7]

Ved hennes sekstiårsdag ble arbeidene hennes karakterisert slik, av Aftenpostens kulturredaktør Finn Jor:

«I de senere år er tekstil mer og mer blitt anerkjent som materiale for billedkunst, spesielt billedvev. Men Bjørg Abrahamsen har gått en annen vei, hun maler med tekstiler, og kombinerer vev, søm og applikasjoner i stiliserende, ofte nonfigurative bilder efter samme prinsipper som i oljemaleri, men altså i annet materiale. Unike er hennes transparenter, bilder mot en gjennomsiktig bunn, beregnet til å henge i vinduet, og da ofte farvemessig i harmoni med naturen utenfor. Man kunne nesten snakke om et slags glassmaleri i tekstil. Men ellers har hun i stadig høyere grad erobret sitt materiale, farvene er blitt stadig dristigere, bildene har i tiltagende grad fått et monumentalt preg. Det hører også til historien at hun virkelig har utført monumentale utsmykningsarbeider, som frisen for Dyno fabrikker eller dekorasjonen i Rikstrygdeverkets inngangshall.
Det er neppe tilfeldig at japanerne var de første til å legge merke til det særegne i denne kunst, Bjørg Abrahamsen har meget av den forfinede enkelhet som japanere verdsetter.»[8]

Hun har laget over 100 kirketekstiler. Blant hovedverkene nevnes altertavle til kapellet ved Bærum sykehus 1967, messehagler og antependier til Gamle Aker kirke 1973–74, messehagler til Hunn kirke 1969, Åssiden kirke 1974–75, Haslum kirke 1975–76 og bispekåpen til Molde domkirke 1985.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Bjørg Neegård Abrahamsen, 0c64e34c-d287-4e5b-89d6-8871aebfc457
  2. ^ Aftenposten, 18. feb. 1992, 13, dødsannonse
  3. ^ Bjørg Neegård Abrahamsen. (2012-02-24) I Store norske leksikon.
  4. ^ norskebrukskunstnere.no[død lenke] Kirkekunstgruppen
  5. ^ Nunosutendogarasu : Noruuē no tekisutairu-fantaji : the art of Bjørg Abrahamsen's embroidery. Edited by Takahiko Sano. Tōkyō: Gakken, 1985. 118 sider. ISBN 4-05-100482-1. Inneholder en artikkel av Finn Jor på engelsk og norsk.
  6. ^ Adrienne Øwre. «Bjørg Abrahamsen», Aftenposten, 21.2.1992
  7. ^ a b Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  8. ^ Finn Jor. «Billedkunstner som maler med tekstiler» Aftenposten, 25.2.1991
    Se også Jors artikkel «Om Bjørg Abrahamsens kunst» I: Brukskunst, nr 2, 1984