Jan-Lauritz Opstad

norsk kunsthistoriker
Jan-Lauritz Opstad
Født4. november 1950Rediger på Wikidata
SarpsborgRediger på Wikidata
Død21. november 2018Rediger på Wikidata (68 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Far Lauritz OpstadRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunsthistorikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Trondheim kommunes kulturpris (1997)Rediger på Wikidata
SitatJan-Lauritz Opstad har som museumsmann og kunsthistoriker vært sentral i arbeidet med å løfte frem det samtidige kunsthåndverket. Boken En ny bevissthet: norsk kunsthåndverk 1970-1990 (1989) og utstillingen Neo-Tradisjon i 1988 regnes som høydepunkter i norsk kunsthåndverkshistorie.NKIM 2018[1]Sitat

Jan-Lauritz Opstad (født 4. november 1950 i Sarpsborg, død 21. november 2018) var en norsk kunsthistoriker og tidligere direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.[2][3]

Han hadde en magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo 1978 med en oppgave om Norsk emaljekunst 1880-1914. Han ble ansatt som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1978 og ble konstituert direktør året etter. I 1980 ble han ansatt som direktør.

Opstad var en av grunnleggerne av Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk.[1]

Bibliografi (utvalg)Rediger

Opstad forfattet en rekke bøker om kunsthistorie, med vekt på kunsthåndverk.

  • en bok om gullsmedfirmaet David-Andersens historie (1976)
  • Norsk art nouveau (1979)
  • Ny norsk gullsmedkunst (1983)
  • En ny bevissthet : norsk kunsthåndverk 1970-1990 (1989)
  • Norsk emalje : kunsthåndverk i verdenstoppen (1994)
  • Paa Trondhjemsk vis : selskapskultur og skjulte matskatter fra 1700 til 1900 (2003)

Nordenfjeldske KunstindustrimuseumRediger

Opstad var direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum fra 1980 til 2013, da han gikk over i en stilling som seniorforsker ved museet.[4]

I mars 2009 rapporterte Adresseavisen at 9 av 16 ansatte ved Nordenfjeldske hadde signert mistillitserklæringer mot direktør Opstad og kontorsjefen.[5] Året etter rapporterte Arbeidstilsynet store Helse, miljø og sikkerhet-mangler på Nordenfjeldske.[6] Opstad hevdet at "Vi har allerede tatt tak i alle punkter og endret dette i tråd med Arbeidstilsynets ønsker", og at "dette er alvorlig personforfølgelse fra Adresseavisens side".[7]

Ved hans sekstiårsdag i 2010 viste museet utstillingen «Merkesteiner» med et utvalg av hans innkjøp av samtidig brukskunst, med vekt på smykkekunst.[8]

Verv og æresbevisningerRediger

Han satt flere år som medlem i World Crafts Council. I 1997 ble han tildelt Trondheim kommunes kulturpris, og i 1999 mottok han Jennie Colletts minnepris.[4]

FamilieRediger

Opstad var gift med drakthistorikeren Karin Sinding, og han var sønn av kunsthistorikeren og museumsmannen Lauritz Opstad.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Jan-Lauritz Opstad - Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum». nkim.no (norsk). Besøkt 11. desember 2018. 
  2. ^ (no) Jan-Lauritz Opstad i Store norske leksikon
  3. ^ NTB 4.11.2000
  4. ^ a b «Den store og den lille kunsten - En samtale med Jan-Lauritz Opstad - Artscene Trondheim». Artscene Trondheim. Besøkt 5. februar 2018. 
  5. ^ HAGEN, AUDUN HOEM MUSINOI (19. mars 2009). «Jan-Lauritz Opstad blir sittende». adressa.no. Besøkt 5. februar 2018. 
  6. ^ Skybakmoen, Jonas (9. september 2010). «Får refs for elendig arbeidsmiljø». adressa.no. Besøkt 5. februar 2018. 
  7. ^ Skybakmoen, Jonas (9. september 2010). «Engasjerer advokat mot Adressa». adressa.no. Besøkt 5. februar 2018. 
  8. ^ Adresseavisen, 20.11.2010 «Innkjøpene som skapte kunsthistorie»