Hermann Bongard
Hermann Bongard (født 19. november 1921 i Christiania, død i 20. januar 1998 i Bærum) var en norsk tegner, brukskunstner og formgiver.[7][8]
Hermann Bongard | |||
---|---|---|---|
Født | 19. nov. 1921[1][2][3][4] Christiania | ||
Død | 20. jan. 1998[3][4][5] (76 år) Bærum | ||
Beskjeftigelse | Designer | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[6] | ||
Utmerkelser | Bokkunstprisen (1969) Jacobprisen (1982) Lunningprisen (1957) |
Virksomhet
redigerBongard ble utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole i Oslo 1938–1941.
Fra 1947 til 1955 var han glasstegner for Christiania Glasmagasin. Han formga der gravyrer for vaser og fat, men etterhvert også egnet emne for disse dekorene, altså ulike vaser, fat, pokaler og annet som ble fremstilt ved Hadeland Glassverk. Da Hadeland Glassverk begynte K-glasserien i 1952 utnyttet Bongard muligheten til å begynne å ekperimentere med farger og teknikker og han formga en del svært bra kunstglassbiter. Han tegnet også noen drikkeglasserier, for eksempel Hermann, Ambassadør, Liqueur og Tullik.
Fra 1955 til 1960 arbeider han freelance som brukskunst- og industriformgiver. Han arbeider blant annet som konsulent for Figgjo Fajanse og formga modeller og dekorer for dem, mellom annet serviset A la carte. For Oslo sølvvareverksted tegnet han sølvbestikket Taffel.
Fra 1960 til 1964 var han kunstnerisk leder for Brukskunstorganisasjonen PLUS i Fredrikstad. Fra 1966 til 1968 var han formgivningssjef hos Cappelen forlag.[9]
I 1968 ble han ansatt som lærer ved Grafisk avdeling på Statens håndverk- og kunstindustriskole, fra 1971 til 1985 var han førsteamanuensis samme sted. Han fikk også statens arbeidsstipend for kunstnere 1971.
Han arbeidet også med tre, stål, smijern, tinn, manilarør og annet.[10] Han tegnet pengesedler og formga firmaemblemer[11][12] og han arbeidet med grafikk.
I 1956 designet han Vinmonopolets symbol.
Priser og utmerkelser
rediger- 1950 Vant åpen konkurranse om porselensservise utlyst av Stavanger Fayancefabrik AS
- 1954 Gull- og sølvmedalje på Triennalen i Milano
- 1956 Vant åpen konkurranse om formgiving av rustfritt stål utlyst av Polaris Fabrikker, Sandnes
- 1957 Lunningprisen
- 1969 Den norske Bokkunstprisen
- 1982 Jacobprisen[13]
Hans arbeider er representert i Glasmuseet i Växsjö, Sverige; Kunstindustrimuseet i Oslo; Nordenfjeldske kunstindustrimuseum; Smithsonian Institute, USA; The Whyte Gallery, Washington, USA; Utenriksdepartementes faste samling av brukskunst og Victoria and Albert Museum, London, Storbritannia
Referanser
rediger- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10134058[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 33067[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hermann_Bongard[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Hermann_Bongard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 56f4cd86-982f-485b-be52-1b8fb884a314, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Hermann Bongard» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ «Hermann Bongard» i Norsk kunstnerleksikon. Oslo, 1982-86
- ^ Bokens ansikt : norske bokomslag i 100 år. Press. 2002. s. 75. ISBN 8275471001.
- ^ utopiaretromodern.com Eksempler på Bongards glass og keramikkarbeider Arkivert 23. desember 2005 hos Wayback Machine.
- ^ Vinmonopolets emblem tegnet av Hermann Bongard 1956 Arkivert 17. september 2004 hos Wayback Machine.
- ^ norges-bank.no Bongards relieff i Norges Banks vestibyle 1985[død lenke]
- ^ Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
Litteratur
rediger- Tegneren Hermann Bongard. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1971. 107 sider. (Navn i norsk brukskunst; 1)
- Mats Linder. «Hermann Bongard : en norsk multidesigner» I: Samler & antikkbørsen, nr 7, 2010
Eksterne lenker
rediger- «(no) Hermann Bongard» i Norsk biografisk leksikon.
- Objekter av Hermann Bongard i samlingen til Nasjonalmuseet