Åpne hovedmenyen

Grete Prytz Kittelsen

norsk gullsmed, emaljekunstner og designer
Grete Prytz Kittelsen
Grethe Prytz Kittelsen - L0039 611Fo30141608170102.jpg
Født28. juni 1917
Vestre Aker
Død25. september 2010 (93 år)
Oslo
Gravlagt Ris kirkegård
Ektefelle Arne Korsmo (19451960), Sverre Loe Kittelsen (19712002)
Far Jacob Prytz
Mor Ingrid Juel
Søsken Torolf Prytz jr.
Utdannet ved Illinois Institute of Technology, Kunsthøgskolen i Oslo
Beskjeftigelse Gullsmed, designer
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Jacobprisen (1972), Lunningprisen (1952), St. Olavs Orden, Fulbright-programmet

Grete Prytz Kittelsen (født Adelgunde Margrethe Prytz 28. juni 1917, død 25. september 2010), var en norsk designer og gullsmed. Gjennom sin virksomhet bidro hun til internasjonalisering, innovasjon og forskning. Hun var en av de få norske utøverne som var med på å forme Scandinavian design-stilen i etterkrigstiden og er denne periodens mest kjente norske utøver. Kittelsen arbeidet for at vakre og bruksvennlige hverdagsvarer skulle bli oppnåelig for alle. Med sine emaljegjenstander og smykker har hun vært en banebryter i etterkrigstidens formgivning og en veiviser for neste generasjon av utøvere. Gjenstandene er i dag designikoner og ettertraktede samlerobjekter. Gjennom vel et halvt århundre har Grete Prytz Kittelsen – blant annet sammen med sin første ektemann, arkitekten Arne Korsmo – vært del av et miljø av modernistiske arkitekter og designere som Ray og Charles Eames, Walter Gropius, Frank Lloyd Wright og Ludwig Mies van der Rohe. Blant hennes europeiske venner og samarbeidspartnere er Lis og Jørn Utzon, Alvar Aalto og Paolo Venini.

Innhold

Bakgrunn og familieRediger

Grete Prytz Kittelsen var datter av Jacob Tostrup Prytz og Ingrid Juel. Hun var søster av blant annet gullsmeden Torolf Prytz jr., og utgjorde femte generasjon i gullsmed-firmaet J. Tostrup. Det var en familie med en sterk internasjonal orientering, og et firma som helt siden etableringen i 1832 hadde en internasjonal profil. Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup, grunnleggeren av firmaet, studerte blant annet i København og St. Petersburg. Sønnen Oluf Tostrup arbeidet for en rasjonell forbindelse mellom kunsten, håndverket og industrien, og var en av ildsjelene da Kunstindustrimuseet i Oslo ble grunnlagt i 1876. Hennes far, Jacob Tostrup Prytz, var direktør i familiefirmaet og rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (nå Kunsthøgskolen i Oslo). Han var med på å stifte Foreningen Brukskunst og var en ledende skikkelse i fornyelsen av norsk formgivning i mellomkrigstiden.

I 1912 giftet Kittelsens far, Jacob Tostrup Prytz, seg med Ingrid Juel. Hun var datter av en trelasthandler i Fredrikstad, Julius Christian Juel (f. 1853 på Tangen), som kom fra en handelsfamilie fra Skoger og Tangen i dagens Drammen. Hennes foreldre bodde da i «Villa Juel» med grunnareal på 450 kvm på den da 25 mål store eiendommen «Lønnhaugen» på Vindern i Oslo. Farens foreldre bodde heller ikke langt unna, i villaen «Solhaugen» (som Torolf Prytz selv hadde tegnet) i Ivar Aasens vei på Vindern. Tostrup Prytz-familiens hjem lå like ved, i Villaveien på Marienlyst. Den engelskinspirerte dobbeltvillaen har i dag adressen Apalveien 42.

Prytz Kittelsen vokste opp i et hjem der utenlandske gjester var vanlig. Faren var rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og designere og arkitekter som var i Norge for å forelese, studere norsk design eller liknende bodde gjerne hos Jacob og Ingrid. Prytz Kittelsen har fortalt at to av de hun husker best fra barndommen er finske Alvar Aalto, og den svenske kunsthistorikeren Gregor Paulsson, fra Foreningen Brukskunsts svenske motstykke, Svenska Slöjdföreningen. Paulsson regnes som opphavet til de nordiske brukskunstforeningenes begrep «vackrare vardagsvara».

Liv og virkeRediger

Prytz Kittelsen tok diplomutdannelse som gullsmed ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1941. Under andre verdenskrig drev hun illegalt arbeid og måtte i 1943 flykte til Stockholm. I Stockholm giftet Prytz Kittelsen seg med arkitekten Arne Korsmo, og ble kjent med flere nordiske arkitekter og designere som skulle komme til å sette sitt preg internasjonalt i etterkrigstiden – fremst blant disse er Lis og Jørn Utzon. Etter andre verdenskrig kom hun tilbake til Oslo og arbeidet for familiebedriften.[1]

Året 1949–1950 var Prytz Kittelsen i USA som Fulbright-stipendiat og studerte ved Illinois Institute of Technology i Chicago. Sammen med sin mann, Arne Korsmo, reiste hun rundt i USA og Mexico, og møtte andre designere og arkitekter, slik som Frank Lloyd Wright, Ray og Charles Eames, Ludwig Mies van der Rohe, Walter Gropius, James Prestini (kjent for sine boller og skåler i papirtynt tre), og lederen av Museum of Modern Arts (MoMA) designavdeling, Edgar_Kaufmann_Jr.. Året før ekteparet dro til USA hadde Edgard Kaufman jr. besøkt Norge. Han hadde var ikke særlig imponert over det han så av samtidens design der, men ble begeistret for et fat av Prytz Kittelsen – som senere ble utstilt i MoMA. Ekteparet opparbeidet seg et faglig nettverk av tidens fremste utøvere, noe som senere åpnet for utstilling om Amerikansk form og seminar. Seminaret ved Statens håndverks- og kunstindustriskole ble banebrytende for designutdanningens innhold og pedagogiske metode.

Etter hjemkomsten fra USA utviklet Prytz Kittelsens formspråk seg i en mer organisk retning.

Takket være Prytz Kittelsens initiativ ble Norge for første gang representert ved den toneangivende Triennalen i Milano i 1954. Her oppnådde hun Grand Prix for et stort emaljert sølvfat, og hun fikk senere flere utmerkelser på Triennalen.

Prytz Kittelsen hadde senere flere utenlandsopphold, som i hovedsak var knyttet til deltakelse på utstillinger og konferanser. Prytz Kittelsen var også engasjert i World Crafts Council, og var med på å stifte foreningen i New York i 1964, hvor hun var sentral i ledelsen.

ArbeiderRediger

Etter andre verdenskrig fikk Prytz Kittelsen oppdraget med å fornye J. Tostrups kolleksjon, noe hun gjorde i samarbeid med sin mann. Det ble skapt en rekke nye bruksgjenstander til hjemmet som var tilpasset moderne produksjonsmetoder og mer uformell livsstil. Et eksempel på dette er bestikket Korsmo fra 1954, som (for tiden) besto av svært få deler, og var enkelt å produsere ved hjelp av et fåtall stanser. Dessuten formga hun smykker inspirert av tidens abstrakte billedkunst – mange av dem utført på en usedvanlig rasjonell måte.

Høsten 1950 innledet Prytz Kittelsen og J. Tostrup et forskningssamarbeid med Sentralinstituttet for industriell forskning ved Universitetet i Oslo. Dette førte til nye emaljetyper som hun hadde stor nytte av i samarbeidet med metallvareprodusenten Cathrineholm. Fra 1955 serieproduserte Cathrineholm flere av Prytz Kittelsens modeller, deriblant husholdningsutstyr i emaljert jern og stål, slik som boller, fat, bestikk og kasseroller.[1]

I samarbeid med Paolo Venini, eier og leder av glassverket Venini i Murano (utenfor Venezia), lagde hun i 1957–58 smykker i glass og sølv. Dette arbeidet er regnet blant de fremste av hennes produksjon.

Kunstnerisk teknikkRediger

Kittelsen er spesielt kjent for oppfinnelsen av, og eksmperimentering med, nye teknikker for bunnbehandling av metallet under emaljen. For å optimalisere lysstyrken og skyggeeffektene i emaljen fant hun nye måter å bunnbehandle sølvoverflaten på. I den tradisjonelle teknikken er guillocheringen grunnere enn den vi finner i Kittelsens arbeider. Det at hun gikk dypere ned i sølvet ga en mer distinkt tredimensjonal virkning[1] og mer intense farger i emaljen. Sirklene i et av graveringsmønstrene ga for eksempel et slags op-art-preg, og i ettertid ser man likheten med elementer som ofte sees i 1960-tallets billedkunst.

Prytz Kittelsens utforskning av teknikker fortsatte med tester av blant annet pregning, siselering, sandblåsing og gravering. Hun nådde en milepæl da hun på begynnelsen av 1950-tallet kom frem til en måte å bruke håndfres på. Håndfres er et bor ikke ulikt det tannleger bruker, men opprinnelig beregnet på stål. Med dette boret kunne hun arbeide både i frie, store bevegelser og presist i liten skala. Dette verktøyet ble siden brukt i de fleste av korpusarbeidene hennes.

Prytz Kittelsen har alltid selv stått for fresingen i sine egne unikater (noe – for eksempel smykke eller møbel – som det er laget bare én av). Dette er en krevende manuell øvelse som ikke gir utøveren angrefrist når en linje først er gravert i sølvflaten. Arbeidet krever en simultan oppmerksomhet, i og med at den kunstneriske bearbeidingen skjer samtidig med den avgjørende fresingen. Studerer man fresingen i detalj, kommer tidens skiftende tendenser til syne, fra 1950-tallets beherskede linjedekorer til 1970-tallets friere strek. Foruten fresemetoden har hun også gjort eksperimenter med en annen emaljemetode som hun selv har kalt for skrapeteknikken. Denne teknikken går ut på at hele sølvfatet først dekkes av emaljepulver, og deretter skrapes tegningen inn i pulveret og det overflødige børstes bort, før et nytt, klart emaljelag legges over. Et av de mest kjente arbeidene i denne teknikken ble laget til den store utstillingen H55 i Helsingborg, Sverige.

InnvirkningRediger

Prytz Kittelsen var vokst opp med den kunstindustrielle bevegelses idealer om at enkel og vakker hverdagsvare burde gjøres tilgjengelig for alle, noe som sammen med en sterk teknisk interesse og praktisk innsikt ble betegnende for hennes egen virksomhet. Både teknisk og formalt var tingene preget av en eksperimenteringslyst og modernitet som gjorde dem originale – også i internasjonal sammenheng.

Høydepunkter i karrierenRediger

En av de første større utstillingene hun deltok på etter hjemkomsten fra USA, var ”Scandinavia at Table” i London i 1951. Samme året deltok hun på ikke mindre enn seks utstillinger utenlands.

Et høydepunkt i karrieren er Triennalen i Milano i 1954, der hun fikk Grand Prix for en kolleksjon med emaljerte sølvarbeider. Gio Ponti, Triennalens far, skrev i tidsskriftet Domus at «det er en ny teknikk som vises i de vakre gjenstandene på Triennalen, utført av Grete Korsmo i samarbeid med Oslo Universitets Forskningsinstitutt. … Gjennom emaljen skimter man sølvets furete overflate. Gravert, ikke med den sedvanlige mekaniske og regelmessige teknikk, men med en ny fremgangsmåte for hånd, som gir sølvet lys- og skyggevirkninger. Fargene eier et voldsomt liv, de er lysende og har ingen affektbetonet tyngde».[2]

Suksessen i Milano ble starten på et lite industrieventyr i Norge – samarbeidet med emaljeverket Cathrineholm i Tistedalen ved Halden. Her produserte de flere titalls ulike gjenstander og former – boller, tallerkener, kasseroller osv – i en rekke ulike emaljer og dekorer: Cathrineserien i opak emalje med ulike dekorer – og Cathedralserien, med transparent emalje over frest bunn med mønstrene «Strek» og «Fjær».

I et brev til Norges Eksportråd i 1956 kunne direktør Gunnar Klein ved Cathrineholm informere om at de nå hadde eneforhandlere i Sverige, Danmark, USA, Canada, Syd-Afrika, Rhodesia og Venezuela, og at de gjerne ville ha hjelp med å nå flere land. Cathrineholm hadde et spesielt godt marked i USA, og eneforhandler var Scandinavian House Importing i New York. De nådde også ut på det japanske markedet – og i USA og i Japan er det den dag i dag stor samlerinteresse for Cathrineholm-gjenstander og Kittelsens arbeider.

Et internasjonalt høydepunkt i Cathrineholm-samarbeidet var at flere av gjenstandene fikk gull på Triennalen i Milano i 1957. Ved denne Triennalen ble det også fart i et samarbeid som hadde startet med en kontakt ved Triennalen i 1954, nemlig et samarbeid med den italienske glasskunstneren Paolo Venini. Året etter Triennalen var noen smykker klare, og de som var laget for salg ble så vidt lansert i 1959, før Paolo Venini brått døde. Samarbeidet opphørte dessverre med dette, og vi kan bare spekulere på om disse smykkene i sølv og glass kunne blitt et internasjonalt gjennombrudd for smykkekunstneren – slik samarbeidet med Cathrineholm kom til å bli det virkelig store gjennombruddet for designeren av kasseroller, boller og andre bruksgjenstander til hjemmet.

I Grete Prytz Kittelsen har Norge en internasjonal design-ener – en designer i verdensklasse, som privilegert nok hadde «flaks» med familie og som kunne starte sin karriere i Tostrup mens det var knapphet og råvaremangel etter annen verdenskrig. Men som har jobbet knallhardt et langt liv, videreutviklet teknikker, farger og former og som har fridd seg fra tradisjonene. Fra Tostrup-verkstedet, fra Cathrineholm-fabrikken og fra arbeidshjemmet i Planetveien 12Vettakollen i Oslo har det i over 50 år blitt eksportert norsk design med en sterk signatur fra hennes hånd.

Lister og oversikterRediger

Stillinger og vervRediger

  • 1945 – Ansettelse hos J. Tostrup, Oslo, som designer. Ansettelsesforholdet/eierforholdet varte helt til firmaet ble solgt i 1986. Grete fortsatte da sitt arbeid fra arbeidshjemmet i Planetveien 12, der hun hadde jobbet aktivt i hjemmeverkstedet fra huset sto ferdig i 1955. Samme år medlem av Foreningen Brukskunst i Oslo.
  • 1955 – Designer på kontrakt hos Cathrineholm, Halden; samarbeidet varte helt til firmaet ble nedlagt i 1972.
  • 1964– Med på grunnleggelsen av World Crafts Council International i New York.
  • 1968-78 – Medlem av rådet for World Crafts Council (WCC).
  • 1975-78 – President i Landsforbundet Norsk Brukskunst.
  • 1978-81 – Styremedlem SHKS.
  • 1978-83 – Etter en omorganisering av WCC, medlem av det internasjonale styret.
  • 1979–Redaktør av utredningen ”Informasjon til brukskunstfagene”, et forprosjekt finansiert av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige forskningsråd, NTNF.
    Medvirket til gjenopprettelsen av Foreningen Brukskunst og medlem av foreningens yrkesaktive gruppe.
  • 1983–Medlem komité for vurdering av ”formingens plass i forskningssystemet”, Norges almenvitenskapelige forskningsråd.
    Styremedlem i ”Haakon VIIs utdannelsesfond for Norsk Ungdom”.
  • 1984 – Koordinator for WCCs internasjonale møte og generalforsamling på Soria Moria i Oslo.
  • 1987-88 – Starter Gruppe for Norsk Samtidssølv (GNS) sammen med ledelsen for Metallavdelingen ved SHKS. Styreleder i GNS Materialfond.

UtstillingerRediger

  • 1946 – Deltar på den første Nordiske Kunsthåndverk-utstillingen etter krigen på Liljevalchs Konsthall i Stockholm.
  • 1949 – Deltar på utstillingen ”Kvalitetsarbeider” i Foreningen Brukskunsts regi, Kunstnernes hus april-mai.
  • 1949-60 – Deltar på Foreningen Brukskunsts høstmønstringer i Oslo (-49, -51, -53, -55, -56, -57, -58, -59 og -60). I 1959 også i Kristiansund.
  • 1950 – Deltar på ”Norway Arts and Crafts”, Manchester, Storbritannia.
  • 1951 – Deltar på ”Norsk Brukskunst 1951” i Rhösska Museet i Göteborg og Kunstindustrimuseet i København.
    Deltar på “Norway Design for Living”, Elsie Melbyes Møbelforretning, Michigan Avenue 671-73, Chicago.
    Deltar på “Good Design”, MOMA, New York.
    Deltar på ”Scandinavia at Table”, arrangert i London (The Tea Center i Regent street) av The Council of Industrial Design i samarbeid med brukskunstforeningene i Danmark, Sverige og Norge. Gikk så på turné til Göteborg, Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen.
  • 1952 – Deltar på ”Norsk emaljekunst i Lyset” på OK.
  • 1953 – Separatutstilling sammen med Arne Korsmo i Galleri Artek, Helsingfors.
  • 1954 – Deltar på den 10. Triennalen i Milano.
    Deltar på utstillingen ”Til bords i mange land”, Kunstnernes hus, Oslo.
  • 1954-57 – Deltar på ”Design in Scandinavia”, vandreutstilling i USA og Canada. 24 visnningssteder.
  • 1955 – Deltar på ”H-55”, Helsingborg.
    Separatutstilling ”Arkitektur og Design – Experiment og Produksjon” sammen med Arne Korsmo arrangert av Svenska Slöjdföreningen i Skansenhallen, Stockholm. Del av Scandinavian Design Cavalcade.
    Separatutstilling med Arne Korsmo av deres arbeider fra Triennalen i Milano i NK.
  • 1956 – Separatutstilling sammen med Arne Korsmo, Halvdan Ljøsne og Gunnar S. Gundersen, NK.
    Deltar i Lunningprisutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo.
  • 1957 – Deltar på den 11. Triennalen i Milano.
    Separatutstilling sammen med Arne Korsmo, Universitetet i Brussel som del av kulturavtalen med Belgia.
    Deltar på ”12 Lunningprisvinnere” hos Georg Jensen, 5th Avenue, New York.
    Deltar på ”The Arts of Norway” arrangert av Utenriksdepartementet, som turnéutstilling i USA, åpnet i New York.
    Utstilling hos J. Tostrup som feiret firmaets 125-årsjubileum.
  • 1958 – Deltar på Biennalen i Venezia som spesielt invitert.
    Deltar på Verdensutstillingen i Brussel.
    Deltar i gruppeutstilling i Oslo Kunstforening sammen med Arne Korsmo, Olaf Liisberg, Gunnar S. Gundersen, Eric H. Olsson og Odd Tandberg.
    Deltar på ”Norsk Brukskunst av i dag” arrangert av Foreningen Brukskunst på turné til Värmlands Museum, Karlstad, Röhsska Museet, Göteborg, Malmö Museum, Ôstergötlands Museum, Linköping, Öebro Läns Museum og Sundsvalls Museum.
    Deltar på ”Brukskunstuka”, Faye Gården, Halden.
  • 1958-59 – Deltar på ”Formes Scandinaves” i Musée des Arts Décoratifs, Paris.
  • 1960 – Deltar på ”Silberne Schale mit Email”, internasjonal emaljeutstilling, Hanau, Vest-Tyskland.
    Deltar på ”Floriaden” i Rotterdam.
    Deltar på den 12. Triennalen i Milano.
    Separaturstilling i Halden i forbindelse med Cathrineholm A/S 130-årsjubileum.
  • 1962 – Deltar på Riksmessen på Norges Varemesse, Oslo
    Deltar på Deutsche Handwerksmässe, München.
  • 1963 – Deltar på ”Norsk/Norwegian Industrial Design”, OK.
  • 1963-65 – Deltar på ”Art et maison”, vandreutstilling i regi av Utenriksdepartementet, Brussel, Tsjekkoslovakia.
  • 1964 – Deltar på Lunningpris-takernes utstilling hos Georg Jensen, New York.
    Deltar på ”Scandinavian Design Cavalcade”, hos J. Tostrup, Oslo.
  • 1965 – Deltar i sommerutstilling på Galleri F15, Jeløya, Moss.
  • 1966 – Deltar på ”Fiskerimessen” arrangert av Norges Varemesse, Trondheim.
  • 1967 – Deltar på Verdensutstillingen i Montreal.
    Deltar på ”Skandinaviske Lunningpristagere” i Den Permanente, København.
    Deltar på 135-årsjubileumsutstilling hos J. Tostrup, Oslo.
  • 1968 – Deltar på ”Design in Scandinavia”, vandreutstilling i Australia (Sydney, Hobart, Melbourne, Adelaide, Perth, Brisbane, Canberra).
    Deltar på ”Norsk Kunsthåndverk”, Foreningen Brukskunsts 50 årsjubileum, Oslo/Lillehammer.
  • 1970 – Deltar på turnéutstillingen ”Craftsmen from Norway” arrangert av The American Federation of Arts 1970-72, åpnet i New York.
  • 1971 – Deltar på Brukskunstmønstring på Maihaugen, Lillehammer.
  • 1972 – Deltar på ”Knut Knutsen og Arne Korsmo”, Henie-Onstad Kunstenter, Høvikodden, med fellesarbeider med Arne.
    Separatutstilling i Norsk Form i forbindelse med tildeling av Jacobprisen, Norsk Forms høyeste utmerkelse til aktive formgivere i Norge.
  • 1974 – Deltar på ”Hedendaags Noors Kunstambacht”, Stedeljik Museum, Schiedam, Holland.
    Deltar på ”Scandinavian Design ”,Tel Aviv, Israel.
  • 1977 – Deltar på 20-årsjubileumsutstillingen for Jacobprisen på Maihaugen, Lillehammer.
  • 1978 – Retrospektiv separatutstilling, OK og NK.
    Deltar på ”The Bowl”, vandreutstilling arrangert av World Craft Council in Europe.
  • 1978-79 – Deltar på ”Scandinavian Crafts”, utstilling i Tokyo og Kyoto, Japan.
  • 1982 – Arrangerer og deltar på J. Tostrups 150-årsjubileumsutstilling.
    Deltar på ”Scandinavian Modern Design 1880-1980”, Cooper-Hewitt Museum, New York.
  • 1982-83 – Deltar på ”Norwegen, Bildweberei und Email von der Jahrhunertswende bis zur Gegenwart”, vandreutstilling i Roemer- und Pelizaeus Museum, Hildesheim, Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg, Hessisches Landesmuseum, Darmstadt, de Zonnenhof, Amersfoort.
    Deltar på ”Scandinavian Modern Design 1880-1980”, vandreutstilling i New York, St. Paul, Washington i USA og København.
  • 1983 – Deltar på Utenriksdepartementets utstilling i Nordic Heritage Museum, Seattle, USA.
    Deltar på utstilling i Stavanger kunstforening.
    Deltar på ”Norsk emaljekunst” i Tokyo, Japan.
  • 1985 – Separatutstilling i Stockholm på invitasjon fra Föreningen Nutida Svenskt Silver.
  • 1986 – Deltar på Lunningpris-takernes vandreutstilling i København, Stockholm, Göteborg, Oslo, Helsingfors og Reykjavík.
  • 1987 – Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Brukbare ting i 1980-årene”, Galleri Vognremissen, Oslo.
  • 1989 – Deltar på ”Sølvarbeider – Korpus”, utstilling i regi av Gruppe for Norsk Samtidssølv, Det Norske Teater, Oslo.
    Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Vi dekker høytidsbord”, Galleri Vognremissen, Oslo.
  • 1990 – Deltar på ”Nordform 90”, Malmö.
  • 1991 – Separatutstilling ”Sykkylven kirke – et samarbeidsprosjekt”, Galleri Vognremissen, Oslo.
    Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Blott i blått”, Galleri Vognremissen, Oslo.
  • 1992 – Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Frokost i det grønne”, Galleri Vognremissen, Oslo.
    Deltar på 2. Nordiske emaljetriennale, NK.
  • 1993 – Deltar på ”SHKS 175-årsjubileum”, OK.
  • 1994 – Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Kunst i Brukskunst”, Det Norske Teater, Oslo.
    Deltar på ”Tradisjon og kunst i kirken”, Karljohansvern, Horten.
    Deltar på ”Gioelli Norvegesi”, Palazzo delle Esposizioni, Roma, ved Det Norske Utenriksdepartement.
  • 1995 – Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Fra Stavkirke til Arbeidskirke – Kirke-brukskunst i går og i dag”, Oslo Domkirke.
    Deltar på ”Norske Smykker 1945-1994”, Nordisk ministerråd, København.
  • 1996 – Deltar på ”Bare Plast?! – revolusjon i hverdagen”, vandreutstilling arrangert av OK og Norsk Form: Maihaugen, OK, Sølvberget/Stavanger Kulturhus, VK, NK, Tromsø Museum.
  • 1997 – Deltar på ”Design 70”, Norsk Form og Maihaugen.
    Deltar på ”Arvesølvet – norsk sølv i tusen år”, OK.
    Deltar på ”Norske Smykker 1945-1997”, Det Russiske Museum, St. Petersburg.
    Deltar på ”Norske Smykker 1945-1997”, Det Nye Rådhus, Praha.
    Deltar på ”Norske Billedtepper og Smykker 1945-1998”, Nasjonalmuseet, București
    Deltar på ”Norske Smykker 1945-1999”, Ilias Lalaounis Jewelry Museum, Athen.
  • 2001 – Deltar på ”Inspirert design”, OK.
  • 2002 – Deltar på ”Vakre bord, Design i tiden”, Oslo Bymuseum.
  • 2003-07 – Deltar på ”Scandinavian Design Beyond the Myth”, vandreutstilling i regi av Nordisk ministerråd til Berlin, Milano, Gent, Praha, Budapest, Glascow, Riga, København, Gøteborg, OK, Vigo, La Coruña, Sofia, Beograd og Zagreb.
  • 2004 – Deltar på ”Norway Said”, NK.
    Deltar på ”Vakre bord, Design i tiden”, Oslo Bymuseum.
  • 2004 – Deltar på ”Stockholm Furniture Fair” med ”Kinakolleksjonen” fra Chang og Biörck.
  • 2005 – Egen avdeling i den permanente utstillingen ”Design og kunsthåndverk 1905-2005”, OK.
    Separatutstilling av ”Kinakolleksjonen” fra Chang og Biörck, utstilt sammen med museets øvrige samling av GPK-arbeider, NK.
  • 2006-07 – Deltar på ”Samle sammen”, OK.
  • 2008 – Separatutstillingen ”Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design”. Nasjonalmuseet – Design i Oslo, 17.1.2008–31.8.2008.

Priser og utmerkelserRediger

  • 1952Lunningprisen, første norske formgiver som mottar denne utmerkelsen. Prisen ble innstiftet i 1951 av den dansk-amerikanske forretningsmannen Frederik Lunning, eier av Georg Jensen forretningen i New York, for å hedre nordiske designere og kunsthåndverkere som laget gjenstander til ”hjemmets forskjønnelse”.
  • 1954 – Grand Prix på den 10. Triennalen i Milano.
  • 1957 – Gullmedalje på den 11. Triennalen i Milano.
  • 1960 – Gullmedalje på den 12. Triennalen i Milano.
    Gullmedalje på ”Silberne Schale mit Email”, internasjonal emaljeutstilling, Hanau, Vest-Tyskland
  • 1962 – Gullmedalje på ”Deutsche Handwerksmässe”, München
  • 1964 – Førstepremie på ”Scandinavian Design Cavalcade”, Oslo
  • 1967Merket for god design fra Norsk Designråd
  • 1968Merket for god design fra Norsk Designråd
  • 1972Jacobprisen, Norsk Forms høyeste utmerkelse til aktive formgivere i Norge
  • 1984 – Æresmedlem av World Crafts Council
  • 1986Ridder av 1. kl. Den Kongelige Norske St. Olavs orden
  • 2008Prins Eugen-medaljen

RepresentertRediger

(i utvalg)

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Linder, Mats (27. mai 2019). «Grete Prytz Kittelsen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 27. mai 2019. 
  2. ^ Gilje, Karianne Bjellås (2008). Grete Prytz Kittelsen : Emalje – Design. Oslo: Gyldendal. s. 90. ISBN 9788205376533. 

Eksterne lenkerRediger