Bjørn Ianke (1919–1991)

norsk arkitekt og møbeldesigner
Se også musikeren Bjørn Ianke (1948–2002)
Bjørn Ianke
Født1. april 1919[1][2][3][4]
Død4. oktober 1991[1][4] (72 år)
Gravlagt Vestre Fredrikstad gravlund
Beskjeftigelse Møbeldesigner
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Jacobprisen (1960)
Flere designere og brukskunstnere var involvert da Kongeskipet ble innredet 1947-48: Birgit Wessel, Guy Krohg, Bjørn Ianke, Sigrun Berg, Alf Sture, Adolf Relling, Rolf Rastad.

Bjørn Enge Ianke (født 1. april 1919 i Etne og oppvokst i Fredrikstad, død 4. oktober 1991) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og restaureringarkitekt i eldre bygninger.[5][6]

Etter examen artium i Fredrikstad 1939 dro han til Stockholm hvor han gikk i lære som møbelsnekker hos Carl Malmsten 1939-43. Han arbeidet i to år hos Malmsten og to år i Oslo før han i 1947 etablerte eget firma i Fredrikstad.

Hans virksomhet omfattet møbler og innredning til private hjem, mest i Østfold, og til offentlige bygg: kongeskipet[7], andre skip, Lysebu (1947), ambassader, hoteller og kontorer.

Som møbelsnekker arbeidet han særlig med håndverksmøbler med høy kvalitet, beregnet på spesialiserte innredningsoppdrag i representasjonsmiljøer.[8] Hans «spesialitet var møblering av antikvariske bygninger uten å gå til stiletterligninger»[5], og «han komponerte fritt over tradisjonelle stilelementer»[6]. Han laget gjerne lette, overstoppede møbler i edle treslag som mahogni, men også i bjørk. Han laget mindre serier for håndverksproduksjon, uten forbindelse med møbelindustrien. Det meste av det han laget ble produsert hos Hans Sundt Monrad & Co.[8]

I tillegg til Stiftsgården (1953/55, sammen med Wilhelm Swensen og Annelise Knudtzon) og Erkebispegården (1967–72) deltok han i restaureringen av Østre Fredrikstad kirke (1966), Den gamle krigsskolen (1971–75), Onsøy kirke (1975–76)

SitatDet er i Iankes grep på de store nyinnrednings- og møbleringsoppgaver at han må betraktes som en fornyer, selv om det skjedde innenfor rammen av det beste i det som er kalt Scandinavian Design. Allerede i 1948 fikk han i oppdrag å skape møbler til "kongeskipet Norge" . Av store statlige oppdrag kan nevnes møbler for de norske ambassader i Stockholm og New Delhi og representasjonsboligen i Parkveien. I Trondheim løste han viktige oppgaver både i Stiftsgården og i Erkebispegården. For 25 år siden overtok han et falleferdig hus i Gamlebyen i Fredrikstad. Han restaurerte og innredet det slik at det ble en severdighet og et viktig incitament i hele det antikvariske pleiearbeidet innenfor vollene.Sitat
Lauritz Opstad[9]

UtmerkelserRediger

Ianke mottok Jacobprisen 1960 fra Foreningen Brukskunst. Han har også mottatt sølvmedalje på en håndverksmesse i Stockholm 1943 og en førstepris fra Foreningen Brukskunst i en konkurranse om utforming av hotellmøbler.

I 1979 arrangerte Kunstindustrimuseet i Oslo en retrospektiv utstilling av hans virksomhet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5661099
  2. ^ Store norske leksikon, Bjørn Ianke, Bjørn_Ianke
  3. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Bjørn Enge Ianke, 135022a8-8fda-40a2-8e0c-7ff99366efcc
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Bjørn Enge Ianke, Bjørn_Enge_Ianke
  5. ^ a b Bjørn Ianke (1919–1991) i Store norske leksikon
  6. ^ a b «Bjørn Ianke» i Norsk kunstnerleksikon. Oslo, 1982-86
  7. ^ Arne Remlov. «Norsk brukskunst ombord i Kongeskipet» I: Bonytt, nr 10, 1948
  8. ^ a b Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  9. ^ Nekrolog i Aftenposten, 11.10.1991