Ivermektin

antiparasittisk legemiddel
(Omdirigert fra Ivermectin)

Ivermektin er et legemiddel i kategorien anthelmintika som primært benyttes for å behandle parasittiske sykdommer hos mennesker og dyr. Det markedsføres under navnene «Scatol» (tabletter) og «Soolantra» (krem).

Ivermektin
Ivermectin skeletal.svg
Systematisk (IUPAC)-navn
22,23-dihydroavermectin B1a + 22,23-dihydroavermectin B1b
Identifikatorer
CAS-nummer70288-86-7
ATC-nummerP02CF01
PubChem9812710
DrugBank00602
ChemSpider7988461
Kjemiske data
Molmasse1 736,2 g/mol
Farmakokinetiske data
Proteinbinding93 %
MetabolismeLever (CYP3A4[1])
HalveringstidCa. 12 timer[1]
UtskillingFeces
Terapeutiske data
Lovlig statusC-Preparat, Kun på resept (NO) Kun med Resept
Adm.veiPer os, topisk

Ivermektin ble oppdaget i 1975 og tatt i bruk som legemiddel i 1981. Oppdagelsen av legemiddelet førte i 2015 til nobelprisen i fysiologi og medisin til forskerne William Campbell and Satoshi Ōmura. Legemiddelet ligger på Verdens helseorganisasjons liste over essensielle medisiner. Det er mye brukt som profylakse i utviklingsland eller andre steder hvor mennesker er utsatte for parasittsykdommer.

KontraindikasjonerRediger

Legemiddelet er frarådet for bruk for barn under fem år eller mennesker med lever- eller nyresykdom. Det er ikke kjent om medisinen er trygg å bruke i forbindelse med graviditet.

Covid-19 pandemienRediger

I forbindelse med koronapandemien var Ivermektin et av legemidlene som var med i studier for såkalt «off-label bruk». Det vil altså si at man undersøker om eksisterende medisiner kan ha en effekt på en sykdom de opprinnelig ikke var tiltenkt for.

Ivermektin skal ha vist lovende resultater i en meta-studie fra juli 2021.[2] Det viste seg i ettertid at en av de større kliniske studiene denne baserte seg på sannsynligvis var fabrikkert. Denne enkelt-studien fra Egypt utgjorde 15 % av grunnlaget for konklusjonen i nevnte meta-studie. [3] En annen meta-studie fra juni 2021 konkluderer med ingen effekt av Ivermektin.[4] En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarer at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virker som profylakse eller behandling av Covid-19 er av lav kvalitet, og at man derfor er usikker på hvorvidt legemiddelet faktisk virker. Antallet studier som er utført totalt et liten og svært få studier er ansett til å være av høy kvalitet. Det var per juli 2021 flere pågående studier på Ivermektin som vil gi klarere svar på spørsmålet i fremtidige gjennomganger av medisinen. Den foreløpige forskningen støtter ikke bruk av Ivermektin utenfor kliniske studier. [5]

Til tross for manglende vitenskapelig dokumentasjon er Ivermektin benyttet utstrakt mot Covid-19, særlig i utviklingsland som India.[6] I USA har man sett et antall pasienter bli innlagt på sykehus med alvorlige bivirkninger etter å selvmedisinering med Ivermektin i doser ment på større dyr.[7][8] I Norge så man at importen av legemiddelet hadde blitt 73 ganger høyere under pandemien enn før, trolig var dette til personer som skulle medisinere seg selv.[9]

Legemiddelet er ikke godkjent brukt ved forebygging eller behandling av Covid-19 i Europa. Verdens helseorganisasjon, Statens legemiddelverk, Det europeiske legemiddelbyrået og amerikanske Food and Drug Administration fraråder bruk av Ivermektin ved Covid-19, bortsett fra i kliniske studier.[10]

Ivermektin har også blitt foreskrevet til pasienter med senplager etter covid-sykdom, selv om det heller ikke foreligger noen indikasjoner på at dette har noen effekt.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Scatol». Felleskatalogen. Besøkt 31. januar 2022. 
  2. ^ Andrew Bryant; Theresa A. Lawrie; Therese Dowswell; Edmund J Fordham; Scott Mitchell; Sarah R Hill; Tony C Tham (17. juni 2021). «Ivermectin for Prevention and Treatment of COVID-19 Infection: A Systematic Review, Meta-analysis, and Trial Sequential Analysis to Inform Clinical Guidelines». American Journal of Therapeutics. 28 (4): e434-e460. PMC 8248252 . PMID 34145166. doi:10.1097/MJT.0000000000001402. fra Wikidata. 
  3. ^ Sara Reardon (2. august 2021). «Flawed ivermectin preprint highlights challenges of COVID drug studies». Nature. 
  4. ^ Yuani M Roman; Paula Alejandra Burela; Vinay Pasupuleti; Alejandro Piscoya Rivera; Jose E Vidal; Adrian V. Hernandez (28. juni 2021). «Ivermectin for the treatment of COVID-19: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials». Clinical Infectious Diseases. PMC 8394824 . doi:10.1093/CID/CIAB591. fra Wikidata. 
  5. ^ Maria Popp; Miriam Stegemann; Maria-Inti Metzendorf; Susan Gould; Peter Kranke; Patrick Meybohm; Nicole Skoetz; Stephanie Weibel (28. juli 2021). «Ivermectin for preventing and treating COVID-19». Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021 (8). PMC 8406455 . doi:10.1002/14651858.CD015017.PUB2. fra Wikidata. 
  6. ^ «India may be reaching 'endemicity' after emerging from second COVID-19 wave». ABC News (engelsk). 5. september 2021. Besøkt 31. januar 2022. 
  7. ^ Meredith Deliso (21. august 2021). «Mississippi officials warn against using livestock ivermectin to prevent COVID-19 after rise in poison control calls». ABC News (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  8. ^ Morten Ø. Karlsen (3. september 2021). «Bruken av «hestekuren» mot korona har eksplodert: 88.000 resepter bare den siste uken». Nettavisen. NTB. Besøkt 31. januar 2022. 
  9. ^ «- Skjerper kontrollen av ivermectin etter 73-doblet import - kobles til desinformasjon om covid-19». Nettavisen. 28. mars 2022. 
  10. ^ «Legemiddelverket anbefaler ikke bruk av ivermektin til behandling av covid-19». Statens legemiddelverk. 23. mars 2021. Besøkt 31. januar 2022. 
  11. ^ «Encouraged by right-wing doctor groups, desperate patients turn to ivermectin for long Covid». STAT. 26. juli 2022. 

Eksterne lenkerRediger