Ekskresjon
Ekskresjon er «prosessen med at en organisme eliminerer avfall fra stoffskiftet og annet materiale som det ikke er bruk for. Det er en essensiell prosess hos alle livsformer. I encellede organismer kvitteres avfall gjennom cellens overflate. De høyere plantene eliminerer gasser gjennom stomata, eller porer, på bladenes overflate. Flercellete dyr har særskilte organer for ekskresjon. Hos mennesker er hovedorganene for ekskresjon nyrene og tilhørende urinveisorganer, og gjennom disse blir urinen eliminert (se urinveiene), og tykktarm og endetarm – ut gjennom disse blir fast avfall kvittert. Huden og lungene har også ekskresjonsfunksjoner: huden eliminerer vann og salt i svette, og lungene avgir vanndamp og karbondioksid.» [1]
Hos pattedyr for eksempel er de to hovedprosessene for ekskresjon dannelse av urin i nyrene og dannelsen av karbondioksid (et menneskes viktigste avfallsprodukt fra stoffskiftet) i cellene som resultat av respirasjon som så blir pustet ut fra lungene.
Avfallsproduktene elimineres henholdsvis gjennom urinering og utpusting (ekshalering). I urinen skjer hormonell kontroll av ekskresjonen i de nyrenes distale tubuli etter anvisning fra hypotalamus.
Perspirasjon er en annen ekskresjonsprosess som fjerner salter og vann, selv om hovedfunksjonen er å nedkjøle kroppen.
Hos insekter blir et system som gjør bruk av malpighiske tubuli benyttet til å utskille metabolsk avfall til tarmene. Det metabolske avfallet føres så ut av kroppen sammen med avføringen.