Ivan Konev

Ivan Stepanovitj Konev
Født	Иван Степанович Конев; 28. desember 1897; Russland
Død	21. mai 1973; Sovjetunionen; Kreft
Beskjeftigelse	Offiser, politiker
Embete	Medlem av Sovjetunionens øverste sovjet ;
Utdannet ved	M.V. Frunzes millitærakademi
Parti	Sovjetunionens kommunistiske parti (1918–)
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Sovjetunionen
Gravlagt	Kremlmurens nekropolis
Medlem av	Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet; Den allrussiske sentrale eksekutivkomité
Utmerkelser	59 oppføringer Military Cross; Leninordenen (1944); Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen (1945); Røde fane-ordenen (1938); Kommandørridder av Order of the Bath; Øverstkommandant av Legion of Merit; Helt av Sovjetunionen (1944); Oktoberrevolusjonsordenen (1968); Den hvite løves orden; Klement Gottwald-ordenen (1970); Seiersordenen (1945); Helt av Tsjekkoslovakia (1970); Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær (1938); 1. klasse av Suvorovordenen (1943); 1. klasse av Kutuzovordenen (1943); Den røde stjernes orden (1936); Medaljen for forsvaret av Moskva (1944); Medaljen for frigjøringen av Praha (1945); Medal "For the Capture of Berlin" (1945); Legionær av Legion of Merit; Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1947); Gullstjernen (1944); Helt av Sovjetunionen (1945); Gullstjernen (1945); Seiersordenen (1945); Leninordenen (1945); Leninordenen (1947); Leninordenen (1956); Leninordenen (1957); Leninordenen (1967); Leninordenen (1972); Røde fane-ordenen (1944); Røde fane-ordenen (1949); 1. klasse av Suvorovordenen (1944); 1. klasse av Kutuzovordenen (1943); Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten (1948); Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker (1958); Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1965); Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker (1968); Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970); Æresvåpen med Sovjetunionens statsemblem i gull (1968); Helt av Folkerepublikken Mongolia (1971); Fedrelandets fortjenstorden i sølv; 1. klasse av Grunwald-korsets orden; Storkors av Ordenen Virtuti Militari (1945); Storkors av Ordenen Polonia Restituta; Sükhbaatars orden (1961); Sükhbaatars orden (1971); Partisanstjernens orden; Folkerepublikken Bulgarias orden; Krigskorset; Ungarns Frihetsorden; Folkerepublikken Ungarns fortjenstorden; Croix de Guerre; Storoffiser av Æreslegionen; Medaljen for kinesisk-sovjetisk vennskap; Kommandør av Æreslegionen; Æresborger av Plzeň (1945); Æresborger av Praha (1945)
Troskap	Sovjetunionen
Våpenart	Den røde armé
Militær grad	Marskalk av Sovjetunionen (20. februar 1944)
Enhet	2. ukrainske front; Den første ukrainske front; Vestfronten;
Deltok i	Første verdenskrig; Den russiske borgerkrig; Andre verdenskrig; Slaget om Moskva (1941-42) ; Slaget om Stalingrad (1942-43) ; Slaget om Kursk (1943); Slaget ved Dnepr (1943); Oppstanden i Ungarn (1956)
	Ivan Konev på Commons

Ivan Stepanovitsj Konev (16. desember^jul./ 28. desember 1897^greg. nær Podosinovets i det som nå er Kirov-oblasten i Russland, død 21. mai 1973 i Moskva) var en russisk offiser og general før, under og etter andre verdenskrig. Ved siden av Georgij Zjukov var Konev kanskje den ledende frontgeneral og ledet sovjetstyrker helt fra Tyskland angrep i 1941 og til Berlin ble inntatt i april 1945. Etter krigen var han blant annet leder for de sovjetiske styrkene som slo ned oppstanden i Ungarn i 1956.

Liv og virke

Bakgrunn

Konev kom fra et småsted i guvernementet Vologda. Han fikk lite formell skolegang og arbeidet som tømmerhugger.^{[trenger referanse]}

Tidlig militær karriere

Konev meldte seg i 1916 som frivillig til de russiske styrker under første verdenskrig og var underoffiser i et artilleriregiment ved fronten i Galizia. Etter oktoberrevolusjonen i 1917 tjenestegjorde han i Den røde armé, ble medlem av det sovjetiske kommunistparti og kommissær for fylket Nikolsk. Under borgerkrigen fra 1918 til 1920 var han først kommissær ved et pansertog, så for en brigade. Konev kjempet i Fjerne østen-armeen mot de hvite styrker under Aleksander Vasiljevitsj Koltsjak og ved nedkjempelsen av matrosoppstanden i Kronstadt.

Fra 1922 til 1928 var Konev kommissær for 17. divisjon, gikk så på krigsskole og så ved Frunse-militærakademiet. Fra 1931 til 1938 kommanderte han en divisjon i 2. selvstendige Fjerne østen-armé. Fra 1938 til 1941 kommanderte han så hele denne armeen, og ble derpå kommandant for militærdistriktet Bajkal.

Andre verdenskrig

Da Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen i juni 1941, ble Konev tildelt kommandoen over den 19. armé i Vitebsk-regionen, og han ledet en rekke defensive slag under retretten til Den røde armé, først til Smolensk, og deretter til Moskva. Han spilte en sentral rolle i kampene rundt Moskva og den sovjetiske motoffensiven ved årsskiftet 1941–1942. For sin rolle i den vellykkede forsvaret av den sovjetiske hovedstaden, ble Konev forfremmet til generaloberst av Josef Stalin.

Konev holdt høye kommandoer resten av krigen. Han kommanderte den sovjetiske vestfronten frem til februar 1943, nordvestfronten fra februar til juli 1943, og den andre ukrainske fronten fra juli 1943 til mai 1945. Han deltok også i slaget ved Kursk, samt at han kommanderte den sørlige delen av den sovjetiske motoffensiven.

Etter seieren ved Kursk frigjorde Konev flere arméer ved flere store byer som Belgorod, Odessa, Kharkov og Kyiv. For alle sine prestasjoner og bragder i Ukraina ble Konev forfremmet av Stalin til marskalk av Sovjetunionen i februar 1944. Han var en av Stalins favorittgeneraler og en av de få ledende kommandantene som Stalin selv beundret for sin hensynsløshet.^{[trenger referanse]}

I løpet av 1944 avanserte Konev og hans hær fra Ukraina og Belarus, Polen og senere til Tsjekkoslovakia. I juli dette året hadde han avansert til elven Wisla i det sentrale Polen, og ble tildelt tittelen Helt av Sovjetunionen. I september 1944 hadde hans styrker, som da hadde navnet Den fjerde ukrainske front, rykket inn i Slovakia og hjalp de frivillige slovakiske partisanene i deres opprør mot den tyske okkupasjonsmakten.

Etterkrigstiden

Etter krigen ble Konev utnevnt til sjef for den sovjetiske okkupasjonsmakten i Øst-Tyskland og til alliert høykommissær for Østerrike. I 1946 ble han sjef for de sovjetiske bakkestyrkene, før han fikk stillingen som viseforsvarsminister i Sovjetunionen. Senere utnevnte Stalin ham til kommandør for et undernasjonalt område i Sovjetunionen. Dette var helt klart en degradering, og var i tråd med Stalins politikk når det gjaldt å kvitte seg med populære militære ledere fra krigstiden slik at de ikke ville utgjøre noen trusler mot Stalins ledende posisjon som generalsekretær.^{[trenger referanse]}

Etter Stalins død returnerte Konev til hovedstaden der han ble en viktig alliert av den nye partilederen, Nikita Khrusjtsjov.^{[trenger referanse]} Han ble igjen utnevnt til første viseforsvarsminister og sjef for de sovjetiske bakkestyrkene. Kort tid etter disse utnevnelsene ledet han undertrykkelsen av den ungarske oppstanden i 1956.

Han hadde denne stillingen fram til 1960, da han trakk seg tilbake fra aktiv militær tjeneste. I 1961 til 1962, derimot, ble han kalt tilbake, og var igjen sjef for de sovjetiske styrkene i Øst-Tyskland. Han ble deretter utnevnt til den stort sett seremonielle stilling som generalinspektør i det sovjetiske Forsvarsdepartementet. Konev forble en av Sovjetunionens mest beundrede militære ledere helt frem til sin død i 1973.^{[trenger referanse]}

Han giftet seg to ganger, og hans datter Natalija ble dekan ved Institutt for lingvistiske og litteratur på det russiske militære universitet.

Han ble utnevnt til marskalk av Sovjetunionen, to ganger utnevnt til Helt av Sovjetunionen og var innehaver av Seiersordenen for sin innsats under verdenskrigen.

Konev ble begravet i Kremlveggen sammen med flere av de største heltene av Sovjetunionen.

Referanser

^ www.plzen.eu^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

David M. Glantz: Soviet Military Deception in the Second World War. Routledge, 1989.
Das Jahr fünfundvierzig. Deutsch von Arno Specht. Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik, Berlin 1989. ISBN 3-327-00826-4.
Janusz Piekalkiewicz: Unternehmen Zitadelle, Pawlak Verlag 1989, ISBN 3-88199-579-X.

[hash-0ebbc85235cb39a423fc8aa8349b9ec42c33145d-1] www.plzen.eu^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

Ivan Stepanovitj Konev

Født		Иван Степанович Конев 28. desember 1897 Russland
Død		21. mai 1973 Sovjetunionen Kreft
Beskjeftigelse		Offiser, politiker
Embete		Medlem av Sovjetunionens øverste sovjet
Utdannet ved		M.V. Frunzes millitærakademi
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (1918–)
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen
Gravlagt		Kremlmurens nekropolis
Medlem av		Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet Den allrussiske sentrale eksekutivkomité
Utmerkelser		59 oppføringer Military Cross Leninordenen (1944) Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen (1945) Røde fane-ordenen (1938) Kommandørridder av Order of the Bath Øverstkommandant av Legion of Merit Helt av Sovjetunionen (1944) Oktoberrevolusjonsordenen (1968) Den hvite løves orden Klement Gottwald-ordenen (1970) Seiersordenen (1945) Helt av Tsjekkoslovakia (1970) Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær (1938) 1. klasse av Suvorovordenen (1943) 1. klasse av Kutuzovordenen (1943) Den røde stjernes orden (1936) Medaljen for forsvaret av Moskva (1944) Medaljen for frigjøringen av Praha (1945) Medal "For the Capture of Berlin" (1945) Legionær av Legion of Merit Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1947) Gullstjernen (1944) Helt av Sovjetunionen (1945) Gullstjernen (1945) Seiersordenen (1945) Leninordenen (1945) Leninordenen (1947) Leninordenen (1956) Leninordenen (1957) Leninordenen (1967) Leninordenen (1972) Røde fane-ordenen (1944) Røde fane-ordenen (1949) 1. klasse av Suvorovordenen (1944) 1. klasse av Kutuzovordenen (1943) Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten (1948) Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker (1958) Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1965) Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker (1968) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970) Æresvåpen med Sovjetunionens statsemblem i gull (1968) Helt av Folkerepublikken Mongolia (1971) Fedrelandets fortjenstorden i sølv 1. klasse av Grunwald-korsets orden Storkors av Ordenen Virtuti Militari (1945) Storkors av Ordenen Polonia Restituta Sükhbaatars orden (1961) Sükhbaatars orden (1971) Partisanstjernens orden Folkerepublikken Bulgarias orden Krigskorset Ungarns Frihetsorden Folkerepublikken Ungarns fortjenstorden Croix de Guerre Storoffiser av Æreslegionen Medaljen for kinesisk-sovjetisk vennskap Kommandør av Æreslegionen Æresborger av Plzeň (1945)^[1] Æresborger av Praha (1945)
Troskap		Sovjetunionen
Våpenart		Den røde armé
Militær grad		Marskalk av Sovjetunionen (20. februar 1944)
Enhet		2. ukrainske front Den første ukrainske front Vestfronten
Deltok i		Første verdenskrig Den russiske borgerkrig Andre verdenskrig Slaget om Moskva (1941-42) Slaget om Stalingrad (1942-43) Slaget om Kursk (1943) Slaget ved Dnepr (1943) Oppstanden i Ungarn (1956)
Ivan Konev på Commons