Wisła
elv i Sentral-Europa
(Omdirigert fra Wisla)
Denne artikkelen omhandler elva. For byen med samme navn, se Wisła (by).
Wisła [ˈvʲiswa], (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen. Deler av nedslagsfeltet går inn i Slovakia, Hviterussland og Ukraina. Elven, som er Polens lengste, har sin kilde sør i landet ved fjellet Barania Góra (1 220 moh) i De schlesiske Beskidene. Utgangspunktet blir regnet som stedet der kildeelvene Biała Wisełka («Hvite lillewisła») og Czarna Wisełka («Sorte lillewisła») møtes.
| Wisła | |||
|---|---|---|---|
 Wisła i Kraków. | |||
| Land |  Polen | ||
| Lengde totalt | 1 022 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 193 960 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 1 080 m³/s[1] | ||
| Start | Ved Wisła | ||
| – Høyde | 500 moh. | ||
| – Koord. | 49°36′55″N 18°55′19″Ø | ||
| Fjerneste kilde | De schlesiske Beskidene | ||
| – Høyde | 1 106 moh. | ||
| – Koord. | 49°36′21″N 19°00′13″Ø | ||
| Munning | Gdańskbukten | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 54°21′42″N 18°57′07″Ø | ||
| Kildeelver | Czarna Wisełka, Biała Wisełka | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Biała, Soła, Skawa, Raba, Uszwica, Dunajec, Wisłoka, San, Wieprz, Świder, Narew, Skrwa, Drwęca, Osa | ||
| – Venstre | Przemsza, Rudawa, Dłubnia, Szreniawa, Nida, Czarna Staszowska, Opatówka, Kamienna, Iłżanka, Radomka, Pilica, Bzura, Brda, Wda, Wierzyca | ||
| Munningsarmer | Nogat, Leniwka, Martwa Wisła, Śmiała Wisła, Przekop Wisły, Szkarpawa | ||
 Kart over Wisła med bielver | |||
Wisła i Toruń
Wisła danner et ca. 2 000 km² stort delta ved Gdanskbukta, og den er Østersjøens mest vannrike tilløp. Elva er lite brukt som transportåre, men er likevel forbundet med Oder, Nemunas og Dnepr via kanaler.
Byer ved WisłaRediger
Elven passerer Polens hovedstad Warszawa og en rekke andre byer, her oppregnet fra sør mot nord, i strømretningen:
- Wisła, ca. 11 450 innbyggere.
- Ustroń, ca. 15 000 innb.
- Skoczów, ca. 25 000 innb.
- Oświęcim, ca. 41 000 innb.
- Kraków ca. 757 000 innb.
- Tarnobrzeg, ca. 50 000 innb.
- Sandomierz, ca. 25 000 innb.
- Zawichost, ca. 1 800 innb.
- Kazimierz Dolny, ca. 3 600 innb.
- Puławy, ca. 50 000 innb.
- Dęblin, ca. 18 000 innb.
- Góra Kalwaria, ca. 11 000 innb.
- Warszawa ca. 1 700 500 innb.
- Płock, ca. 127 000 innb.
- Dobrzyń nad Wisłą ca. 2 300 innb.
- Włocławek, ca. 120 000 innb.
- Nieszawa, ca. 2 000 innb.
- Ciechocinek, ca. 11 000 innb.
- Toruń ca. 213 000 innb.
- Bydgoszcz ca. 368 000 innb.
- bydel (tidligere by), ca. 76 800 innb.
- Chełmno, ca. 20 800 innb.
- Świecie ca. 25 800 innb.
- Grudziądz, ca. 99 000 innb.
- Nowe, ca. 6 200 innb.
- Gniew, ca. 6 800 innb.
- Malbork, ca. 38 700 innb.
- Tczew ca. 60 000 innb.
- Gdańsk ca. 460 000 innb.
ReferanserRediger
- ^ a b c Polens statistiske årbok 2017, Główny Urząd Statystyczny, s. 85-86
