Wikipedia

Inkluderende feminisme-initiativet

Inkluderende feminisme-initiativet (IFI), også kalt bare Inkluderende feminisme, er en norsk bred og inkluderende landsdekkende feministisk menneskerettsorganisasjon som ble etablert i 2022.[1] Organisasjonens formål er å jobbe for interseksjonell feminisme, likestilling og inkludering, på grunnlag av menneskerettighetene,[2][3] og den skriver at den arbeider for å bygge en inkluderende, levende og mangfoldig feministisk bevegelse i Norge.[4] IFIs verdidokument understreker at «feminisme må være basert på menneskerettighetene» og kampene til utsatte minoriteter,[5] og IFI kjemper for flere sårbare minoritetsgrupper, med saker som transinkludering og antirasisme blant fanesakene. IFIs idégrunnlag har i stor grad røtter i en liberalfeministisk – det vil si menneskeretts- og likestillingsorientert – tradisjon, og i feminismens tredje og fjerde bølger, der interseksjonalitet ble et viktig perspektiv. IFIs vekt på menneskerettsperspektivet og behovet for å inkludere minoritetsgrupper er i tråd med offisielle likestillingspolitiske målsetninger både i Norge og internasjonalt, og UN Women minnet i 2024 f.eks. om at «feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».[6]

Inkluderende feminisme-initiativet
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer929475771
Stiftet10. mai 2022
LandNorge
HovedkontorOslo
Bergen
IdeologiInterseksjonell feminisme, menneskerettigheter
Nettstedinkluderendefeminisme.no

Organisasjonen IFI springer ut av nettverket Inkluderende feminisme, et mindre formelt nettverk med rundt tusen medlemmer som ble etablert i 2020, og som hadde røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2 476 feminister i 2020 som svar på transfobi og antigenderpopulisme i det norske samfunnet.[7] IFI har siden 2022 arrangert Inkluderende 8. mars, sammen med Sex og Politikk, Fri, radiOrakel og rundt et dusin andre organisasjoner.[8] Organisasjonen har et hjerte som logo, et vanlig symbol på kjærlighet, vennskap, inkludering og omsorg for medmennesker.

Historie og fokus

rediger

Inkluderende feminisme-initiativet ble etablert i 2022 av en gruppe feminister som svar på transfobi og antigenderpopulisme i det norske samfunnet, og for å bygge en bred og inkluderende feministisk bevegelse i Norge, som arbeider på grunnlag av menneskerettighetene og respekt for alles menneskeverd. IFIs verdidokument understreker at «feminisme må være basert på menneskerettighetene, og de alltid utviklende kampene til utsatte minoriteter».[5] Organisasjonen sprang ut av det uformelle nettverket Inkluderende feminisme, som ble etablert i 2020 og som per 2024 hadde rundt tusen medlemmer. Nettverket Inkluderende feminisme hadde i stor grad røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2 476 feminister i 2020.[7] Oppropet ble i 2023 fulgt opp av et feministisk opprop mot transfobi, som 2 611 feminister sto bak. En rekke av undertegnerne har bakgrunn i akademisk feminisme og kjønnsforskning, og den daværende likestillingsministeren – Anette Trettebergstuen – stilte seg bak oppropet.[9]

Inkluderende feminisme kan forstås som en praktisk tilnærming til feminisme som aktivt søker å inkludere og lytte til minoritetsgrupper. Begrepet brukes ofte overlappende med interseksjonell feminisme, som bygger på interseksjonell teori, opprinnelig utviklet av juristen Kimberlé Crenshaw som et verktøy for å forstå hvordan ulike former for diskriminering samvirker. Det interseksjonelle perspektivet ble fra feminismens tredje bølge i 1990-årene utbredt i moderne feminisme og likestillingspolitikk, og de fleste moderne feminismer – fra tradisjonell liberal feminisme (eller likestillings- og menneskerettsorientert feminisme) til skeiv og svart feminisme – forstår seg idag som interseksjonelle og inkluderende. IFI er ikke den første organisasjonen som bruker begrepet inkluderende feminisme, heller ikke i Norge. Begrepet har i flere år blitt brukt i feministisk diskusjon, særlig om inkludering av transpersoner.[10] Flere partier og ungdomspartier – som AUF,[11] SV[12][13] og Venstre[14] – og andre organisasjoner, har i lang tid definert seg som inkluderende feminister, vektlagt behovet for et interseksjonelt perspektiv og tydeliggjort at transfobi er en trussel mot feministisk frigjøring. IFI er imidlertid den første organisasjonen med et feministisk hovedperspektiv som har et tydelig transinkluderende ståsted. Etableringen av nettverket og organisasjonen Inkluderende feminisme var også et svar på et sterkt ønske og krav både fra mange feminister og fra partier og ungdomspartier om et oppgjør med transfobi i kvinnebevegelsen; SV har f.eks. uttalt at «homofobi og transfobi er trusler mot feministisk frigjøring. Både kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen kjemper mot patriarkalske strukturer og rigide kjønnsroller. Den feministiske kampen er solidarisk og (...) inkluderer alle»,[13] og understreket at SV er del av den skeive bevegelsen.[15] AUF har krevd oppgjør med transfobi og misbruk av feminismen til å spre hets mot transpersoner, og understreket at AUF «står sammen med transpersoner i kampen for å være seg selv».[11][16] Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm pekte på at ønsket om en inkluderende feminisme høster stor støtte og «samsvarer godt med Bufdirs holdningsundersøkelse fra 2017] som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre».[17] Vekten på en inkluderende forståelse av kvinners interesser som tar hensyn til bl.a. kjønns- og seksualitetsmangfold er i tråd med et moderne menneskerettslig og kvinnerettslig perspektiv, som har vært preget av en interseksjonell vending.[18]

Samtidig som fordommer mot minoritetsgrupper har blitt mindre utbredt i brede lag av befolkningen, og spesielt blant yngre, pekte Ekstremismekommisjonens rapport i 2024 på at LHBT+-rettigheter er under økt press fra ekstreme bevegelser.[19] Politiets sikkerhetstjeneste pekte i nasjonal trusselvurdering for 2023 og 2024 også på at det er indikasjoner på at LHBT+-personer vil stå mer sentralt i ekstreme miljøers fiendebilde i tiden fremover.[20][21] Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) skriver at antigenderbevegelsen sprer ideer om at «folket» kan defineres utfra grove og forenklede biologiske normer, og at «de andre» kan undertrykkes eller ekskluderes og fratas rettigheter på grunnlag av dette, og peker på at antigenderaktører ofte bruker overfladisk «progressivt» språk f.eks. om ciskvinners rettigheter, men i virkeligheten står for en reaksjonær ideologi.[22] På den nordiske konferansen om voldelig ekstremisme ved C-REX i 2024 ble det lagt frem forskning om den norske antitrans-/antigenderdiskursens tilknytning til voldelig ekstremisme.[23] SKOK-debatten på Kvinnedagen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen i 2023 handlet om den norske antigenderbevegelsens angrep på kvinners og skeives menneskerettigheter og plasserte den i rammen av globale kulturkriger mellom konservative og liberale ideer, og pekte på at noen antigenderaktører opptrer i feminismens navn, også i Norge.[24] UN Women advarte i 2024 mot ekstreme antirettighetsbevegelser som antigender- og «kjønnskritiske» bevegelser som bruker hatpropaganda og desinformasjon for å ramme og forsøke å delegitimere mennesker med mangfoldige seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, og uttalte at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn».[6] Også Norge har i 2020-årene vært preget av antigenderkampanjer mot transpersoner i media,[25] og organisasjoner og arenaer som inkluderer transpersoner har blitt utsatt for presskampanjer fra antigenderaktører.[26] Norge opplevde i 2022 et terrorangrep som rettet seg mot den skeive befolkningen og Oslo Pride. Filter Nyheter oppfordret i 2024 til kringvern om transpersoner, og uttalte at «mens antisemittisme fortsatt er tabu hos de fleste høyreradikale, og de er forsiktig med hvor eksplisitte de gjør rasismen, så er dehumanisering av transpersoner og forrykte konspirasjonsteorier om skeive både akseptert og oppmuntret. Det er mulig fordi samfunnets reflekser ikke er sterke nok».[27] Styreleder i FRI Oslo og Viken Marianne Gulli understreket at IFI «er viktig for å kunne skape et feministisk fellesskap som har plass til alle».[28]

IFIs inkluderende feminisme er på linje med det hovedstrømmen av feministiske organisasjoner internasjonalt står for og bringer et slikt tydelig interseksjonelt og transinkluderende feministisk perspektiv til Norge. UN Women minnet i 2024 om at «feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».[6] 330 amerikanske kvinneorganisasjoner står bak erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community»,[29] og 16 av verdens ledende kvinneorganisasjoner – som National Women’s Law Center og National Women’s Political Caucus – uttalte at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».[30] På Feminist Foreign Policy Summit i Berlin i 2022 diskuterte et bredt utvalg av feministiske organisasjoner hvordan feminister kan motvirke antigenderbevegelsen, forsvare menneskerettighetene og styrke feministisk og skeiv solidaritet.[31] Marion Böker, som har hatt en rekke verv i de viktigste internasjonale og europeiske kvinneorganisasjonene, sa i ILGA Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement» at det er helt nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot ekstreme høyrekrefter som hisser til hat mot transpersoner; hun sa at transfiendtlige aktører ved nærmere ettersyn viste seg å være «høyrevridde og rasister».[32] I Tyskland har alle store feministiske organisasjoner gått sammen om prosjektet Sammen for demokratiet, et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra ytre høyre», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.[33]

IFI har konstatert at Norge de siste årene har vært preget av en transfiendtlig radikalisering, der hetskampanjer mot transpersoner som deltar i idrett eller angrep på inkluderende språk er symptomer på en større populistisk og reaksjonær bevegelse som utfordrer liberale demokratier og menneskerettslige verdier gjennom å gjøre minoritetsgrupper til syndebukker for at samfunnet utvikler seg til å bli mer mangfoldig. IFI har uttalt at «inkluderende språk handler om respekt. Det handler om å se hvert enkelt medmenneske for den de er, og gi alle en plass ved bordet. Når vi inkluderer flere i språket vårt, styrker vi fellesskapet og rettferdigheten. Alle våre medmennesker fortjener å bli sett og hørt (...) motstanden mot inkluderende språk er bygget på frykt og hat, en frykt for endring og en frykt for at samfunnet utvikler seg til å bli mer mangfoldig, inkluderende og rettferdig».[34] Dette er i tråd med Karin Milles, som understreker at det er «en sterk tilknytning mellom konservative, nasjonalistiske og antigender-/antifeministiske aktører og den hatefulle motstanden mot både feminister og skeive, og deres feministiske og LHBTQ+-vennlige og inkluderende språkforslag».[35] Transfeministen Julia Serano pekte på at falske påstander om at transpersoner eller progressive bevegelser prøver å utslette ordet «kvinne» er utbredt i transfiendtlige miljøer, og sa at «det finnes ikke en eneste person som prøver å utslette ordet 'kvinne'»; hun viste til at store organisasjoner som f.eks. arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som i noen sammenhenger bruker inkluderende ord, også bruker ordet «kvinne» hele tiden. Serano understreket at retorikk om at kvinner angivelig «utslettes» av bruk av begreper som «gravide» i noen sammenhenger tilhører en reaksjonær transfiendtlig, «kjønnskritisk» diskurs.[36] På samme måte understreker National Women's Law Center at «reproduktiv rettferdighet gjør det nødvendig å bruke inkluderende språk (…) Å bare fokusere på ‘kvinnehelse’ eller ‘kvinners tilgang’ kan ekskludere transmenn og andre som trenger reproduktiv helsehjelp».[37][38] IFI har også sluttet seg til oppropet «Trans, Gender Diverse and Intersex Inclusion in Sports is a Human Right», sammen med organisasjoner som Amnesty.[34] IFI deler også syn på viktigheten av inkluderende idrett med alle store feministiske organisasjoner internasjonalt.[30][39][40][41]

Inkluderende 8. mars

rediger
 
radiOrakel, verdens eldste kvinneradio, er blant deltagerne i Inkluderende 8. mars

IFI er initiativtager til og hovedarrangør av Inkluderende 8. mars i Oslo, et av de to store kvinnedagsarrangementene i Oslo, i samarbeid med flere andre feministiske og skeive organisasjoner som bl.a. den brede og representative paraplyorganisasjonen Sex og Politikk, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, Fri, Skeiv Ungdom, Skeiv verden, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, radiOrakel og Grønn Ungdom.[42][43][44][45][8][46] Inkluderende 8. mars beskriver seg som et arrangement som er åpent for alle kjønn og som tar avstand fra rasisme, transfobi, homofobi, fascisme og funkofobi.[47]

Inkluderende 8. mars har blitt markert i Oslo siden 2022 av en bred koalisjon av feministiske og skeive organisasjoner, og ungdomspartier, som svar på økt transfobi, antigenderpopulisme og intoleranse i det norske samfunnet,[48][46][44] spesielt fra ekstreme bevegelser.[19] Venstres Solveig Hillestad skrev at «vi som er for en åpen, moderne og liberal feminisme er nødt å vise at vi finnes, at vi er mange».[48]

Inkluderende 8. mars i Oslo deler sin inkluderende og interseksjonelle tilnærming til feminismen med 8. mars-initiativet i Bergen.[49]

Organisasjon

rediger

IFI har medlemmer fra hele Norge og ledes av et sentralstyre med sete i Oslo og Bergen, med bred erfaring fra feministisk arbeid. Leder i IFI fra etableringen er statsviter Marianne Støle-Nilsen.

Organisasjonen har et hjerte som logo, et vanlig symbol på kjærlighet, vennskap, inkludering og omsorg for medmennesker.

Referanser

rediger
  1. ^ Støle-Nilsen, Marianne (2023). «Mot en inkluderende feminisme». Fett (1): 65–69. 
  2. ^ «8. mars-dagen: Feministgruppe bryter ut i protest». VG. Besøkt 13. januar 2024. 
  3. ^ «Inkluderende feminisme-initiativet». Brønnøysundregistrene. Besøkt 13. januar 2024. 
  4. ^ «Vi bygger en inkluderende og mangfoldig feministisk bevegelse! Bli med! ❤️». Inkluderende feminisme. Besøkt 20. oktober 2024. 
  5. ^ a b IFIs verdidokument
  6. ^ a b c «LGBTIQ+ communities and the anti-rights pushback: 5 things to know». UN Women. Besøkt 15. juni 2024. 
  7. ^ a b «Opprop for inkluderende kvinnekamp». Dagbladet. 12. mars 2020. 
  8. ^ a b «Kvinneradioen markerer kvinnedagen». Lokalradio. Besøkt 13. januar 2024. «– På radiOrakel markerer vi 8. mars med å være med på alternativ 8. mars i regi av inkluderende feminisme» 
  9. ^ «2611 feminister mot transfobi». Blikk. 25. januar 2023. 
  10. ^ Reidar Schei Jessen og Andrea Grønningsæter (14. januar 2017). «Inkluderende feminisme». Klassekampen. 
  11. ^ a b «AUF er en likestillings- og inkluderingsbevegelse!». Praksis. Besøkt 11. august 2024. «Under 8. mars i år, så vi hvor viktig det er med AUFs inkluderende feminisme, og stemme i likestillingsdebatten. I år, som i fjor ble det stor debatt om transpersoners deltakelse i likestillingen. Det siste året har flere stemmer hetset og trakassert transkvinner, og i tillegg ekskludere dem fra parolemøter. Det kan vi aldri akseptere. Derfor sier alle vi i AUF, slik som AUF i Oslo og Akershus sa det i toget, 'transkamp er kvinnekamp'.» 
  12. ^ Prinsipprogram 2019–2023 (PDF). SV. s. 22. 
  13. ^ a b «Prinsipprogram». 2023. 
  14. ^ «Åpen og inkluderende feminisme». Norges Venstrekvinnelag. Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 25. februar 2024. 
  15. ^ «Mer penger til FRI i statsbudsjettet». Blikk. Besøkt 2. desember 2024. «SV er en del av den skeive bevegelsen» 
  16. ^ «AUF-leder: Venstresiden må ta oppgjør med transhat». VG. 4. august 2022. 
  17. ^ Hanne Bjurstrøm. «Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt». Besøkt 1. august 2024. 
  18. ^ Sørlie, Anniken; Grønningsæter, Andrea Vige; Arnesen, Lars Andre Strøm (2023). «Den transinkluderende kvinneretten». I Ingunn Ikdahl, Kirsten Sandberg, Julie Stewart, Vibeke Blaker Strand, Tone Linn Wærstad (red.). Hellums metode: Festskrift til Anne Hellum. s. 309–320. Gyldendal Akademisk
  19. ^ a b «NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme». Regjeringen. 
  20. ^ «Nasjonal trusselvurdering». Politiets sikkerhetstjeneste. 2023. 
  21. ^ «Nasjonal trusselvurdering» (PDF). Politiets sikkerhetstjeneste. 2024. 
  22. ^ «What characterizes anti-gender mobilization?». Senter for ekstremismeforskning. 2024. 
  23. ^ «Nordic Conference on Violent Extremism 2024». Senter for ekstremismeforskning. 28. mai 2024. 
  24. ^ «Korleis påverkar den globale anti-gender-rørsla forsking og aktivisme i Noreg?». Universitetet i Bergen. Besøkt 17. august 2024. 
  25. ^ Engebretsen, Elisabeth Lund (2. mai 2024). «Slik skaper media mer trans- og homofobisk retorikk». M24. 
  26. ^ «Norway». I Annual Review of the Human Rights Situation of Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex People covering the period of January to December 2023. ILGA Europe. 2024.
  27. ^ «Filter mener: Slå kringvern om transpersoner». Filter. 6. juni 2024. 
  28. ^ «Marianne Gulli er nyvalgt styreleder – FRI Oslo og Viken». Fri Oslo og Viken. Besøkt 27. juli 2024. 
  29. ^ «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community». National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner. Arkivert fra originalen 13. mars 2024. Besøkt 15. mars 2024. 
  30. ^ a b «Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People» (PDF). American Association of University Women på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner. Arkivert fra originalen (PDF) 4. februar 2024. Besøkt 13. mars 2024. 
  31. ^ «1-year anniversary of CFFP’s Feminist Foreign Policy Summit». Centre for Feminist Foreign Policy. Besøkt 24. oktober 2024. 
  32. ^ «Trans Inclusion in the Women's Movement». The Frontline. ILGA-Europe. 31. mars 2023. 
  33. ^ «Es geht uns alle an: Gemeinsam Demokratie und Menschenrechte verteidigen!». Zusammen für Demokratie. Besøkt 25. mars 2024. 
  34. ^ a b «Inkluderende språk og inkluderende idrett gir alle en plass i samfunnet». Inkluderende feminisme. 25. november 2024. 
  35. ^ Milles, Karin (2022). «Feminism and language». I Östman, Jan-Ola; Verschueren, Jef. Handbook of Pragmatics (24 utg.). John Benjamins Publishing Company. ISBN 9789027210906. 
  36. ^ Maia Kahlke Lorentzen (2024). «Kønskrigerne: Hvad er en kvinde». Cybernauterne. 
  37. ^ «If You Really Care About Reproductive Justice, You Should Care About Transgender Rights!» (PDF). National Women's Law Center. Besøkt 5. april 2024. 
  38. ^ «A Call to Action to Support LGBTQI Pregnant, Expectant, and Parenting Students». National Women's Law Center. Besøkt 5. april 2024. 
  39. ^ «Once and For All: This Is Why We Support Trans Women and Girls in Sports». National Women’s Law Center. Besøkt 29. januar 2024. 
  40. ^ «'Debate' about Trans Girls and Women in School Sports Spreads Transphobia and Bigotry Through the False Lens of “Fairness”». National Organization for Women. Arkivert fra originalen 19. juli 2022. Besøkt 27. september 2022. 
  41. ^ «Even if Bigots Insist it is, Waging a Hate Campaign Against Trans People is Not Feminist». National Organization for Women. 25. juli 2023. Arkivert fra originalen 17. mars 2024. 
  42. ^ «Inkluderende 8. mars på Eidsvolls plass». Sex og Politikk. Besøkt 14. februar 2024. 
  43. ^ «Kvinnedagens paradoks». Universitas. Besøkt 13. januar 2024. 
  44. ^ a b «En interseksjonell og inkluderende 8. mars». Skeiv Ungdom. 8. mars 2023. 
  45. ^ «Fri stiller seg bak Inkluderende feminisme». Besøkt 13. januar 2024. 
  46. ^ a b «I år arrangeres alternativt tog på kvinnedagen: – Ekstra harde fronter». Aftenposten. 5. mars 2022. 
  47. ^ «Inkluderende 8. mars 2024 på Eidsvolls plass». Fri Oslo og Viken. Besøkt 28. juli 2024. 
  48. ^ a b Solveig Hillestad. «Jeg føler meg ikke velkommen i kvinnebevegelsen». Universitas. Besøkt 31. juli 2024. 
  49. ^ «Viste støtte til omstridt forfatter – ble bortvist på kvinnedagen». Nettavisen. Besøkt 19. august 2024. ««Transkamp er kvinnekamp», «fremtiden er interseksjonell» og «Bergen for inkluderende feminisme». Vårt initiativ bygger på en interseksjonell forståelse av feminisme.» 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inkluderende_feminisme-initiativet&oldid=24838770»