Wikipedia

Ekstremismekommisjonen

norsk statlig kommisjon

Ekstremismekommisjonen var en norsk kommisjon oppnevnt av Jonas Gahr Støres regjering 10. juni 2022.[1][2] Kommisjonen bestod av 16 medlemmer og ble ledet av Cathrine Thorleifsson. Den hadde som mandat å frembringe og analysere kunnskap og komme med anbefalinger for å forbedre evnen til å forebygge radikalisering og ekstremisme.[3] Ekstremismekommisjonen avgav sin rapport med anbefalinger 1. mars 2024, Felles innsats mot ekstremisme (NOU 2024: 3). Blant anbefalingene var en handlingsplan mot hatkriminalitet og et senter mot voldelig ekstremisme.[4]

Temaer rediger

Et av temaene kommisjonen undersøkte var hat mot LHBTIQ+-befolkningen. Kommisjonen har bl.a hatt møter med Fri om dette temaet. Samme måned som oppnevnelsen uttalte kommisjonsleder Cathrine Thorleifsson at hatet mot skeive, og særlig transpersoner, har økt betraktelig i både Norge og verden. Thorleifsson sa at «skeive har lenge inngått i fiendebildet til høyreekstremister og ekstreme islamister. Likheten er at skeive blir avhumanisert av begge ideologier. Kjernen går ut på å beskytte reproduksjonen av nasjonen, at det skal være kvinne og mann som skal reprodusere nasjonen, mens skeive blir sett på som noe unaturlig og avvikende».[5] Thorleifsson sa også at «vi har sett en tilspisset diskusjon om for eksempel transpersoner i ulike subkulturer på nettet. Det er en økt moralsk panikk [...] Og vi vet at før volden, kommer avhumaniseringen».[6] En rapport fra International Centre for the Study of Radicalisation and Political Violence fra 2021 uttalte at transfobi og transfiendtlig retorikk er «et av de mest utbredte narrativene blant ideologisk motiverte voldelige ekstremistiske økosystemer».[7]

Ekstremismekommisjonens rapport siterte kilder som pekte bl.a. på hets og trakassering mot transkjønnede og kampanjer mot enkeltpersoner, og at politiet har liten kunnskap om de ekstreme bevegelsene som vokser frem, og om «forbindelsene som finnes mellom radikalfeminisme og kristenkonservatisme», og at «dette er grupper og individer som fører et voldelig og avhumaniserende språk og i tillegg er truende og ekstremt aktive».[4]

Kommisjonen gikk gjennom 20 enkeltsaker om voldelig ekstremisme, og foreslo lovendringer for å håndtere ekstrem terror og vold. Kommmisjonen foreslo blant annet en handlingsplan mot hatkriminalitet, og et senter mot voldelig ekstremisme.[8]

Medlemmer rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Statsministerens kontor (10. juni 2022). «Regjeringen oppnevner ekstremismekommisjon». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 11. juni 2022. 
  2. ^ Statsministerens kontor (10. juni 2022). «Statsministerens innledning om oppnevning av ekstremismekommisjonen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 11. juni 2022. 
  3. ^ «Høring – Lov om informasjonstilgang for Ekstremismekommisjonen». Regjeringen.no (norsk). Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 21. juni 2022. Besøkt 16. september 2022. 
  4. ^ a b «NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme». Regjeringen.no. Besøkt 1. mars 2024. 
  5. ^ Paust, Thomas (27. juni 2022). «Ekspert roper varsku: – Dessverre har det blitt mer vanlig at hets mot skeive blir bejublet». Nettavisen (norsk). Besøkt 2. mars 2024. 
  6. ^ «– Hatet er midt iblant oss. Vi kan ikke dytte det til utkanten for å unngå ubehag, sier Cathrine Thorleifsson.». www.aftenposten.no. 1. juli 2022. Besøkt 2. mars 2024. 
  7. ^ «Far From Gone: The Evolution of Extremism in the First 100 Days of the Biden Administration». International Centre for the Study of Radicalisation and Political Violence. 2021. 
  8. ^ Nerbøberg, Sunniva (1. mars 2024). «Ekstremismekommisjonen kommer med anbefalinger». NRK. Besøkt 2. mars 2024. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ekstremismekommisjonen&oldid=24307440»