Ilja Metsjnikov

Ilja Metsjnikov
Ilya Mechnikov nobel.jpg
Født3. mai 1845[1][2]
Ivanivka[3]Rediger på Wikidata
Død2. juli 1916[2] (71 år)
Paris[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt ParisRediger på Wikidata
Far Ilya Ivanovich MechnikovRediger på Wikidata
Mor Emilia Barto MechnikovRediger på Wikidata
Søsken Ivan Ilyich Mechnikov, Léon MetchnikoffRediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i Kharkiv, Det keiserlige universitet i KharkovRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Lev Tsenkovsky, Louis PasteurRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Biolog, immunolog, zoolog, kjemiker, oppfinner, lege, fysiolog, mikrobiologRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Premio Planeta (2005)[5][6], Copleymedaljen (1906)[7], Karl Ernst von Baer medal (1891), Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1908), Albert-medaljen (1916), utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerMetsjnikovuniversitetet
Det keiserlige universitet i St. Petersburg
Institut Pasteur
Imperial Novorossiysk University
FagfeltImmunologi, mikrobiologi, gerontologi, patologi, embryologi
Doktorgrads-
studenter
Jules Jean Baptiste Vincent Bordet, Waldemar Haffkine, Alexandre Besredka, Eugène Wollman, Józef Nusbaum-Hilarowicz, Lev Tarassevitch
Kjent forFagocytos
Akademisk gradDoctor rerum naturalium, Q96640725

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1908

Ilja Iljitsj Metsjnikov (russisk Илья Ильич Мечников; født 3. maijul./ 15. mai 1845greg.[8], død 2. julijul./ 15. juli 1916greg. i Paris) var en russisk mikrobiolog som var kjent for sin pionerforskning med immunsystemet. Metsjnikov fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908 for sitt arbeid med fagocytter.[9][10][11][12] Ilja Metsjnikov er også kjent for å ha gitt den bulgarske surmelken navnet yoghurt.[13] Han inspirerte også Minoru Shirota til å forske på forholdet mellom bakterier og god fordøyelseshelse, hvilket ledet til salg av kefir, yoghurt og andre meieriprodukter som er utviklet ved hjelp av (gode) bakterier.[14][15]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Metsjnikov ble født i en landsby kalt Ivanovka ikke så langt unna Kharkov i Ukraina. Han var den yngste av fem barn av Ilja Ivanovitsj Metsjnikov, som var en offiser i den russisk keiserlige garden.[16] Moren hans, Emilia Lvovna, var datter av den jødiske forfatteren Leo Nevakhovitsj, hvilket hadde stor innflytelse Metsjnikovs utdannelse, spesielt innenfor vitenskap.[17][18] Etternavnet Metsjnikov er en direkte oversetting fra rumensk, siden Metsjnikovs far var en etterkommer av kansleren Jurij Stefanovitsj, Nikolai Spatharis barnebarn. Ordet metsj er en russisk oversetting av det rumenske ordet spadă (på norsk: sverd). Metsjnikovs eldre bror, Lev, ble en geograf og sosiolog.[19]

UtdannelseRediger

Han begynte på det tilsvarende av videregående skole i Kharkov i 1856 hvor han ble interessert i biologi. Han ble overtalt av sin mor å studere naturvitenskap istedenfor medisin, i 1862 prøvde han å studere biologi ved Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg, men det tyske semesteret ville ikke starte før slutten av året. Så han begynte ved universitetet i Kharkov istedenfor, hvor han studerte naturvitenskap. Han fikk fireårsgraden sin etter to år der.

ForskningRediger

I 1864 dro han til Tyskland for å studere sjødyr på øyen Helgoland. Han fikk råd av botanisten Ferdinand Cohn om å jobbe med Rudolf Leuckart ved universitetet i Giessen. Det var i Leuckarts laboratorium at han gorde sin første vitenskapelige oppdagelse, alternering i generasjoner hos både seksuelle og aseksuelle rundormer. I 1867 dro han tilbake til Russland for å få doktorgraden sin med Alexandr Kovalevskij fra universitetet i St. Petersburg. I 1870 fro han til Odessa for i bli professor i Zoologi og komparativ anatomi.[16][17]

Metsjnikov døde i 1916 i Paris på grunn av hjerteinfarkt.[20]

ReferanserRediger

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)
  2. ^ a b Krugosvet
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Мечников Илья Ильич, 26. feb. 2017
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Мечников Илья Ильич, 28. sep. 2015
  5. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  6. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1908/
  7. ^ 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true
  8. ^ «МЕЧНИКОВ, ИЛЬЯ ИЛЬИЧ | Энциклопедия Кругосвет». krugosvet.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 
  9. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1908». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  10. ^ Duve, Christian De (1. januar 2002). «Life Evolving: Molecules, Mind, and Meaning» (engelsk). Oxford University Press. Besøkt 8. oktober 2015. 
  11. ^ «Biographical Encyclopedia of Scientists, Second Edition - 2 Volume Set» (engelsk). CRC Press. 1. januar 1994. Besøkt 8. oktober 2015. 
  12. ^ Leroy, Francis (13. mars 2003). «A Century of Nobel Prize Recipients: Chemistry, Physics, and Medicine» (engelsk). CRC Press. Besøkt 8. oktober 2015. 
  13. ^ «Probiotics and Medical Nutrition Therapy». PubMed Central (PMC) (engelsk). 1. januar 2004. Besøkt 8. oktober 2015. 
  14. ^ Sutula, Justyna; Coulthwaite, Lisa Ann; Thomas, Linda Valerie; Verran, Joanna (29. oktober 2013). «The effect of a commercial probiotic drink containing Lactobacillus casei strain Shirota on oral health in healthy dentate people». PMC 3813825 . PMID 24179468. doi:10.3402/mehd.v24i0.21003. Besøkt 8. oktober 2015. 
  15. ^ Douillard, François P.; Kant, Ravi; Ritari, Jarmo; Paulin, Lars; Palva, Airi; de Vos, Willem M. (2013). Comparative genome analysis of Lactobacillus casei strains isolated from Actimel and Yakult products reveals marked similarities and points to a common origin. Microbial Biotechnology. s. 576–587. doi:10.1111/1751-7915.12062. 
  16. ^ a b «Ilya Mechnikov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 10. oktober 2015. 
  17. ^ a b «Elie Metchnikoff Facts, information, pictures | Encyclopedia.com articles about Elie Metchnikoff». www.encyclopedia.com. Besøkt 10. oktober 2015. 
  18. ^ «Full text of "Life of Elie Metchnikoff, 1845-1916"». archive.org. Besøkt 10. oktober 2015. 
  19. ^ White, James D (1976). Despotism and Anarchy: The Sociological Thought of L. I. Mechnikov. s. 395–411. JSTOR 4207300. 
  20. ^ «The Canadian Jewish Chronicle - Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 10. oktober 2015. 

LitteraturRediger

  • R. E. Petrov, T. I. Ulyankina: The genius of E. E. Metchnikoff — Discoveries over the centuries, Bioscience Reports, 16:189–205, 1996

Eksterne lenkerRediger

 Denne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.