Ilja Iljitsj Metsjnikov (russisk Илья Ильич Мечников; født 3. maijul./ 15. mai 1845greg.[12] i Ivanovka, død 2. julijul./ 15. juli 1916greg. i Paris) var en russisk mikrobiolog som var kjent for sin pionerforskning med immunsystemet. Metsjnikov fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908 for sitt arbeid med fagocytter.[13][14][15][16] Ilja Metsjnikov er også kjent for å ha gitt den bulgarske surmelken navnet yoghurt.[17] Han inspirerte også Minoru Shirota til å forske på forholdet mellom bakterier og god fordøyelseshelse, hvilket ledet til salg av kefir, yoghurt og andre meieriprodukter som er utviklet ved hjelp av (gode) bakterier.[18][19]

Ilja Metsjnikov
Født3. mai 1845[1][2]Rediger på Wikidata
Ivanivka[3]
Kharkiv[4]
Død2. juli 1916[2]Rediger på Wikidata (71 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseBiolog, immunolog, zoolog, kjemiker, oppfinner, lege, fysiolog, mikrobiolog, entomolog, botaniker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad i naturvitenskap
doktorgrad (Det russiske keiserdømmet)
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Fakultet for fysikk og matematikk fra det keiserlige Kharkiv-universitet
Doktorgrads-
veileder
Leon Cienkowski
Louis Pasteur
EktefelleOlga Belokopytova
FarIlya Ivanovich Mechnikov
MorEmilia Barto Mechnikov
SøskenIvan Ilyich Mechnikov
Léon Metchnikoff
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Frankrike
GravlagtParis
Medlem avRoyal Society
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
American Academy of Arts and Sciences
Accademia delle Scienze di Torino (1910–)[4]
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1908) (sammen med: Paul Ehrlich)[6][7]
Copleymedaljen (1906)[8]
Karl Ernst von Baer medal (1891)
Albert-medaljen (1916)[9]
Utenlandsk medlem av Royal Society (1895)[10]
ArbeidsstedMetsjnikovuniversitetet
Det keiserlige universitet i St. Petersburg
Institut Pasteur
Imperatorskyj Novorosijskyj universytet
FagfeltImmunologi, mikrobiologi,[11] gerontologi, patologi, embryologi, immunforsvar[11]
Doktorgrads-
studenter
6 oppføringer
Jules Jean Baptiste Vincent Bordet
Waldemar Haffkine
Alexandre Besredka
Eugène Wollman
Józef Nusbaum-Hilarowicz
Lev Tarassevitch
Kjent forFagocytos

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1908

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Metsjnikov ble født i en landsby kalt Ivanovka ikke så langt unna Kharkov i Ukraina. Han var den yngste av fem barn av Ilja Ivanovitsj Metsjnikov, som var en offiser i den russisk keiserlige garden.[20] Moren hans, Emilia Lvovna, var datter av den jødiske forfatteren Leo Nevakhovitsj, hvilket hadde stor innflytelse Metsjnikovs utdannelse, spesielt innenfor vitenskap.[21][22] Etternavnet Metsjnikov er en direkte oversetting fra rumensk, siden Metsjnikovs far var en etterkommer av kansleren Jurij Stefanovitsj, Nikolai Spatharis barnebarn. Ordet metsj er en russisk oversetting av det rumenske ordet spadă (på norsk: sverd). Metsjnikovs eldre bror, Lev, ble en geograf og sosiolog.[23]

Utdannelse rediger

Han begynte på det tilsvarende av videregående skole i Kharkov i 1856 hvor han ble interessert i biologi. Han ble overtalt av sin mor å studere naturvitenskap istedenfor medisin, i 1862 prøvde han å studere biologi ved Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg, men det tyske semesteret ville ikke starte før slutten av året. Så han begynte ved universitetet i Kharkov istedenfor, hvor han studerte naturvitenskap. Han fikk fireårsgraden sin etter to år der.

Forskning rediger

I 1864 dro han til Tyskland for å studere sjødyr på øyen Helgoland. Han fikk råd av botanisten Ferdinand Cohn om å jobbe med Rudolf Leuckart ved universitetet i Giessen. Det var i Leuckarts laboratorium at han gorde sin første vitenskapelige oppdagelse, alternering i generasjoner hos både seksuelle og aseksuelle rundormer. I 1867 dro han tilbake til Russland for å få doktorgraden sin med Alexandr Kovalevskij fra universitetet i St. Petersburg. I 1870 fro han til Odessa for i bli professor i zoologi og komparativ anatomi.[20][21]

Metsjnikov døde i 1916 i Paris på grunn av hjerteinfarkt.[24]

Referanser rediger

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Krugosvet[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мечников Илья Ильич, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID elia-metchnikoff, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мечников Илья Ильич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1908», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 243[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator nlk20000079363, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  12. ^ «МЕЧНИКОВ, ИЛЬЯ ИЛЬИЧ | Энциклопедия Кругосвет». krugosvet.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 
  13. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1908». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  14. ^ Duve, Christian De (1. januar 2002). «Life Evolving: Molecules, Mind, and Meaning» (engelsk). Oxford University Press. Besøkt 8. oktober 2015. 
  15. ^ «Biographical Encyclopedia of Scientists, Second Edition - 2 Volume Set» (engelsk). CRC Press. 1. januar 1994. Besøkt 8. oktober 2015. 
  16. ^ Leroy, Francis (13. mars 2003). «A Century of Nobel Prize Recipients: Chemistry, Physics, and Medicine» (engelsk). CRC Press. Besøkt 8. oktober 2015. 
  17. ^ «Probiotics and Medical Nutrition Therapy». PubMed Central (PMC) (engelsk). 1. januar 2004. Besøkt 8. oktober 2015. 
  18. ^ Sutula, Justyna; Coulthwaite, Lisa Ann; Thomas, Linda Valerie; Verran, Joanna (29. oktober 2013). «The effect of a commercial probiotic drink containing Lactobacillus casei strain Shirota on oral health in healthy dentate people». PMC 3813825 . PMID 24179468. doi:10.3402/mehd.v24i0.21003. Besøkt 8. oktober 2015. 
  19. ^ Douillard, François P.; Kant, Ravi; Ritari, Jarmo; Paulin, Lars; Palva, Airi; de Vos, Willem M. (2013). Comparative genome analysis of Lactobacillus casei strains isolated from Actimel and Yakult products reveals marked similarities and points to a common origin. Microbial Biotechnology. s. 576–587. doi:10.1111/1751-7915.12062. 
  20. ^ a b «Ilya Mechnikov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 10. oktober 2015. 
  21. ^ a b «Elie Metchnikoff Facts, information, pictures | Encyclopedia.com articles about Elie Metchnikoff». www.encyclopedia.com. Besøkt 10. oktober 2015. 
  22. ^ «Full text of "Life of Elie Metchnikoff, 1845-1916"». archive.org. Besøkt 10. oktober 2015. 
  23. ^ White, James D (1976). Despotism and Anarchy: The Sociological Thought of L. I. Mechnikov. s. 395–411. JSTOR 4207300. 
  24. ^ «The Canadian Jewish Chronicle - Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 10. oktober 2015. 

Litteratur rediger

  • R. E. Petrov, T. I. Ulyankina: The genius of E. E. Metchnikoff — Discoveries over the centuries, Bioscience Reports, 16:189–205, 1996

Eksterne lenker rediger