Institut Pasteur

Fransk forskningsstiftelse.
Institut Pasteur
Institut Pasteur, Paris 1.jpg
Grunnlegger(e)Louis Pasteur
Stiftet1887
LandFrankrike
HovedkontorParis
Nettstedhttp://www.pasteur.fr/en (engelsk), http://www.pasteur.fr (fransk)

Institut Pasteur er en fransk privat stiftelse som driver forskning innen biologi, mikroorganismer, sykdommer og vaksiner. Instituttet er oppkalt etter sin grunnlegger Louis Pasteur, som i 1885 klarte å utvikle et serum mot rabies. Stiftelsen ble etablert i 1887 og har hovedkvarter i Paris. Instituttet har filialer en rekke steder rundt om i verden.[1]

Instituttets hovedbygning i Paris.

BeskrivelseRediger

Under sin lange historie har instituttet bidratt til å skaffe forskningsbasert kunnskap om nye sykdommer, framfor alt infeksjoner. Det var Pasteur-instituttet som oppdaget Hiv-viruset, og instituttet har utviklet vaksiner og medisiner mot blant annet difteri, tuberkulose, influensa, gulsott og pest.

Ved instituttets lokaler i Paris ligger også Pasteur-museet og Louis Pasteurs gravkapell.

Utvikling av koronavirusvaksineRediger

Institut Pasteur samarbeider (pr. september 2020) med Universitetet i Pittsburgh i USA og med det amerikanske legemiddelfirmaet MSD om å utvikle en vaksine mot COVID-19. Dette er en av vaksinene som Norge kan få tilgang til gjennom den globale COVAX-alliansen, hvis arbeidet fører frem til en virksom vaksine.[2]

NobelprisvinnereRediger

Ti av forskerne ved instituttet hadde pr. 2011 blitt tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin:

  • 1907: Alphonse Laveran – tidenes første Nobelpris i medisin, for å ha oppdaget viruset som forårsaker malaria.
  • 1908: Ilja Metsjnikov – for sitt arbeid med forskning på fagocytter.
  • 1919: Jules Bordet – for sine oppdagelser av hvordan antistoffer mot bakterier dannes i kroppen.
  • 1928: Charles Nicolle – for sin innsats mot tyfus.
  • 1957: Daniel Bovet – for sine oppdagelser knyttet til syntetiske stoffer som hemmer effekten av visse stoffer i kroppen og spesielt deres virkning på det vaskulære systemet og skjelettmuskulaturen.
  • 1965: François Jacob – for sine oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussynteser (sammen med Monod og Lwoff); DNA-kjeden de oppdaget har siden fått betegnelsen operon.
  • 1965: Jacques Monod – for sine oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussynteser (sammen med Jacob og Lwoff); DNA-kjeden de oppdaget har siden fått betegnelsen operon.
  • 1965: André Lwoff – for sine oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussynteser (sammen med Monod og Jacob); DNA-kjeden de oppdaget har siden fått betegnelsen operon.
  • 2008: Luc Montagnier – for oppdagelsen av AIDS-viruset i 1983 (sammen med Françoise Barré-Sinoussi).
  • 2008: Françoise Barré-Sinoussi – for oppdagelsen av AIDS-viruset i 1983 (sammen med Luc Montagnier).

ReferanserRediger

  1. ^ «International». Institut Pasteur (fransk). 2. januar 2017. Besøkt 24. september 2020. «Depuis sa création, l’Institut Pasteur a eu vocation à orienter ses missions vers l’international. Cette politique d’ouverture se concrétise par des partenariats au long cours mais également des opportunités favorisant le développement des carrières scientifiques au sein du Réseau International des Instituts Pasteur.» 
  2. ^ «Coronaviruset: Vaksiner». VG Nett (norsk). Besøkt 24. september 2020. 

Eksterne lenkerRediger