Åpne hovedmenyen

Holbergprisen

Internasjonal forskningspris som tildeles for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor humaniora, samfunnsvitenskapene, juss og teologi.
Må ikke forveksles med den danske Holberg-medaljen som deles ut av Dansk Forfatterforening

Holbergprisen (tidligere Ludvig Holbergs internasjonale minnepris) er en internasjonal vitenskapspris som deles ut for fremragende forskning innenfor fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskapene, juss og teologi. Prisen er oppkalt etter den dansk-norske forfatteren og vitenskapsmannen Ludvig Holberg (1684-1754) og prisbeløpet er 6 millioner kroner.[1].

Holbergprisen
Logo Holbergprisen norsk.jpg
Beskrivelse Internasjonal forskningspris som tildeles for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor humaniora, samfunnsvitenskapene, juss og teologi.
Utdeler Deles ut av Universitetet i Bergen, på vegne av Kunnskapsdepartementet.
Utdelingssted Bergen
Periode 2004
Hyppighet Årlig
Hjemmeside https://holbergprisen.no/

Holbergprisen ble opprettet av det norske Stortinget i 2003.[2] Prisen finansieres over statsbudsjettet, og administreres av Universitetet i Bergen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prisen ble for første gang utdelt i 2004. Prisvinneren kunngjøres i mars, og prisen deles ut under en seremoni i Universitetsaulaen i Bergen i juni hvert år.

HistorieRediger

 
Holbergprisen og Nils Klim-prisen deles ut i Universitetesaulaen i Bergen.

Holbergprisen har fått sitt navn etter den norsk-danske akademikeren og forfatteren Ludvig Holberg. Som forfatter og vitenskapsmann spilte Ludvig Holberg en viktig rolle ved å bringe opplysningstiden til de nordiske landene. Han er også kjent sitt bidrag til moderniseringen av flere akademiske disipliner og undervisningsmetoder.[3] I 2003 ble Holbergprisen opprettet av det norske Stortinget. Ambisjonen var å skape en internasjonal forskningspris innenfor de fagfeltene som ikke ble dekket av Nobelprisen. Holbergprisen har sin parallell i Abelprisen i matematikk.  

Utvelgelse av prisvinnereRediger

Vinneren av Holbergprisen skal "på en avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området, for eksempel ved utvikling av ny teori, ny bruk av eksisterende teorier eller ved metodene som benyttes."[4]

Vitenskapelig ansatte ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner kan nominere kandidater til Holbergprisen. Det er ikke mulig å nominere seg selv. Nominasjonsfristen er 15. juni hvert år. Holbergprisens fagkomité velger først ut en kortliste basert på de innkomne nominasjonene. Det blir deretter hentet inn uavhengige vurderinger av aktuelle kandidater, som danner grunnlaget for Holbergkomitéens videre arbeid. Styret i Holbergprisen velger prisvinner etter innstilling fra Holbergkomitéen.[5]

OrganiseringRediger

Prisen finansieres over statsbudsjettet, og administreres av Universitetet i Bergen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Universitetet i Bergen utnevner Holbergstyret, som består av en styreleder og fire styremedlemmer. Minst en av styremedlemmene skal til enhver tid skal ha sin institusjonelle forankring utenfor universitets- og høgskolesektoren. Styreleder og styremedlemmer velges for en periode på fire år og kan gjenvelges en gang. Sittende styreleder er Sigmund Grønmo.

Styret er ansvarlig for alle arrangementer og aktiviteter som gjennomføres i regi av Holbergprisen og Nils Klim-prisen, og velger medlemmer til prisenes fagkomitéer. Styret velger også prisvinnere for Holbergprisen og Nils Klim-prisen i februar hvert år, etter innstilling fra fagkomiteene.[5]

Den nåværende Holbergkomitéen består av Dame Hazel Genn (University College London), Björn Wittrock (Uppsala universitet), Mary Beard (University of Cambridge), Graeme Turner (The University of Queensland) og Cui Zhiyuan (Tsinghua University).

Tidligere komitémedlemmene er blant andre Mary Jacobus (University of Cambridge), Helga Nowotny (ETH Zurich), Kwame Anthony Appiah (New York University), Toril Moi (Duke University), Stein Kuhnle (Det Norske Videnskaps-Akademi), og Johan P. Olsen (Universitetet i Bergen).

PrisvinnereRediger

År Vinnere Bilde Institusjon Land Begrunnelse
2004 Kristeva, JuliaJulia Kristeva Paris Diderot University Frankrike "Julia Kristevas nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur har hatt vesentlig betydning for feministisk teori og stor internasjonal innflytelse i mange fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap."[6]
2005 Habermas, JürgenJürgen Habermas University of Frankfurt Tyskland "Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett."[7]
2006 Shmuel N. Eisenstadt Hebrew University of Jerusalem Israel "Shmuel N. Eisenstadt har med enestående kvalitet og originalitet utviklet komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering og om sammenhenger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske institusjoner."[8]
2007 Dworkin, RonaldRonald Dworkin New York University / University College London USA "Ronald Dworkin har utviklet en original og svært innflytelsesrik rettsteori der retten bygges på etiske prinsipper. Hans arbeid kjennetegnes av en unik evne til å knytte sammen abstrakte filosofiske ideer og argumenter med konkrete dagligdagse anliggender innenfor jus, moral og politikk."[9]
2008 Jameson, FredricFredric Jameson Duke University USA

"Fredric R. Jameson tildeles prisen for sitt fremragende bidrag til forståelsen av forholdet mellom sosiale formasjoner og kulturelle former i et prosjekt han selv beskriver som "sosiale formers poetikk"."[10]

2009 Hacking, IanIan Hacking University of Toronto Canada

"Ian Hacking er en fremragende filosof og vitenskapshistoriker. Hans kombinasjon av stringent filosofisk og historisk analyse har fundamentalt endret vår forståelse av hvordan sentrale begrep oppstår gjennom vitenskapelig praksis og i bestemte sosiale og institusjonelle sammenhenger."[11]

2010 Zemon Davis, NatalieNatalie Zemon Davis University of Toronto / Princeton University Canada "Natalie Zemon Davis er en av dagens mest kreative historikere. Hun er en intellektuell som ikke er bundet til noen spesiell skoleretning. Hennes forfatterskap er nyansert, komplekst og preget av grundig dokumentasjon."[12]
2011 Kocka, JürgenJürgen Kocka Free University of Berlin Tyskland ”Jürgen Kocka er en fremragende historiker som på avgjørende vis medvirket til et paradigmeskifte i tysk historiografi ved å åpne den opp for beslektede samfunnsvitenskapelige fag og ved å etablere betydningen av en transnasjonal, komparativ tilnærming."[13]
2012 Castells, ManuelManuel Castells University of Southern California Spania "Manuel Castells er den fremste sosiologen innen forskning om byer og urbanisering, om ny informasjons- og medieteknologi. Hans ideer og arbeider har formet vår forståelse av den politiske dynamikken i nettverkssamfunnets urbane og globale økonomier."[14]
2013 Latour, BrunoBruno Latour Sciences Po Frankrike "[Bruno] Latour har foretatt en ambisiøs analyse og refortolkning av modernitet, og har utfordret fundamentale begreper som distinksjonen mellom moderne og før-moderne, natur og samfunn, menneske og ikke-menneske."[15]
2014 Michael Cook
Princeton University Storbritannia "[Michael Cooks] bidrag til studiet av Islam, fra religionens opprinnelse og frem til i dag, viser at han til fulle behersker tekstlige, økonomiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til feltet."[16]
2015 Warner, MarinaMarina Warner
Birkbeck, University of London Storbritannia "[Marina Warners] akademiske bidrag representerer en stadig undersøkelse av hvordan myter, fortellinger, bilder, gjenstander og symboler gjennomsyrer historien til den menneskelige forestillingsevnen."[17]
2016 Greenblatt, StephenStephen Greenblatt Harvard University USA "[Stephen Greenblatt] har utviklet nye metoder for å anskueliggjøre og forstå forholdet mellom ordene og verden, tekst og kontekst. Greenblatt er en av de mest betydningsfulle Shakespeare-forskerne i sin generasjon."[18]
2017 O'Neill, OnoraOnora O'Neill University of Cambridge Storbritannia "Onora O’Neill er en av de mest fremstående og innflytelsesrike filosofer i sin generasjon. Hennes modige, vitenskapelige og dypt engasjerte arbeid har kastet lys over noen av de mest presserende intellektuelle og praktiske utfordringer i vår tid."[19]
2018 Sunstein, CassCass Sunstein Harvard University USA

"[Cass Sunsteins] vitenskapelige arbeider har redefinert flere forskningsfelt, og den praktiske implementeringen av hans forskning har hatt stor betydning for politikk-utforming."[20]

2019 Gilroy, PaulPaul Gilroy King’s College Storbritannia for «kritiske rasestudier og postkolonialisme»[21]

HolbergukenRediger

I forbindelse med at vinnerne av Holbergprisen og Nils Klim-prisen ankommer Bergen, arrangeres Holberguken i juni hvert år. I løpet av Holberguken blir det arrangert fagsamtaler og diskusjoner med prisvinnerne og andre prestisjetunge internasjonale gjester innenfor akademia. På programmet står blant annet Holbersymposiet, Nils Klim-seminaret, og Holbergforedraget. Alle arrangementene i løpet av Holberguken, med unntak av prisutdelingen og regjeringsbanketten, er åpne for alle og har gratis inngang.

På høsthalvåret arrangeres også Holbergdebatten i desember hvert år. Debatten er en markering av Ludvig Holbergs opplysningstanke og vil søke å finne svar på sentrale samfunnsspørsmål. Holbergdebatten ble arrangert for første gang i 2016.

Tidligere deltakere i Holbergdebatten er Timothy Garton Ash, Jostein Gripsrud, Kari Steen-Johnsen, Jonathan Heawood, John Pilger, og Julian Assange.

Holbergprisen i mediaRediger

Samfunnsforskeren Jon Elster spilte i 2006 en sentral rolle i en debatt i norske akademiske miljøer om prisen. I en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift samt i en kronikk i Aftenposten i 2006 beskrev han tildelingen av prisen til Julia Kristeva som «skandaløs» og var også kritisk til tildelingen til Shmuel N. Eisenstadt. Elster hevdet at tildelingene skyldtes at medlemmer av priskomitéen sto prisvinnerne nær.[22] I 2013 fulgte Elster opp med ny kritikk av Holberg-prisen. Denne gang kritiserte han utdelingen av prisen til franskmannen Bruno Latour. I korte trekk mente Elster at utdelingen representerte et lavmål for Holberg-prisen, fordi Latour «...så eksplisitt (skjønt han er aldri helt eksplisitt om noe) forkaster tanken om at forskningen søker kunnskap og sannhet».[23] Selv mente Latour at kritikken fra Elster var «...ganske tullete».[24] I 2016 kritiserte Gresk-professor Gjert Vestrheim tildelingen av Holbergprisen til den amerikanske litteraturforskeren og historikeren Stephen Greenblatt. Vestrheim mente at tildelingen ikke var rettmessig grunnet den faglige kritikken som var rettet mot ett av Greenblatts større verk.[25]

Andre priser tilknyttet HolbergprisenRediger

Som en del av formidlingsarbeidet knyttet til Holbergprisen for anerkjenne banebrytende vitenskapelig arbeid innenfor humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og teologiske fag, samt å bidra til å heve disse fagenes status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i fagene, blir det også delt ut to andre priser:

ReferanserRediger

  1. ^ 6 millioner kroner; holbergprisen.no,
  2. ^ Holbergprisen; regjeringen.no
  3. ^ Longva, Hjørdis Maria (8. juni 2009). «Ludvig Holberg». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  4. ^ Longva, Hjørdis Maria (18. februar 2010). «Om Holbergprisen». Holbergprisen. Besøkt 8. oktober 2018. 
  5. ^ a b Longva, Hjørdis Maria (18. februar 2010). «Om Holbergprisen». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  6. ^ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Julia Kristeva». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  7. ^ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Jürgen Habermas». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  8. ^ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Shmuel N. Eisenstadt». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  9. ^ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Ronald Dworkin». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  10. ^ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Fredric R. Jameson». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  11. ^ Longva, Hjørdis Maria (25. august 2009). «Ian Hacking». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  12. ^ Longva, Hjørdis Maria (16. mars 2010). «Natalie Zemon Davis». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  13. ^ Schroeder, Pål (15. mars 2011). «Jürgen Kocka». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  14. ^ Longva, Hjørdis Maria (1. april 2014). «Manuel Castells». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  15. ^ Schroeder, Pål (12. mars 2013). «Bruno Latour». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  16. ^ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2014). «Michael Cook». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  17. ^ Anonym (12. mars 2015). «Marina Warner». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  18. ^ Longva, Hjørdis Maria (9. mars 2016). «Stephen Greenblatt». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  19. ^ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2017). «Onora O'Neill». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  20. ^ Longva, Hjørdis Maria (13. mars 2018). «Cass R. Sunstein». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018. 
  21. ^ Sandmo, Ole (13. mars 2019). «Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2019». Holbergprisen. Besøkt 14. mars 2019. 
  22. ^ Jon Elster: «Mye høflighet, lite kvalitet», kronikk, Aftenposten, 02.11.2006
  23. ^ Jon Elster: «Holberg-prisen bør nedlegges», meninger, Aftenposten, 21.03.2013
  24. ^ «Fransk eliteforsker: Den norske kritikken er tullete», artikkel, Aftenposten, 21.03.2013
  25. ^ «– Burde ikkje fått Holbergprisen | Dag og Tid». Dag og Tid. 18. mars 2016. Arkivert fra originalen 22. oktober 2018. Besøkt 22. oktober 2018. 

Eksterne lenkerRediger