Julian Assange

australsk journalist og aktivist
Julian Assange
RUEDA DE PRENSA CONJUNTA ENTRE CANCILLER RICARDO PATIÑO Y JULIAN ASSANGE - 14953880621.jpg
Julian Assange i 2014
FødtJulian Paul Hawkins
3. juli 1971[1][2][2][3]Rediger på Wikidata (49 år)
Townsville[4]Rediger på Wikidata
Far John ShiptonRediger på Wikidata
Mor Christine Ann AssangeRediger på Wikidata
Utdannet ved Central Queensland University, University of Melbourne[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Journalist, internettaktivist, varsler, datasnok[6], programmerer[7][8], informatiker, TV-produsent[9][10][11], TV-regissør[12][13], filmprodusent[14][15], skribent[16], bedriftslederRediger på Wikidata
Parti WikiLeaks Party (20122015), partiløs (2015–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Australia, Ecuador (20172019)Rediger på Wikidata
Medlem av Media, Entertainment and Arts Alliance (2007–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Sam Adams Award (2010)[17], Courage Award for the Arts (2013)[18], Gold medal for Peace with Justice (2011)[19], Index Award (2008)[20], Martha Gellhorn Prize for Journalism (2011)[21]Rediger på Wikidata
Signatur
Julian Assanges signatur

Julian Paul Assange (født 3. juli 1971 i Townsville i Queensland i Australia[22]) er en australsk[23] journalist, dataprogrammerer, internettaktivist og hacker. Han er mest kjent som talsmann for nettstedet WikiLeaks, som har som mål å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter.

Han fikk statsborgerskap i Ecuador i 2018 og dette ble trukket tilbake av Ecuadors myndigheter i 2019.[23][24][25][26]

BakgrunnRediger

Julian Assange ble født i Australia og har australsk statsborgerskap. Han studerte fysikk ved Universitet i Melbourne.[22] Siden da har han levd og arbeidet i Kina, Iran, Australia, USA og Storbritannia.[27] Assange ble i 2008 tildelt prisen Economist Index on Censorship Award[27] og i 2009 Amnesty International Media Award (New Media)[28] for å ha rapportert om henrettelser uten rettssak.

Fra 1994 bodde Assange i Melbourne og arbeidet som programmerer og utvikler av fri programvare.[29] I 1995 programmerte han «Strobe», den første fri portskanneren som var basert på åpen kildekode.[30]

I april 2012 ble programmet The World Tomorrow lansert på Russia Today.[31] Programmet ble ledet av Assange som inviterte gjester til å diskutere kontroversielle temaer. Blant gjestene var Hassan Nasrallah, Slavoj Zizek og David Horowitz.[32][33]

2. juni 2013 stiftet han og Wikileaks formelt et politisk parti, som de kalte WikiLeaks Party. Partiet skulle etter planene være med i det australske senatsvalget i 2013.

Engasjement i WikileaksRediger

Assange er medlem av Wikileaks' styre som består av ni medlemmer, og er en framtredende talsmann i mediene. Trolig er han også redaktør for organisasjonen,[34] og han har også blitt beskrevet som grunnlegger av Wikileaks.[35] Selv om han ikke benytter den sistnevnte betegnelsen om seg selv,[36] har han innrømmet at han avgjør om et dokument skal bli offentliggjort på nettstedet eller ikke.[37] Akkurat som alle andre involvert i Wikileaks, mottar ikke Assange lønn fra organisasjonen, men jobber som frivillig.[36]

Talsmenn for de amerikanske myndighetene har anmodet andre lands myndigheter undersøke i hvilken grad lekkasjene strider mot deres lovgivning for sikkerhet og hemmelighetsstempling.[38]

Sommeren 2010 inngikk Assange et samarbeid med den svenske kveldsavisen Aftonbladet hvor han ble spaltist.[39] Han har uttalt at «du kan ikke publisere en avhandling i fysikk uten alle eksperimentelle data og resultater; det samme burde også være målet for journalistikken.»[40]

Anklager, arrestasjon og fengslingRediger

Under et besøk i Sverige i august 2010 ble Assange anklaget for voldtekt, ulovlig tvang og seksuell trakassering av to kvinner.[41] Han ble avhørt, men saken ble avsluttet og han kunne reise tilbake til Storbritannia. I november ble saken gjenåpnet og Assange ble innkalt til forhør. Han avviste beskyldningene og sa seg villig til å svare på spørsmål mens han befant seg i Storbritannia.[42] 20. november ble han etterlyst gjennom Interpol, og den svenske statsadvokat Marianne Ny begrunnet arrestordren med et behov for «å avhøre Assange» i forbindelse med etterforskningen av anklagene mot ham.[43] Selv uttalte Assange at han ikke hadde gjort noe galt. Han hevder at siktelsen mot ham er resultatet av en svertekampanje, arrangert av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.[43]

7. desember 2010 ble Julian Assange anholdt av britisk politi etter at han frivillig meldte seg ved en politistasjon i London.[44] Han ble løslatt mot kausjon 16. desember.

Etter at britiske domstoler kom fram til at Assange skulle utleveres til Sverige på bakgrunn av anklagene mot ham, tok han dekning i Ecuadors ambassade i London. Han fikk innvilget diplomatisk asyl av Ecuador, en type asyl som Storbritannia ikke anerkjenner,[45] og fortsatte å oppholde seg i ambassaden under trussel om arrestasjon og utlevering til Sverige frem til 11. april 2019. Han fortsatte å arbeide med WikiLeaks fra ambassaden.

Den svenske påtalemyndigheten reiste imidlertid ikke tiltale og henla saken på grunn av manglende tiltalegrunnlag 19. mai 2017.[46]

Sveriges riksadvokat utstedte en ny arrestasjonsordre og utleveringsbegjæring den 20. mai 2019.[47][48] Den svenske påtalemyndigheten henla på nytt saken 19. november 2019.[49]

Ecuador trakk 11. april 2019 tilbake tillatelsen for Assange til å oppholde seg i ambassaden i London, blant annet med begrunnelsen at han hadde brutt betingelsene for sitt opphold flere ganger. Han ble straks arrestert av britisk politi.[50] Assange hadde da oppholdt seg syv år i bygget.[51][52] Den 1. mai 2019 ble han dømt til en 50 ukers fengselsstraff for å ha brutt vilkårene for løslatelsen mot kausjon syv år tidligere.[53] Assange har siden arrestasjonen sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London.[54] Han risikerer utlevering til USA når han blir løslatt.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Store norske leksikon, Julian Assange, Julian_Assange
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Julian Assange, assange-julian
  4. ^ http://www.smh.com.au/technology/technology-news/assange-wanted-by-us-for-espionage-offences-20101208-18ouj.html
  5. ^ https://www.forbes.com/sites/andygreenberg/2012/09/14/an-excerpt-from-this-machine-kills-secrets-the-education-of-julian-assange/#5cc13b20b585, 11. apr. 2019
  6. ^ http://www.nndb.com/media/075/000233373/
  7. ^ http://www.quora.com/What-is-the-leadership-style-of-Julian-Assange
  8. ^ http://www.rawstory.com/rs/2010/12/06/swiss-bank-freezes-wikileaks-founders-legal-defense-fund/
  9. ^ http://www.pbshowfolio.com/juliangreen
  10. ^ http://www.animationmagazine.net/tv/wikileaks-founder-assange-pops-up-on-simpsons-500th/
  11. ^ http://www.pbshowfolio.com/juliandismore
  12. ^ http://www.brecorder.com/arts-a-leisure/50-movies/143033-director-blames-assange-for-failure-of-the-fifth-estate.html
  13. ^ http://www.huffingtonpost.com/2013/11/04/the-fifth-estate-julian-assange_n_4212092.html
  14. ^ http://www.gettyimages.com/detail/video/christine-assange-madre-del-fundador-de-wikileaks-julian-news-footage/149804044
  15. ^ http://www.gettyimages.com/detail/video/wikileaks-founder-julian-assanges-defense-lawyer-said-on-news-footage/150011648
  16. ^ https://www.worldcat.org/title/wikileaks-versus-the-world-my-story/oclc/720540459&referer=brief_results
  17. ^ 15. okt. 2017, Julian Assange - Sam Adams Associates for Integrity in Intelligence, http://samadamsaward.ch/julian-assange/
  18. ^ 15. okt. 2017, Yoko Ono Lennon Presents 2013 Courage Award to Julian Assange (in absentia) in New York City – IMAGINE PEACE, http://imaginepeace.com/archives/19347
  19. ^ 15. okt. 2017, Sydney Peace Medal: Julian Assange | Sydney Peace Foundation, http://sydneypeacefoundation.org.au/peace-medal-julian-assange/
  20. ^ 15. okt. 2017, Awards 2008 - Index on Censorship Index on Censorship, https://www.indexoncensorship.org/2008/03/awards-2008/
  21. ^ 15. okt. 2017, Previous Winners, http://marthagellhorn.com/previous.htm
  22. ^ a b Khatchadourian, Raffi (7. juni 2010): «No secrets; Julian Assange’s mission for total transparency», The New Yorker.
  23. ^ a b Sarah Jeong (11. januar 2018). «Ecuador grants Julian Assange citizenship». The Verge (engelsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  24. ^ «After years of giving refuge, Ecuador suspends Assange's citizenship». Reuters (engelsk). 12. april 2019. Besøkt 15. mars 2020. 
  25. ^ Hjelmgaard, Kim (28. februar 2020). «Julian Assange: He infuriated Washington. Now he's facing life in prison». USA TODAY (engelsk). Besøkt 15. mars 2020. «In February, Moreno became the first chief of state from Ecuador to visit an American president in 17 years. Moreno's predecessor, Rafael Correa, who granted Assange asylum and even Ecuadorean citizenship before it was revoked by Moreno, embraced Iran, closed a U.S. military base, expelled the U.S.'s ambassador and generally railed against what he described as belligerent American imperialism and capitalism.» 
  26. ^ Collyns, Dan (1. mai 2019). «Why Assange and Ecuador Fell Out». The New York Review of Books (engelsk). Besøkt 15. mars 2020. «These papers revealed that Valencia’s predecessor as foreign minister, María Fernanda Espinosa, had arranged for Assange’s citizenship to be fast-tracked. Astonishingly, in hindsight, this effort was designed to facilitate the creation of a diplomatic role for Assange in Ecuador’s Russian embassy in Moscow, starting in 2018 (the final stages of the plan took place throughout December 2017). That plan failed when the UK refused to accredit Assange’s diplomatic status.» 
  27. ^ a b «Julian Assange» Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine., The Centre for Investigative Journalism.
  28. ^ «Amnesty Media Awards Shortlist 2009», Amnesty.org.uk 11. juni 2009.
  29. ^ Lagan, Bernard (10. april 2010): «International man of mystery», The Sydney Morning Herald.
  30. ^ «Strobe-1.06: A super optimised TCP port surveyor», The Porting And Archive Centre for HP-UX.
  31. ^ «The World Tomorrow», Youtube-kanal RussiaToday.
  32. ^ RussiaToday (17. april 2012). «RussiaToday – Julian Assange's The World Tomorrow - Hassan Nasrallah (Episode 1)». RussiaToday – Julian Assange. RT/ YouTube. Besøkt 11. april 2019. 
  33. ^ RussiaToday (28. april 2012). «RussiaToday - Julian Assange's The World Tomorrow Slavoj Zizek & David Horowitz (Episode 2)». Besøkt 30. april 2012. 
  34. ^ McGreal, Chris (5. april 2010): «WikiLeaks reveals video showing US air crew shooting down Iraqi civilians», The Guardian.
  35. ^ Richard Guilliat (30. mai 2009): «Rudd Government blacklist hacker monitors police», The Australian.
  36. ^ a b ”Leak-o-nomy: The Economy of WikiLeaks” Arkivert 24. mai 2010 hos Wayback Machine.
  37. ^ «Inside WikiLeaks’ Leak Factory». Mother Jones (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  38. ^ Shenon, Philip (10. august 2010): «U.S. Urges Allies to Crack Down on WikiLeaks», The Daily Beast.com.
  39. ^ «Swedes Protect WikiLeaks, Hire Assange as Columnist» Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine., Mathaba.
  40. ^ Sitatet på engelsk: «You can’t publish a paper on physics without the full experimental data and results; that should be the standard in journalism»
  41. ^ «Sexbrottsmisstankarna en världsnyhet», Dagens Nyheter 21. august 2010.
  42. ^ Nick Davies (17. desember 2010). «10 days in Sweden: the full allegations against Julian Assange». The Guardian (engelsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  43. ^ a b «Internasjonal arrestordre mot Julian Assange». Aftenposten. 1. desember 2010. Besøkt 15. mars 2020. 
  44. ^ Karin Thurfjell (7. desember 2010). «Assange gripen i Storbritannien» . Svenska Dagbladet (svensk). Besøkt 15. mars 2020. 
  45. ^ Hagvaag, Einar (17. august 2012). «– Å trenge seg med makt inn i en ambassade er et helt «ekstremt» virkemiddel». Dagbladet. Besøkt 11. april 2019. 
  46. ^ «Svensk påtalemyndighet opphever arrestordren mot Julian Assange». Aftenposten. NTB. Besøkt 11. april 2019. 
  47. ^ «Julian Assange begärs häktad vid svensk domstol». Svenska Dagbladet (svensk). 20. mai 2019. Besøkt 20. mai 2019. 
  48. ^ jpz; dpa (20. mai 2019). «Schwedische Staatsanwaltschaft beantragt Haftbefehl gegen Assange». Der Spiegel (tysk). Besøkt 20. mai 2019. 
  49. ^ «Svenske myndigheter henlegger voldtektssaken mot Julian Assange». VG. Besøkt 19. november 2019. 
  50. ^ «Julian Assange pågrepet av britisk politi». ABC Nyheter. 11. april 2019. Besøkt 11. april 2019. 
  51. ^ Pérez-Peña, Richard (11. april 2019). «Julian Assange, WikiLeaks Founder, Is Arrested in London». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. april 2019. «Julian Assange, the WikiLeaks founder who released reams of secret documents that embarrassed the United States government, was arrested by the British police on Thursday at the Ecuadorean Embassy in London, where he had lived for years, after Ecuador withdrew the asylum it had granted him seven years ago.» 
  52. ^ Angelica Hagen (11. april 2019). «Julian Assange er arrestert i London». Dagbladet. Besøkt 11. april 2019. 
  53. ^ «Julian Assange dømt til fengsel». VG. Besøkt 1. mai 2019. 
  54. ^ «Julian Assange: Wikileaks co-founder jailed over bail breach». BBC News (engelsk). 1. mai 2019. Besøkt 15. mars 2020. 

Eksterne lenkerRediger