WikiLeaks

organisasjon som publiserer lekkede hemmelige dokumenter

WikiLeaks er et varslernettsted som publiserer lekkede dokumenter fra styresmakter og andre organisasjoner, og samtidig holder kildene anonyme. Det blir finansiert av private donorer, som alle er anonyme, og tar ikke imot penger fra offentlige myndigheter eller store selskaper.

WikiLeaks
Stiftet4. oktober 2006
LandAustralia
UtmerkelserJosé Couso award (2011)
Walkley Award for Most Outstanding Contribution to Journalism
Grunnlegger(e)Julian Assange
Nettstedwikileaks.org (en) (2017)

Om WikiLeaks

rediger

WikiLeaks dukket opp på Internett i januar 2007.[1] Nettstedet hevdet at det ble «grunnlagt av kinesiske dissidenter, journalister, matematikere og teknologer fra oppstartselskaper, fra USA, Taiwan, Europa, Australia og Sør-Afrika».[2] De som opprettet WikiLeaks har ikke blitt formelt identifisert.[3] Nettstedet har blitt representert i offentligheten siden januar 2007 av Julian Assange og andre. Assange beskriver seg selv som medlem av WikiLeaks' rådgiverstyre.[4] Nyhetsjournalister i avisen The Australian har kalt Assange for «grunnlegger av WikiLeaks».[5] Per juni 2009 hadde nettstedet over 1 200 registrerte frivillige[2] og listet et rådgiverstyre bestående av Assange, Phillip Adams, Wang Dan, C. J. Hinke, Ben Laurie, Tashi Namgyal Khamsitsang, Xiao Qiang, Chico Whitaker og Wang Youcai.[6] Til tross for å stå på listen, da Khamsitsang ble kontaktet av magasinet Mother Jones i 2010 hevdet han at selv om han hadde mottatt en e-post fra WikiLeaks hadde han aldri gitt sitt ja til å være rådgiver.[7]

Publisering av dokumenter om krigen i Afghanistan 25. juli 2010

rediger

Den 25. juli 2010 ga WikiLeaks 91 731 dokumenter til The Guardian, The New York Times, og Der Spiegel. Dokumentene var relatert til krigen i Afghanistan fra januar 2004 til desember 2009, og beskriver enkelthendelser som beskytning av egne soldater og angrep på sivile. Lekkasjens omfang ble av Julian Assange sammenlignet med avsløringen av The Pentagon Papers1970-tallet. Dokumentene ble offentliggjort den 25. juli 2010.[8][9][10][11]

Publiseringen av USAs diplomatmeldinger

rediger

28. november 2010 startet lekkingen av 251 287 diplomatmeldinger sendt fra USA ambassader. Nettsiden ble utsatt for et tjenestenektangrep dagen publiseringen skulle foregå,[12] men avisene El País, Le Monde, Der Spiegel og The Guardian (som videresendte dokumentene til The New York Times) publiserte artikler basert på notatene samme dag.[13]

USAs utenriksminister Hillary Clinton sa at USA fordømte lekkasjene, og at de var «et angrep på USAs utenrikspolitikk og allianser og partnerskap som sikrer global sikkerhet og økonomisk vekst.»[14] USAs forsvarsminister Robert Gates trodde ikke skadene ville bli så store etter lekkasjen: «Faktum er at regjeringer prater med USA fordi det er i deres interesse. Ikke fordi de liker oss, ikke fordi de stoler på oss og ikke fordi de tror vi kan holde på hemmeligheter. Er dette flaut? Ja. Er dette pinlig? Ja. Konsekvensene for amerikansk utenrikspolitikk? Jeg tror de er ganske beskjedne.»[15]

Wikileaks' mediestrategi ble endret fra foregående lekkasjer. Istedenfor å legge ut alle dokumentene samtidig, legger de ut et mindre antall artikler daglig, i samarbeid med forskjellige aviser lokalt over hele verden.[16] Etter tolv dager hadde de publisert 1 269 dokumenter.[17]

Opptøyene i Tunisia

rediger

I januar 2011 ble opptøyene i Tunisia forsterket etter at befolkningen ble kjent med korrupsjonsmistanker som fantes mot president Zine el-Abidine Ben Ali og hans familie. Korrupsjonsanklagene ble lekket av Wikileaks i desember 2010. Det har blitt antydet at lekkasjen var direkte årsak til at landets president ble kastet.[18]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Steven Aftergood (3. januar 2007): «Wikileaks and untraceable document disclosure» Arkivert 11. mars 2013 hos Wayback Machine.. Secrecy News (Federation of American Scientists).
  2. ^ a b «Wikileaks:About». WikiLeaks. Arkivert fra originalen den 14. mars 2008.
  3. ^ Paul Marks (13. januar 2007): «How to leak a secret and not get caught». New Scientist.
  4. ^ Agence France Press (11. januar 2007): «Chinese cyber-dissidents launch WikiLeaks, a site for whistleblowers». The Age (Melbourne).
  5. ^ Richard Guilliatt (30. mai 2009): «Rudd Government blacklist hacker monitors police». The Australian.
  6. ^ «WikiLeaks:Advisory Board». WikiLeaks.
  7. ^ «Inside WikiLeaks’ Leak Factory». Mother Jones.
  8. ^ (en) Nick Davies / David Leigh (25. juli 2010). «Afghanistan war logs: Massive leak of secret files exposes truth of occupation». The Guardian. Besøkt 28. juli 2010. 
  9. ^ (en) Alexandra Topping (25. juli 2010). «Wikileaks condemned by White House over war documents». The Guardian. Besøkt 28. juli 2010. 
  10. ^ (en) Alexandra Topping / Jo Adetunji (25. juli 2010). «Afghanistan war logs: Wikileaks founder rebuts White House criticism». The Guardian. Besøkt 28. juli 2010. 
  11. ^ (en) «Afghanistan war logs: the unvarnished picture». The Guardian. 25. juli 2010. Besøkt 28. juli 2010. 
  12. ^ (en) 28. november 2010: Wikileaks 'hacked ahead of secret US document release. BBC News.
  13. ^ (en) Paul Farhi (29. november 2010): WikiLeaks spurned New York Times, but Guardian leaked State Department cables. Washington Post.
  14. ^ Kari Tone Sperstad (29. november 2010): Hillary: - Det er ingenting modig eller lovlig med disse lekkasjene. VG.
  15. ^ (en) Josh Gerstein (30. november 2010): Gates shrugs off WikiLeaks cable dump. Politico. «"The fact is, governments deal with the United States because it's in their interest, not because they like us, not because they trust us, and not because they believe we can keep secrets." "Is this embarrassing? Yes. Is it awkward? Yes," Gates continued. "Consequences for U.S. foreign policy? I think fairly modest."»
  16. ^ (en) Nancy Scola (3. desember 2010): Julian Assange, Media Mogul. New York Magazine.
  17. ^ 10. desember 2010: @WikiLeaks. WikiLeaks på Twitter.
  18. ^ Aftenposten – Har Wikileaks veltet sin første diktator? (15.1.2011)

Eksterne lenker

rediger