Hassan Nasrallah

libanesisk politiker

Hassan Nasrallah (1960–2024) var en libanesisk politiker og aktivist som fra 1992 til sin død var leder (generalsekretær) for Hizbollah, en milits og bevegelse i Libanon. Nasrallah ble drept i et israelsk luftangrep mot Hizbollahs hovedkvarter i Dahieh ved Beirut den 27. september 2024.[6][7]

Hassan Nasrallah
Født31. aug. 1960[1][2]Rediger på Wikidata
Bourj Hammoud (Libanon)
Død27. sep. 2024[3][4][5]Rediger på Wikidata (64 år)
Haret Hreik (Libanon)
BeskjeftigelseUlama, militær leder, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Generalsekretær i Hizbollah (1992–2024) Rediger på Wikidata
Utdannet vedHawza of Najaf
EktefelleFatimah Yasin (19782024) (avslutningsårsak: personens død)
BarnMuhammad Hadi Nasrallah
Zainab Nasrallah
PartiAmal-bevegelsen (19781982)
Hizbollah (19822024) (avslutningsårsak: død)
NasjonalitetLibanon
Signatur
Hassan Nasrallahs signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Hassan Nasrallah var født og oppvokst i Stor-Beirut, i en fattig og overveiende armensk bydel tilgrensende det kristne Øst-Beirut, med åtte søsken og en far som hadde en liten grønnsakskiosk.[8] Borgerkrigen i Libanon sendte familien tilbake til de sjiittiske områder i Sør-Libanon; faren kom fra den kystnære landsbyen Bassouriyeh der. Hassan var da femten år.

Hassan Nasrallah gikk til skole i Tyr, og senere i Baalbek nordøst i landet på et lærested i ayatollah Muhammad Baqir al-Sadrs ånd. Hassans religiøse iver førte ham så til det viktigste sjiamuslimske lærestedet, Al-Najaf, i Irak.[8]

Amal, så Hizbollah

rediger

Da Saddam Hussein utviste ham fra Irak i 1978, dro han tilbake til Sør-Libanon for å slåss mot israelerne.[8] Han var først kommandant i den sjiamuslimske Amal-militsen, deretter sluttet han seg til Hizbollah i 1982.[8]

Da Hizbollah-leder Abbas Moussawi ble drept av et israelsk luftangrep i Sør-Libanon i 1992, overtok Nasrallah som leder.[8]

Nasrallah bar en svart turban og ble titulert sayyid, noe som skulle forsøke å vise at han var etterkommer av profeten Muhammed og hans familie.[8] Etternavnet hans betyr «Allahs seier», og han var en islamsk geistlig med tittelen hojatolislam.[8]

En av hans politiske «genistreker» var at han klarte å framstå som en libanesisk nasjonalist.[8] Han dannet motstandsgrupper som også har kristne og drusere i sine rekker, og ved flere anledninger satte han inn Hizbollahs sosialapparat for å hjelpe kristne og andre religiøse grupper i landet.[8]

Han hadde et nært forhold til det sjiamuslimske presteskapet i Iran.[8] Nasrallah beskrev Hizbollahs krig mot Israel i 2006 som en strategisk og historisk seier for organisasjonen.[9]

Hans eldste sønn ble drept i kamp med israelerne i 1997. Kort etter sønnens død holdt han en tale i Beirut, der han uttalte at han nå kunne «se andre foreldre som har mistet sine barn, i øynene».[8]

I februar 2024 bad Hassan Nasrallah om at Hizbollah-medlemmer skulle holde seg unna mobiltelefoner og gå over til personsøkere. Dette begrunnet han med at israelerne skulle ha brutt seg inn i organisasjonens telefoni. Hizbollah anskaffet så personsøkere av den nye typen Golf Apollo AR-924, en modell som nylig var blitt importert til Libanon. Da disse så eksploderte omtrent samtidig den 17. september samme år, ble et antall drept og over 2 500 såret, for det meste Hezbollah-folk men også noen andre. Dagen etter fulgte lignende eksplosjoner, da fortrinnsvis av walkie-talkier.

Nasrallahs død

rediger

Få dager etter begynte israelske artilleri- og flyangrep mot mål forskjellige steder i Libanon. Israels forsvar hadde etterretning som muliggjorde treffsikkerhet mot steder Hizbollah-ledere var.[trenger referanse] Den 27. september ble Hassan Nasrallah drept i et israelsk bombeangrep mot et boligkompleks i Beirut, der Hizbollah angivelig hadde en kommandosentral under boligblokker i nabolaget Haret Hreik i Dahieh i Beiruts sørlige rand. Flere boligblokker raste sammen i angrepet, og helsedepartementet i Beirut meldte om at minst 105 mennesker ble drept.[10]

Israels forsvar sa etterpå at man visste at det pågikk en militært koordineringsmøte der da angrepet fant sted, og navngav at blant de drepte var også Ali Karaki, sjefen for Hizbollahs styrker i de libanesiske sørområdene tilgrensende Israel, den iranske brigadegeneral Abbas Nilforoushan, og Nasrallahs datter Zainab.[trenger referanse]

I Iran har det åpnet seg sprekker i den iranske regjering om hvordan de skal svare på Nasrallahs drap. Ayatollah Khamenei signaliserte at det ville være Hizbollah, ikke Iran, som ville lede ethvert svar til Israel.[11]

To høytstående israelske forsvarstjenestemenn fortalte The New York Times at mer enn 80 bomber ble sluppet for å drepe Nasrallah. En analyse fra NYT viste at angrepet ødela minst fire leilighetsbygg.[12]

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hassan-Nasrallah, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025756, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «IDF says Hezbollah leader Hassan Nasrallah was killed in Beirut strike», verkets språk engelsk, utgitt 28. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «جيش الاحتلال الإسرائيلي يعلن اغتيال حسن نصر الله», utgitt 28. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «A Hezbollah megerősítette, hogy az izraeli hadsereg támadásában meghalt a vezetőjük», utgitt 28. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mjaaland, Ola (28. september 2024). «Massive angrep mot Beirut i natt». NRK. Besøkt 28. september 2024. 
  7. ^ Diamond, Mick Krever, Sarah El Sirgany, Eyad Kourdi, Mostafa Salem, Jeremy (28. september 2024). «Israel killed Hezbollah leader Hassan Nasrallah in Beirut strike, group confirms». CNN (på engelsk). Besøkt 28. september 2024. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k Dagbladet - Allahs seierherre (11.8.2006)
  9. ^ Dagbladet - En historisk seier for Hizbollah (14.8.2006)
  10. ^ Haaland, Tora Carlsen (30. september 2024). «Hizbollah: – Vi er klare om Israel angrip på bakken». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 30. september 2024. 
  11. ^ The Times of Israel (28. september 2024). «Rushing to secure location, Khamenei vows to avenge Nasrallah, sets 5 days of mourning». Besøkt 30. september 2024. 
  12. ^ Bergman, Ronen; Kingsley, Patrick (28. september 2024). «Israel Tracked Nasrallah for Months Before Assassination, Officials Say». The New York Times. 

Eksterne lenker

rediger