Åpne hovedmenyen
Julia Kristeva
Julia Kristeva à Paris en 2008.jpg
Født24. juni 1941 (78 år)
Sliven
Utdannet ved Universitetet i Sofia, Université Paris-VIII (–1973)
Doktorgradsveileder Lucien Goldmann
Beskjeftigelse Skribent, psykoanalytiker, feminist
Nasjonalitet Frankrike, Bulgaria
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Comité des intellectuels pour l'Europe des libertés (1978–), British Academy
Utmerkelse
13 oppføringer
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden, Holbergprisen (2004), Hannah Arendt-prisen, kommandør av Æreslegionen, Æresdoktorat ved Haifa-universitetet, æresdoktor ved Harvard University, æresdoktor ved Université libre de Bruxelles, æresdoktor ved Universitetet i Toronto, ridder av Ordre des Arts et des Lettres, Saint-Simon Award (2017), Doctor honoris causa of Sofia University, Honorary Doctorate of University of Buenos Aires, æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Fagområdelingvistikk, psykoanalyse

Julia Kristeva (bulgarsk Юлия Кръстева; født 24. juli 1941 i Sliven i Bulgaria) er en bulgarsk-født fransk psykoanalytiker, filosof, feminist og forfatter.

Mens hun studerte for en doktorgrad i hjemlandet, fikk hun et studiestipend til Frankrike og reiste dit i desember 1965. I 1967 giftet hun seg med forfatteren Philippe Sollers. I tiden under sitt doktorgradsstudium, var hun en del av kretsen rundt tidsskriftet Tel Quel.

Etter doktoravhandlingen La Révolution du langage poétique (1974) utdannet hun seg igjen, denne gangen innen psykoanalyse. Hun har vært professor i lingvistikk og er i dag direktør for Institutt for tekst- og dokumentsvitenskap ved Paris’ sjuende universitet.

Hun har utgitt over tyve bøker, blant annet Soleil noir som også finnes i norsk oversettelse. I 2004 mottok hun Holbergprisen. Kristeva har også høstet kritikk, blant annet fra den amerikanske professoren Alan Sokal, som mener hun produserer mange ord uten særlig substans.[trenger referanse] Sterk kritikk fikk hun også fra den kjente norske samfunnsforskeren Jon Elster, som omtalte henne som «en notorisk fransk sjarlatan» og mente at forskningen hennes kom i kategorien tull.[trenger referanse] Elster omtalte tildelingen av Holbergprisen til Kristeva som «skandaløs».[1]

I 2018 påstod bulgarske sikkerhetskilder at Kristeva ble vervet av den bulgarske sikkerhetstjenesten som informant i 1971.[2] Hun nektet for å ha samarbeidet med dem, ved å kalle påstandene «usanne og groteske».[3][4]

Innhold

ÆresbevisningerRediger

BøkerRediger

Essays om lingvistikk og litteraturRediger

  • Le Langage, cet inconnu. Une initiation à la linguistique, SGPP, 1969 (utgitt under pseudonymet Julia Joyaux ; gjenutgivelse Seuil, 1981)
  • Semeiotikê. Recherches pour une sémanalyse, Seuil, 1969
  • Le Texte du roman. Approche sémiologique d’une structure discursive transformationnelle, La Haye, Mouton, 1970
  • La Traversée des signes (i samarbeid), Seuil, 1975
  • Polylogue, Seuil, 1977
  • La Révolution du langage poétique. L'avant-garde à la fin du mal, Lautréamont et Mallarmé, 1985
  • Le Temps sensible. Proust et l'expérience littéraire, Gallimard, 1994, gjenutgivelse Folio Essais, 2000

Andre essaysRediger

  • Des Chinoises, Éditions des femmes, 1974[7] ; gjenutgivelse Pauvert, 2001
  • Folle Vérité (ouvrage collectif), 1979
  • Pouvoirs de l'horreur. Essai sur l'abjection, Seuil, 1980
  • Histoires d'amour, Éditions Denoël, 1983
  • Au commencement était l'amour. Psychanalyse et foi, Hachette, 1985
  • Soleil noir. Dépression et mélancolie, Gallimard, 1987
  • Le Génie féminin, Paris, gjenutgivelse Gallimard
  • Au risque de la pensée, Éditions de l'Aube, 2001
  • Cet incroyable besoin de croire, Paris, Bayard, 2007
  • Du mariage considéré comme un des beaux-arts, sammen med Philippe Sollers, Fayard, 2015
  • Je me voyage. Mémoires, intervjuer sammen med Samuel Dock, Paris, Fayard, 2016
  • Beauvoir présente, Fayard, 2016 ISBN 978-2-8185-0419-2

RomanerRediger

  • Les Samouraïs, 1990
  • Le Vieil Homme et les loups, 1991
  • Possessions, 1996
  • Meurtre à Byzance, 2004
  • Thérèse mon amour, récit, Fayard, 2008
  • L'Horloge enchantée, Fayard, 2015

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1517411.ece?service=print
  2. ^ Reuters (28. mars 2018). «Julia Kristeva was communist secret agent, Bulgaria claims». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. desember 2018. 
  3. ^ «Bulgarian-born writer Julia Kristeva denies was communist-era agent». Reuters (engelsk). 29. mars 2018. Besøkt 7. desember 2018. 
  4. ^ Radisch, Von Georg Blume und Iris. «Julia Kristeva: Die Wahrheit der Akten». ZEIT ONLINE (tysk). Besøkt 7. desember 2018. 
  5. ^ «IULM, laurea honoris causa  a Julia Kristeva - Affaritaliani.it». www.affaritaliani.it. Besøkt 7. desember 2018. 
  6. ^ «Laurea honoris causa a Julia Kristeva, con lectio magistralis». mentelocale.it (italiensk). 6. desember 2018. Besøkt 7. desember 2018. 
  7. ^ https://www.desfemmes.fr/essai/des-chinoises/. 

Eksterne lenkerRediger