Wikipedia

Julia Kristeva

Julia Kristeva (bulgarsk: Юлия Кръстева; født 24. juli 1941 i Sliven i Bulgaria) er en bulgarsk-født fransk psykoanalytiker, filosof, feminist og forfatter.

Julia Kristeva
Født24. juni 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Sliven (kongeriket Bulgaria)
BeskjeftigelseSkribent, psykoanalytiker, universitetslærer, sosiolog, filosof, litteraturkritiker, romanforfatter, lingvist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Sofia
Université Paris-VIII (–1973) (akademisk grad: Doktorgrad)[5]
Doktorgrads-
veileder		Lucien Goldmann
EktefellePhilippe Sollers[6]
NasjonalitetFrankrike
Bulgaria
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Comité des intellectuels pour l'Europe des libertés (1978–)
British Academy
Institut universitaire de France
Utmerkelser
18 oppføringer
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2011)[7]
Holbergprisen (2004)
Hannah Arendt-prisen (2006)[8]
Kommandør av Æreslegionen
Æresdoktor ved Haifa-universitetet
Æresdoktor ved Harvard University
Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles
Æresdoktor ved Universitetet i Toronto
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (1987)
Saint-Simon Award (2017)
Honorary doctor of Sofia University
Honorary Doctorate of University of Buenos Aires
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Storoffiser av Æreslegionen (2019)
Æresdoktor ved Universität Bayreuth
The VIZE 97 Prize (2008)
Ridder av Æreslegionen (1996)[9]
Offiser av Æreslegionen (2008)
ArbeidsstedUniversité Paris-Diderot
Columbia University[6]
FagfeltLingvistikk, psykoanalyse
Doktorgrads-
studenter
18 oppføringer
Antoine Compagnon
Bernard Lamizet
Frédéric Boyer
Marcelo Villena Alvarado[10]
Simon Harel[11]
Geetha Ganapathy-Doré[12]
Évelyne Grossman[13]
François Jost[14]
Philippe Alméras
Mónica Zapata[15][16]
Christophe Bident[17][18]
Dana Rudelic-Fernandez[19][20]
Éric Benoit[21][22]
Alckmar Luiz dos Santos[23][24]
Dominique Ducard[25][26]
Nikolaj Lubecker[27][28]
Ilai Rowner[29][30]
Chantal Thomas
Kjent forPowers of Horror
Cet incroyable besoin de croire
Julia Kristeva på Commons

Mens hun studerte for en doktorgrad i hjemlandet, fikk hun et studiestipend til Frankrike og reiste dit i desember 1965. I 1967 giftet hun seg med forfatteren Philippe Sollers. I tiden under sitt doktorgradsstudium, var hun en del av kretsen rundt tidsskriftet Tel Quel.

Etter doktoravhandlingen La Révolution du langage poétique (1974) utdannet hun seg igjen, denne gangen innen psykoanalyse. Hun har vært professor i lingvistikk og er i dag direktør for Institutt for tekst- og dokumentsvitenskap ved Paris’ sjuende universitet.

Hun har utgitt over tyve bøker, blant annet Soleil noir som også finnes i norsk oversettelse. I 2004 mottok hun Holbergprisen.

I 2018 påstod bulgarske sikkerhetskilder at Kristeva ble vervet av den bulgarske sikkerhetstjenesten som informant i 1971.[31] Hun nektet for å ha samarbeidet med dem, ved å kalle påstandene «usanne og groteske».[32][33]

I 2020 ble hun forfremmet til storoffiser av Æreslegionen.[34]

Æresbevisninger rediger

Bøker rediger

Essays om lingvistikk og litteratur rediger

  • Le Langage, cet inconnu. Une initiation à la linguistique, SGPP, 1969 (utgitt under pseudonymet Julia Joyaux ; gjenutgivelse Seuil, 1981)
  • Semeiotikê. Recherches pour une sémanalyse, Seuil, 1969
  • Le Texte du roman. Approche sémiologique d’une structure discursive transformationnelle, La Haye, Mouton, 1970
  • La Traversée des signes (i samarbeid), Seuil, 1975
  • Polylogue, Seuil, 1977
  • La Révolution du langage poétique. L'avant-garde à la fin du mal, Lautréamont et Mallarmé, 1985
  • Le Temps sensible. Proust et l'expérience littéraire, Gallimard, 1994, gjenutgivelse Folio Essais, 2000

Andre essays rediger

  • Des Chinoises, Éditions des femmes, 1974[37] ; gjenutgivelse Pauvert, 2001
  • Folle Vérité (ouvrage collectif), 1979
  • Pouvoirs de l'horreur. Essai sur l'abjection, Seuil, 1980
  • Histoires d'amour, Éditions Denoël, 1983
  • Au commencement était l'amour. Psychanalyse et foi, Hachette, 1985
  • Soleil noir. Dépression et mélancolie, Gallimard, 1987
  • Le Génie féminin, Paris, gjenutgivelse Gallimard
  • Au risque de la pensée, Éditions de l'Aube, 2001
  • Cet incroyable besoin de croire, Paris, Bayard, 2007
  • Du mariage considéré comme un des beaux-arts, sammen med Philippe Sollers, Fayard, 2015
  • Je me voyage. Mémoires, intervjuer sammen med Samuel Dock, Paris, Fayard, 2016
  • Beauvoir présente, Fayard, 2016 ISBN 978-2-8185-0419-2

Romaner rediger

  • Les Samouraïs, 1990
  • Le Vieil Homme et les loups, 1991
  • Possessions, 1996
  • Meurtre à Byzance, 2004
  • Thérèse mon amour, récit, Fayard, 2008
  • L'Horloge enchantée, Fayard, 2015

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julia-Kristeva, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, «Julia Kristeva», SNAC Ark-ID w6q83js5[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 67569[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 22206[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 05406581X[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Alan Riding, «Correcting Her Idea of Politically Correct», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 14. juli 2001[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NOR PREX1110746D[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.boell.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ NOR PREX9612816D[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 146269918[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ FCT, Theses.fr person ID 1986PA070063[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ FCT, Theses.fr person ID 1987PA070021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 011686251[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 006510620[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 337929[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 250524[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 295705[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 299515[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 332909[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 389495[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 208109[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 235842[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ Reuters (28. mars 2018). «Julia Kristeva was communist secret agent, Bulgaria claims». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. desember 2018. 
  32. ^ «Bulgarian-born writer Julia Kristeva denies was communist-era agent». Reuters (engelsk). 29. mars 2018. Besøkt 7. desember 2018. 
  33. ^ Radisch, Von Georg Blume und Iris. «Julia Kristeva: Die Wahrheit der Akten». ZEIT ONLINE (tysk). Besøkt 7. desember 2018. 
  34. ^ «Décret du 31 décembre 2019 portant élévation aux dignités de grand'croix et de grand officier dans l'ordre national de la Légion d'honneur». Journal officiel de la République française. 1. januar 2020. Besøkt 1. januar 2020. 
  35. ^ «IULM, laurea honoris causa  a Julia Kristeva - Affaritaliani.it». www.affaritaliani.it. Besøkt 7. desember 2018. 
  36. ^ «Laurea honoris causa a Julia Kristeva, con lectio magistralis». mentelocale.it (italiensk). 6. desember 2018. Arkivert fra originalen 7. desember 2018. Besøkt 7. desember 2018. 
  37. ^ https://www.desfemmes.fr/essai/des-chinoises/. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julia_Kristeva&oldid=24223913»