Hjerkinn skytefelt

Hjerkinn skytefelt var et øvingsområde for det norske forvaret der bruk av ulike militære våpen ble testet ut.

Snøhetta og Hjerkinn skytefelt i 1999 med en kamuflert selvdrevet haubits av typen M109 og en ammunisjonsvogn av typen M548.

Skytefeltet lå på Dovrefjell og ble opprettet i 1923, først med kavaleriskyting på et mindre område. Feltet ble siden utvidet flere ganger og omfattet til slutt 165 km². Det har hovedsakelig vært et felt for infanteri, artilleri og kavaleri, men også Luftforsvaret har brukt flybomber, raketter og maskinkanon-ammunisjon her.

Nedleggelse

Skytefeltet ble vedtatt nedlagt i 1999, samtidig som Stortinget vedtok å etablere nytt skytefelt på Rena (Regionfelt Østlandet). Hjerkinn skytefelt skulle deretter restaureres for sivil arealbruk. Dette var et ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell. Området ble sist brukt som skytefelt i 2008 da et F-16 slapp den siste bomben der.

Tilbakeføring til naturen

En fjernstyrt dumper i drift under rydding av skytefeltet i 2013.

Tilbakeføringen til sivil bruk ble gjennomført av Forsvarsbygg og var den største natur-restaureringen som hittil hadde blitt gjennomført i Norge. I 2002 ble de første veistubbene fjernet, som et pilotprosjekt. Hovedarbeidet startet i 2006 og ble fullført i 2020.

Som en del av tilbakeføringen fjernet man veier, bygg, målområder, standplasser, målbaner og andre fysiske spor etter øvingsvirksomheten til Forsvaret gjennom over åtti år. Av hensyn til sikkerheten foregikk mye av dette med fjernstyrte gravemaskiner og dumpere.

Blant militære anlegg som ble fjernet, var en prøve- og forsøksslette for Artilleriet og Luftforsvaret på 240 dekar, to store angrepsfelt for Kavaleriet og flere titalls kilometer med veg.

Områdene ligger mellom 1 100 og 1 200 moh.

Metoder

Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES) har ansvar for selve eksplosivryddingen.

Tilnærmet hele feltet er ryddet minst to ganger, og mange steder er det ryddet tre, fire og fem ganger. Hovedmetoden var militær manngard, fulgt av eksplosiveksperter, som rydder overflatene over hele feltet. Langs mindre begrensede områder, for eksempler veger og vegskuldre gjøres teknisk søk. Det skal også søkes i noen elver/bekker i tilknytning til enkelte anlegg.

I flere ryddesesonger fikk Forsvarsbygg også støtte fra spesialtrente skytefelthunder fra Forsvaret, samt minedykkere til å lete i elver. GPS og digitale løsninger er brukt for å dokumentere oppryddingen.

Ryddingen med manngard ble iverksatt hver sommer frem til og med 2020.

Naturrestaurering

Forsvarsbygg brukte Norsk institutt for naturforskning som fagkonsulent og samarbeidsparter på restaureringen av terreng og vegetasjon.

Deres fokus har vært å bruke gjenværende, eller tidligere fjernet original vegetasjon, til å støtte og bygge opp den nye vegetasjonen.

Det er blant annet brukt vegetasjonstuer fra vegkanter, som har blitt plantet på nytt oppå den tidligere vegen. Dette fungerer som kunstige øyer for flygende frø, og hjelper til med å danne ny vegetasjon.

Markering

Avslutningen av tilbakeføringen til naturen ble markert 16. september 2020 på Viewpoint Snøhetta. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen overleverte det tidligere skytefeltet til miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn.

Nasjonalpark

Turisthytta Snøheim ble bygget av Den Norske Turistforening i 1952 og var i Forsvarets eie som en del av skytefeltet fra 1959 før den igjen ble overdratt DNT i 2007.

I april 2018 vedtok Regjeringen formelt å verne det tidligere skytefeltet og innlemme det i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

Nasjonalparken ble da utvidet med ca. 131 km2 og et nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern på ca. 45,6 km2 ble opprettet. Vernet innebærer også grensejusteringer for Fokstugu landskapsvernområde. Samlet innebar verneforslaget nytt vern av ca. 175 km2 i Dovre og Lesja kommuner og Innlandet fylke.

Formålet med vernet er særlig å bidra til å bevare et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem der arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn har en nøkkelrolle.

Blindgjengere

Ifølge Forsvaret befant det seg over 50 000 blindgjengere i området i 2001. Enkelte kritikere av naturrestaureringsprosjektet har hevdet at blindgjengere vil bli liggende lenge etter tilbakeføringen i 2020. Forskere ved Meteorologisk institutt og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo leverte en rapport om løsavleiringer og permafrost i Hjerkinn skytefelt i 2002. I denne ble det konkluderte med at det i middels og meget telefarlig jord ville blindgjengerne som i 2002 lå på 0,2 meters dyp, litt etter litt fryse opp til overflaten i løpet av 10 til 40 år.

Forsvaret har selv hevdet at det alltid vil være en risiko med gjenliggende blindgjengere på et så stort område hvor det er skutt skarpt i generasjoner. Men de mener risikoen for å treffe på noe av det blir liten. Sannsynlighetsberegning gjort av Forsvarets forskningsinstitutt viste at sannsynligheten for at en turgåer skulle kunne passere et gjenværende objekt på mindre enn 1 meters avstand i 2021 vil være mellom 0,4 og 1,2 prosent.

Statistikk

• 15 000 vernepliktige fra Forsvaret har gått manngard, identifisert blindgjengere, plukket metallrester og søppel.
• Veger og anlegg er fjernet på et areal tilsvarende 5 200 dekar.
• 47 000 vierplanter er plantet ut.
• 100 dekar er tilsådd med stedegent Hjerkinn-frø.
• Arealet med villmarksnatur i Norge (mer enn tre kilometer fra vei) er økt med 4 760 hektar etter ryddejobben på Hjerkinn.
• Den restaurerte naturen vil ta opp karbon tilsvarende forbruket til de 1 100 husstandene på Dovre.

Totalt siden 2006, og inkludert 2020, er det totalt fjernet eller håndtert:

• 4 666 blindgjengere > 20 mm
• 14 321 blindgjengere ≤ 20 mm
• 550 tonn metallavfall
• 430 m3 treavfall
• 145 m3 restavall

Eksterne lenker

• Forsvarsbygg Hjerkinn