Hjerkinn skytefelt

Koordinater: 62°15′02″N 9°27′57″Ø

Hjerkinn skytefelt – nå nedlagt. Bildet er tatt i 1999.

Hjerkinn skytefelt var et øvingsområde for det norske forvaret der det ble testet ut bruk av ulike militære våpen.

Skytefeltet lå på Dovrefjell og ble opprettet i 1923, først med kavaleriskyting på et mindre område. Feltet ble siden utvidet flere ganger og omfattet til slutt 165 km². Det har hovedsakelig vært et felt for infanteri, artilleri og kavaleri, men også Luftforsvaret har brukt flybomber, raketter og maskinkanon-ammunisjon her.

NedleggelseRediger

Skytefeltet ble vedtatt nedlagt i 1999, samtidig som Stortinget vedtok å etablere nytt skytefelt på Rena (Regionfelt Østlandet). Hjerkinn skytefelt skulle deretter restaureres for sivilt arealbruk. Dette var et ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell. Området ble sist brukt som skytefelt i 2008.[1][2]

Tilbakeføring til naturenRediger

Tilbakeføringen til sivilt bruk gjennomføres i regi av Forsvarsbygg og er den største natur-restaurering som hittil har blitt gjennomført i Norge. Arbeidet startet i 2006 og blir fullført i 2020.

Som en del av tilbakeføringen fjernet man veier, bygg, målområder, standplasser, målbaner og andre fysiske spor etter øvingsvirksomheten til Forsvaret gjennom over åtti år. Av hensyn til sikkerheten foregikk mye av dette med fjernstyrte gravemaskiner og dumpere.[3]

Blant militære anlegg som er fjernet, er en prøve- og forsøksslette for Artilleriet og Luftforsvaret på 240 dekar, to store angrepsfelt for Kavaleriet og flere titalls kilometer med veg. Områdene, som ligger 1 100–1 200 moh., restaureres og revegeteres.[4]

MetoderRediger

Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES) har ansvar for selve eksplosivryddingen.

Tilnærmet hele feltet er ryddet minst to ganger, og mange steder er det ryddet både tre og fire ganger. Hovedmetoden er militær manngard, fulgt av eksplosiveksperter, som gjør overflaterydding over hele feltet. Langs mindre begrensede områder, for eksempler veger og vegskuldre gjøres teknisk søk. Det skal også søkes i noen elver/bekker i tilknytning til enkelte anlegg.

Forsvarsbygg fikk også i flere ryddesesonger støtte fra spesialtrente skytefelthunder fra Forsvaret. GPS og digitale løsninger er brukt for å dokumentere oppryddingen.

Ryddingen med manngard blir iverksatt hver sommer frem til og med 2020.[5]

NaturrestaureringRediger

Forsvarsbygg bruker Norsk institutt for naturforskning som fagkonsulent og samarbeidsparter på restaureringen av terreng og vegetasjon.[6]

Deres fokus har vært på å bruke gjenværende, eller tidligere fjernet original vegetasjon, til å støtte og bygge opp den nye vegetasjonen.[7]

Det er blant annet brukt vegetasjonstuer fra vegkanter, som har blitt plantet på nytt oppå den tidligere vegen. Dette fungerer som kunstige øyer for flygende frø, og hjelper til med å danne ny vegetasjon.[8]

NasjonalparkRediger

I april 2018 vedtok Regjeringen formelt å verne det tidligere skytefeltet og innlemme det i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

Nasjonalparken ble da utvidet med ca. 131 km2 og et nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern på ca. 45,6 km2 ble opprettet. Vernet innebærer også grensejusteringer for Fokstugu landskapsvernområde. Samlet innebærerte verneforslaget nytt vern av ca. 175 km2 i Dovre og Lesja kommuner og Innlandet fylke.

Formålet med vernet er særlig å bidra til å bevare et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem der arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn har en nøkkelrolle.[9] [10]

BlindgjengereRediger

Ifølge forsvaret så befant det seg over 50 000 blindgjengere i området i 2001.[11] Enkelte kritikere av naturrestaureringsprosjektet har hevdet at blindgjengere vil bli liggende lenge etter den planlagte tilbakeføringen i 2020. Forskere ved Meteorologisk institutt og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo leverte en rapport om løsavleiringer og permafrost i Hjerkinn skytefelt i 2002. I denne ble det konkluderte med at det i middels og meget telefarlig jord ville blindgjengerne som i dag (2002) ligger på 0,2 meters dyp litt etter litt fryse opp til overflaten i løpet av en tidsperiode på 10 til 40 år.[11]

Forsvaret har selv hevdet at det alltid vil være en risiko med gjenliggende blindgjengere på et så stort område hvor det er skutt skarpt gjennom generasjoner. Men de mener risikoen for å treffe på noe av det blir liten.[12] Sannsynlighetsberegning gjort av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), viste at sannsynligheten for at en turgåer skulle kunne passere et gjenværende objekt på mindre enn 1 meters avstand i 2021 vil være mellom 0,4 til 1,2 prosent. [13]

StatistikkRediger

  • 15 000 vernepliktige fra Forsvaret har gått manngard, identifisert blindgjengere, plukket metallrester og søppel.
  • Veger og anlegg er fjernet på et areal tilsvarende 5 200 dekar.
  • 47 000 vierplanter er plantet ut.
  • 100 dekar er tilsådd med stedegent Hjerkinn-frø.[14]

Totalt siden 2006, og inkludert 2020, er det totalt fjernet eller håndtert:

  • 4 666 blindgjengere > 20 mm
  • 14 321 blindgjengere ≤ 20 mm
  • 540,5 tonn metallavfall
  • 430 m3 treavfall
  • 145 m3 restavall[15][16]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger