Åpne hovedmenyen
M109A6 Paladin
M109A6 Paladin UTARNG 2004 firing.jpg
TypeMiddelstung felthaubits
Mannskap6
Tekniske data
Lengde9 120 mm
Bredde3 150 mm
Høyde3 240 mm
Toppfart56 km/t
MotorDetroit Diesel Motors 8V-71T
Motoreffekt302 kW 405 hk
Drivverkbelter
Hjulopphengtorsjonsstenger
Vekt28 753 kg
Rekkevidde405 km
Hovedbestykning
LøpM284
LøpslengdeL/39
Kaliber155 mm
LukkemekanismeM109: Skruemekanisme
M109A3G: Kilemekanisme
SkuddtaktMaks 3–4 granater i minuttet
Effektiv rekkevidde24,7 km, 30 km m/base-bleed
Annet
Annen bestykning1 × 12,7 mm M2 mitraljøse
Spansk M109A5 under en øvelse

M109 er en amerikanskprodusert selvdreven haubits i 155 mm kaliber. Den ble for første gang tatt i bruk tidlig i 1960-årene og etter dette har den blitt kontinuerlig oppgradert. Mange land bruker M109.

Innhold

BakgrunnRediger

Utviklingen av M109 begynte i 1952 da den amerikanske hæren ba om en ny selvdreven haubitser for å erstatte M44 selvdreven haubitser. Til å begynne med ville man bruke en 156 mm haubitser, men for å holde bestykningen NATO-kompatibel bestemte man seg i 1956 for å benytte en 155 mm haubitser. I 1959 var den første prototypen ferdig, under betegnelsen T196. En del problemer måtte fremdeles utbedres, og samtidig bestemte hæren seg for at kjøretøyet skulle utstyres med en dieselmotor for bedre rekkevidde, noe som førte til en ny prototype med betegnelsen T196E1. Denne ble akseptert i 1961 og satt i begrenset produksjon fra oktober 1962. I 1963 ble den standardisert som M109 og i juni samme år ble de første haubitserne tatt i bruk av den amerikanske hæren.

VarianterRediger

  • M109 – Første produksjonsvariant utstyrt med en 155 mm M126 haubitser.
  • M109A1 – Oppgradert variant produsert fra 1972. Forbedringer besto blant annet av et lengre løp som gav bedre rekkevidde for haubitseren.
  • M109A2 – Ytterligere oppgradert variant produsert fra 1978. Bedre ammunisjonskapasitet og andre forbedringer.
  • M109A3 – Betegnelse på M109A1 ombygd til M109A2 standard.
  • M109A4 – I produksjon fra 1990 med beskyttelse mot ABC-våpen som standard.
  • M109A5 – Betegnelse på tidligere varianter oppgradert til M109A4 standard.
  • M109A6 Paladin – Omfattende modernisering av M109 satt i produksjon fra 1992. Skrog og chassis er uendret, men M109A6 er utstyrt med et helt nytt og større tårn. Ny M284 L/39 haubitser og nytt ildkontrollsystem med blant annet GPS. Tatt i bruk av den amerikanske hæren fra 1993.
  • M109A7, tidligere kjent under betegnelsen «M109A6 Paladin Integrated Management (PIM)» er en kandidat til å erstatte M109A6 Paladin i USA. Man starter med oppgradering av noen A6 i 2015, før man tar stilling til om den skal settes inn i fullskalaproduksjon i 2017.[1][2] Denne varianten deler komponenter som motor, overføring og belter med M2 Bradley, og har støtte for bl.a. nettverksbaserte systemer.

NorgeRediger

Norge anskaffet 126 M109A3G fra Tyskland i 1969 som en erstatning for den tauede M114. Iløpet av siste halvdel av 1980-tallet ble disse oppgradert til M109A3GN og fikk blant annet nytt og lengre løp (L/39). Rundt 2007 ble 16 av disse videre oppgradert med blant annet ny interkom og nytt navigasjons- og posisjoneringssystem.[3] Disse vognene har betegnelsen M109A3GNM, og tolv av disse er i daglig drift i Norge i dag,[når?] fordelt på 3 artilleribatterier. Forsvaret oppgir prisen på vognene til 13,6 millioner 1996-kroner.[4]

Utskiftning av M109 i NorgeRediger

Innen 2020 skal Forsvaret ha rullet ut 24 nye artilleriskyts av typen K9 Thunder.

Utdypende artikkel: Det norske forsvarets utskifting av M109

Antall M109 i NorgeRediger

Forsvaret disponerer fra 2006 14 M109NM Artilleriskyts. Forsvaret fikk 45 millioner kroner (2006- dags dato) for vedlikehold av skytsene.[5]

Skytsene skal med mer eller mindre byttes ut med 24 nye enheter. (se "Utskiftning av M109 i Norge").

ReferanserRediger

  1. ^ BAE Systems could obtain new contract from U.S. Army for M109A7 155m self-propelled howitzer - Armyrecognition.com, 26 October 2013
  2. ^ New Paladin to Enter Low-Rate Production - Defensenews.com, 21 October 2013
  3. ^ «Gammelt skyts treffer blink». Forsvarets forum. 21. november 2006. Arkivert fra originalen 21. mai 2016. Besøkt 24. juni 2014. 
  4. ^ Forsvaret i tall Arkivert 21. mai 2006 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2017. Besøkt 6. februar 2017. 

BibliografiRediger

  • Chris Bishop, red. (1999). «M109 155-mm Self-Propelled Howitzer». The Directory of Modern Military Weapons. London: Greenwich Editions. s. 123. ISBN 0-86288-237-0. 
  • Jack Livesey (2006). «M109 155mm Self-Propelled Gun». The Illustrated Guide to Armoured Fighting Vehicles of the World. London: Hermes House. s. 212-213. ISBN 1-84477-944-0. 

Eksterne lenkerRediger